JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik. Hun er en av over 10.000 som er uføre på grunn av yrkesskade.

I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik. Hun er en av over 10.000 som er uføre på grunn av yrkesskade.

Per Flakstad

Yrkesskade

Anita kan ikke huske en eneste dag de siste 16 årene uten smerter

Først i fjor fikk hun godkjent 50 prosent yrkesskade og millionerstatning. Hun er forbannet over å bli mistrodd av Nav.



05.06.2022
06:00
30.06.2022 11:15

per.flakstad@fagbladet.no

I april 2006 er Anita Vedvik fra Høyanger 35 år. Hun jobber på demensavdelingen ved et splitter nytt sykehjem.

Sammen med en kollega skal hun bruke en Sara-lift og heise en beboer over i senga. Mens de holder på kollapser drivverket i liften.

Sveiva som Anita styrer gir henne et hardt rykk, men hun klarer å berge den ganske tunge beboeren over i senga samtidig som armen, skulderen og nakken får en solid trøkk.

Avslag på yrkesskade

Dagen etter måtte mannen hennes kle på henne og kjøre henne til lege.

Siden har hun levd med smerter, søvnløshet og en høyrearm som i perioder har vært helt uten kraft på grunn av nakkeskaden hun pådro seg.

Allerede i juni samme år fikk hun skaden godkjent som yrkesskade, og hun forteller selv at så lenge hun hadde kontakt med det lokale Nav-kontoret fungerte systemet bra.

Hun forsøkte å jobbe i årene etterpå, men var helt eller delvis sykmeldt i lange perioder. Til slutt fikk hun den nedslående meldingen fra legen om at hun måtte se på skaden som varig, og at skaden hadde stabilisert seg på et dårligere nivå. Dermed ble det aktuelt å søke om uføretrygd.

Det fikk hun i 2016, men da hadde saken hennes blitt løftet oppover i Nav-systemet, og der ble kravet om yrkesskadefordel avslått.

Aktuelt: Nye regler for AAP fra 1. juli

Redusert til et navn og personnummer

– Det var da marerittet mitt egentlig startet. Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer som ble sendt landet rundt i ulike Nav-systemer og vurdert av Nav-leger som knapt virket å ha lest papirene mine, forteller hun.

– I 16 år har jeg følt meg helt nederst på rangstigen. Livet mitt har vært en lang rekke nedturer med klager og avslag, nye klager og nye avslag – hele tiden basert på Nav-engasjerte leger som overprøver vurderingene fra min egen fastlege og andre spesialister som har undersøkt meg.

Anitas opplevelse er at Nav har forsøkt å bagatellisere skaden hennes: – På meg virker det som om de har lett etter årsaker som kan brukes i et avslag. Slik jeg opplever det har alt som styrker saken min blitt lagt nederst i dokumentbunken, sier hun.

– Ifølge en Nav-lege skyldes 50 prosent av uførheten min ikke arbeidshendelsen i 2006, men «andre årsaker». Imidlertid vil ingen si noe om hva disse «andre årsakene» er. Fastlegen min har gjentatte ganger bedt om å få dokumentasjon på dette uten å få det. Jeg forstår ikke at det går an å behandle folk på denne måten. I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Les hva Nav svarer lenger ned i saken

Millionerstatning

Deretter startet en lang kamp for å få det hun hadde krav på etter å ha blitt skadd på jobb. Først i oktober i fjor fikk hun en kjennelse fra trygderetten som innvilget henne menerstatning gruppe 1, og i november ble Navs vedtak om å avvise yrkeserstatning opphevet. I romjula vedtok Nav Klageinstans å gi henne 50 prosent yrkesskadegrad.

Til sammen er mensskadeerstatningen og en erstatning etter hovedtariffavtalen på nesten 1,3 millioner kroner. Over halvparten av dette er renter fordi det er snakk om penger hun skulle hatt for mange år siden.

– Det hadde vært helt umulig for meg å stå dette løpet hvis jeg ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken min, sier hun.

Omtrent samtidig som Anita fikk erstatning, endte også en lang yrkesskadesak med erstatning for Katrine Skårnes fra Bergen.

Les om hennes sak her: Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

Hennes advokat har anket yrkesskadegraden til trygderetten med påstand om at hun skal ha 100 prosent. Anken skal behandles i mai.

Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

Per Flakstad

Dette svarer Nav

I forbindelse med sakene til Katrine og Anita har Fagbladet stilt Nav flere spørsmål. Dette svarer Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans:

Er det fordi Nav ikke stoler på fastleger og andre behandlende leger at yrkesskadde må få nye vurderinger fra Nav-engasjerte leger?

I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold. Legeerklæringer fra fastlegen og uttalelser fra behandlende leger er viktig dokumentasjon som vil bli vektlagt i en slik vurdering. Det hender at sakens medisinske dokumenter ikke er tydelige nok til at Nav får svar på det som er nødvendig for å ta stilling til brukerens krav. Manglende tydelighet kan blant annet skyldes at de medisinske opplysningene og vurderingene er motstridende eller at den medisinske dokumentasjonen er preget av å være en gjengivelse av det pasienten forteller til legen. I slike tilfeller vil saksbehandler hos Nav forelegge saken for rådgivende lege. Rådgivende lege skal da gi en sakkyndig vurdering av de medisinske opplysningene i saken og vurdere kvaliteten på disse. I disse vurderingene skal rådgivende lege legge til grunn de undersøkelser og funn som er dokumentert saken. Legen kan også peke på forhold som burde vært utredet, påstander som har mangelfull dokumentasjon eller motstridende opplysninger i saken. Saksbehandlerens oppgave blir da å vekte disse medisinskfaglige vurderinger og råd opp mot andre opplysninger i saken.

Anita Vedvik sier at hennes fastlege ikke får opplysninger om hvilke «andre årsaker» som ligger til grunn for vurderingen om at bare 50 prosent av uførheten hennes skyldes arbeidsulykken i 2006. Er det vanlig at Nav-klienter ikke får fullstendige opplysninger om sin egen sak?

De som har en sak hos Nav har krav på å få fullstendige opplysninger om egen sak og personen kan selv velge å videreformidle disse opplysningene. Mange opplysninger får personen ved å logge inn på sin bruker på nav.no. Hvis det er andre opplysninger man ønsker kan enhver bruker be om å få disse tilsendt.

I hvilken grad trekkes lokale Nav-kontorer, der slike saker starter, inn i prosessen fram mot eventuell uførepensjon og yrkesskadefordel?

Saksbehandlerne i Nav og veiledere ved Nav-kontor har ulike roller. I korte trekk har saksbehandlerne inngående kunnskap om regelverket og forvaltningsrett, mens veilederne ved Nav-kontoret har god kompetanse om arbeidsevne, oppfølging, tiltak og virkemidler for å få folk i arbeid og aktivitet. Nav-kontoret gjennomfører fysiske møter, og det er de som kjenner brukerne best. Men Nav skal også sørge for likebehandling, og derfor blir vedtakene om langvarige ytelser gjort av spesialiserte forvaltningsenheter som ikke er plassert ved Nav-kontoret.

Nav-kontorene har en viktig rolle for å avklare situasjonen til brukeren. Formålet med avklaringen som gjøres i forkant ved av et vedtak om uføretrygd, er å sikre at vi gir et riktig vedtak. Uføretrygd er en varig ytelse som gis fram til pensjonsalder, og det er et mål i seg selv at denne ytelsen gis først når alle andre muligheter er prøvd – ikke minst fordi det å kunne være i arbeid har stor betydning for den det gjelder.

Hvor lang tid det tar å kartlegge hva som er riktig utfall for den enkelte, avhenger av saken.

Alle personer er forskjellige, og det vil variere hva som skal til for å komme helt eller delvis i jobb. Noen trenger kanskje medisinsk behandling før han eller hun kan begynne i en aktivitet, mens andre kan prøve seg i arbeid raskt. Andre trenger kanskje utdanning eller annen opplæring først. Noen ganger kan det være at den enkeltes situasjon endrer seg og at det også kan gjøre at vedkommende trenger mer eller annen hjelp. Vårt mål er å gjennomføre avklaringen så raskt som mulig. Dette vet vi øker sjansen for overgang til arbeid.

Navs rådgivende overleger vurderer alle aktuelle medisinske opplysninger i saken. De kommer så med sin vurdering av de medisinske forhold. Det er til slutt saksbehandler i Nav som ut fra alle aktuelle opplysninger i saken, også vurderingen fra rådgivende overlege, vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Rådgivende lege skal ikke foreta medisinsk undersøkelse, utredning og behandling av brukere. Dette skjer i helsetjenesten.

Er det akseptabelt at noen slike saker tar 13 og 16 år? Og hva kan eventuelt gjøres for å korte ned behandlingstiden?

Begge disse sakene har tatt for langt tid, og vi skjønner at det har vært frustrerende. Vi må si at dette ikke er normal saksbehandlingstid, men det er likevel slik at saker om yrkesskade kan ta noe tid på grunn av kravene til dokumentasjon. Mange klager også på vedtakene, som gjør at det blir flere runder med vurderinger.

Grunnen til at det er har tatt så lang tid i disse sakene er både at Nav har brukt for lang tid, at vi har ventet på dokumentasjon fra de som har søkt, og at sakene har vært gjennom flere klagerunder. At det har vært belastende, forstår vi svært godt.

Slik er saken til Anita Vedvik:

23 april 2006: Arbeidsulykke.

12. juni 06 2006: Godkjent av Nav som yrkesskade.

2011: Avslag menerstatning.

2006-2015: Forsøkte å arbeide, mottok sykepenger og AAP med 100 prosent yrkesskadegrad.

15. juni 2016: Søknad fra advokat Hauge om uføretrygd med 100 prosent yrkesskadegrad.

24. november 2016: Fornyet søknad menerstatning advokat Hauge.

2016: Innhenting av ny spesialisterklæring.

14 desember 2016: Innvilget uføretrygd, men avslag på yrkesskadegrad.

20. desember 2016: Klage fra advokat Hauge – krav om yrkesskadegrad.

13. januar 2017: Vedtaket om yrkesskadegrad oppheves på grunn av mangelfull utredning.

26- juni 2017: Avslag på krav om menerstatning.

6. juli 2017: Klage fra advokat Hauge på avslag menerstatning.

17. november 2018: Ny støttende spesialisterklæring.

3. september 2019: Nav Klageinstans fastholder avslag på krav om menerstatning.

20. september 2019: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten vedrørende menerstatning.

2019-10-23 – Avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd fra Nav.

2019-11-06 – Klage fra advokat Hauge på avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd.

16. oktober 2020: Vedtak fra Nav Klageinstans – avvisning av klage på grunn av manglende rettslig interesse fordi yrkesskadegrad uansett ikke ga høyere utbetaling.

22. oktober 2020: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten vedrørende avvisning i saken om yrkesskadegrad på uføretrygd.

28. oktober 2021: Kjennelse fra Trygderetten – innvilget menerstatning gruppe 1.

1. november 2021: Kjennelse fra Trygderetten – avvisning oppheves som ugyldig – Nav pålegges å realitetsbehandle klagen om yrkesskadegrad på uføretrygd.

27. desember 2021: Vedtak fra Nav Klageinstans om tilståelse av 50 prosent yrkesskadegrad på uføretrygd.

4. januar 2022: Utbetaling menerstatning under hovedtariffavtalen (HTA) på 152.000 kroner, der 90.000 kroner er renter.

Januar 2022: Utbetaling av grunnerstatning etter HTA på 1.147.000 kroner, der 670.000 kroner er renter.

2022: Ny anke til Trygderetten med påstand om 100 prosent yrkesskadegrad. Den er berammet til mai.

Yrkesskader

• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.

• Ifølge Navs egen statistikk var 7050 menn og 3153 kvinner uføre på grunn av yrkesskader per 31. desember 2021.

• Hvorvidt dette skyldes at menn jobber i mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for kvinner å få godkjent en yrkesskade sier statistikken ingenting om.

• Det som imidlertid er godt kjent er at flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene deres i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen deres, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.

• Både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper, har antall uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader ligget stabilt de siste ti årene. Det totale antallet var lavest i 2021 med 10.203 og høyest med 10.848 i 2015.

• De fleste uføre på grunn av yrkesskade er i alderen 50 til 64 år.

• Det er blant de yngste aldersgruppene fra 18 til 44 år at forskjellen på kvinner og menn er størst. Drøyt 9 prosent av de uføre kvinnene i 2021 var i denne aldersgruppen, mens drøyt 7 prosent av mennene var i tilsvarende aldersgruppe.

Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

• Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til Nav. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall redusere risikoen for at vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.

• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til Nav, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.

• Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.

• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og fram til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten. Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det framgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av årsakssammenheng.

Kilde: Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans

Slik er reglene om yrkesskade

Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.

Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.

Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.

Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.

Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.

Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner). Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).

05.06.2022
06:00
30.06.2022 11:15



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Privat

Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund,  havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Jan-Erik Østlie

LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker