Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

I april 2006 er Anita Vedvik fra Høyanger 35 år. Hun jobber på demensavdelingen ved et splitter nytt sykehjem.

Sammen med en kollega skal hun bruke en Sara-lift og heise en beboer over i senga. Mens de holder på kollapser drivverket i liften.

Sveiva som Anita styrer gir henne et hardt rykk, men hun klarer å berge den ganske tunge beboeren over i senga samtidig som armen, skulderen og nakken får en solid trøkk.

Avslag på yrkesskade

Dagen etter måtte mannen hennes kle på henne og kjøre henne til lege.

Siden har hun levd med smerter, søvnløshet og en høyrearm som i perioder har vært helt uten kraft på grunn av nakkeskaden hun pådro seg.

Allerede i juni samme år fikk hun skaden godkjent som yrkesskade, og hun forteller selv at så lenge hun hadde kontakt med det lokale Nav-kontoret fungerte systemet bra.

Hun forsøkte å jobbe i årene etterpå, men var helt eller delvis sykmeldt i lange perioder. Til slutt fikk hun den nedslående meldingen fra legen om at hun måtte se på skaden som varig, og at skaden hadde stabilisert seg på et dårligere nivå. Dermed ble det aktuelt å søke om uføretrygd.

Det fikk hun i 2016, men da hadde saken hennes blitt løftet oppover i Nav-systemet, og der ble kravet om yrkesskadefordel avslått.

Aktuelt: Nye regler for AAP fra 1. juli

Redusert til et navn og personnummer

– Det var da marerittet mitt egentlig startet. Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer som ble sendt landet rundt i ulike Nav-systemer og vurdert av Nav-leger som knapt virket å ha lest papirene mine, forteller hun.

– I 16 år har jeg følt meg helt nederst på rangstigen. Livet mitt har vært en lang rekke nedturer med klager og avslag, nye klager og nye avslag – hele tiden basert på Nav-engasjerte leger som overprøver vurderingene fra min egen fastlege og andre spesialister som har undersøkt meg.

Anitas opplevelse er at Nav har forsøkt å bagatellisere skaden hennes: – På meg virker det som om de har lett etter årsaker som kan brukes i et avslag. Slik jeg opplever det har alt som styrker saken min blitt lagt nederst i dokumentbunken, sier hun.

– Ifølge en Nav-lege skyldes 50 prosent av uførheten min ikke arbeidshendelsen i 2006, men «andre årsaker». Imidlertid vil ingen si noe om hva disse «andre årsakene» er. Fastlegen min har gjentatte ganger bedt om å få dokumentasjon på dette uten å få det. Jeg forstår ikke at det går an å behandle folk på denne måten. I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Les hva Nav svarer lenger ned i saken

Millionerstatning

Deretter startet en lang kamp for å få det hun hadde krav på etter å ha blitt skadd på jobb. Først i oktober i fjor fikk hun en kjennelse fra trygderetten som innvilget henne menerstatning gruppe 1, og i november ble Navs vedtak om å avvise yrkeserstatning opphevet. I romjula vedtok Nav Klageinstans å gi henne 50 prosent yrkesskadegrad.

Til sammen er mensskadeerstatningen og en erstatning etter hovedtariffavtalen på nesten 1,3 millioner kroner. Over halvparten av dette er renter fordi det er snakk om penger hun skulle hatt for mange år siden.

– Det hadde vært helt umulig for meg å stå dette løpet hvis jeg ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken min, sier hun.

Omtrent samtidig som Anita fikk erstatning, endte også en lang yrkesskadesak med erstatning for Katrine Skårnes fra Bergen.

Les om hennes sak her: Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

Hennes advokat har anket yrkesskadegraden til trygderetten med påstand om at hun skal ha 100 prosent. Anken skal behandles i mai.

Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

Per Flakstad

Dette svarer Nav

I forbindelse med sakene til Katrine og Anita har Fagbladet stilt Nav flere spørsmål. Dette svarer Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans:

Er det fordi Nav ikke stoler på fastleger og andre behandlende leger at yrkesskadde må få nye vurderinger fra Nav-engasjerte leger?

I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold. Legeerklæringer fra fastlegen og uttalelser fra behandlende leger er viktig dokumentasjon som vil bli vektlagt i en slik vurdering. Det hender at sakens medisinske dokumenter ikke er tydelige nok til at Nav får svar på det som er nødvendig for å ta stilling til brukerens krav. Manglende tydelighet kan blant annet skyldes at de medisinske opplysningene og vurderingene er motstridende eller at den medisinske dokumentasjonen er preget av å være en gjengivelse av det pasienten forteller til legen. I slike tilfeller vil saksbehandler hos Nav forelegge saken for rådgivende lege. Rådgivende lege skal da gi en sakkyndig vurdering av de medisinske opplysningene i saken og vurdere kvaliteten på disse. I disse vurderingene skal rådgivende lege legge til grunn de undersøkelser og funn som er dokumentert saken. Legen kan også peke på forhold som burde vært utredet, påstander som har mangelfull dokumentasjon eller motstridende opplysninger i saken. Saksbehandlerens oppgave blir da å vekte disse medisinskfaglige vurderinger og råd opp mot andre opplysninger i saken.

Anita Vedvik sier at hennes fastlege ikke får opplysninger om hvilke «andre årsaker» som ligger til grunn for vurderingen om at bare 50 prosent av uførheten hennes skyldes arbeidsulykken i 2006. Er det vanlig at Nav-klienter ikke får fullstendige opplysninger om sin egen sak?

De som har en sak hos Nav har krav på å få fullstendige opplysninger om egen sak og personen kan selv velge å videreformidle disse opplysningene. Mange opplysninger får personen ved å logge inn på sin bruker på nav.no. Hvis det er andre opplysninger man ønsker kan enhver bruker be om å få disse tilsendt.

I hvilken grad trekkes lokale Nav-kontorer, der slike saker starter, inn i prosessen fram mot eventuell uførepensjon og yrkesskadefordel?

Saksbehandlerne i Nav og veiledere ved Nav-kontor har ulike roller. I korte trekk har saksbehandlerne inngående kunnskap om regelverket og forvaltningsrett, mens veilederne ved Nav-kontoret har god kompetanse om arbeidsevne, oppfølging, tiltak og virkemidler for å få folk i arbeid og aktivitet. Nav-kontoret gjennomfører fysiske møter, og det er de som kjenner brukerne best. Men Nav skal også sørge for likebehandling, og derfor blir vedtakene om langvarige ytelser gjort av spesialiserte forvaltningsenheter som ikke er plassert ved Nav-kontoret.

Nav-kontorene har en viktig rolle for å avklare situasjonen til brukeren. Formålet med avklaringen som gjøres i forkant ved av et vedtak om uføretrygd, er å sikre at vi gir et riktig vedtak. Uføretrygd er en varig ytelse som gis fram til pensjonsalder, og det er et mål i seg selv at denne ytelsen gis først når alle andre muligheter er prøvd – ikke minst fordi det å kunne være i arbeid har stor betydning for den det gjelder.

Hvor lang tid det tar å kartlegge hva som er riktig utfall for den enkelte, avhenger av saken.

Alle personer er forskjellige, og det vil variere hva som skal til for å komme helt eller delvis i jobb. Noen trenger kanskje medisinsk behandling før han eller hun kan begynne i en aktivitet, mens andre kan prøve seg i arbeid raskt. Andre trenger kanskje utdanning eller annen opplæring først. Noen ganger kan det være at den enkeltes situasjon endrer seg og at det også kan gjøre at vedkommende trenger mer eller annen hjelp. Vårt mål er å gjennomføre avklaringen så raskt som mulig. Dette vet vi øker sjansen for overgang til arbeid.

Navs rådgivende overleger vurderer alle aktuelle medisinske opplysninger i saken. De kommer så med sin vurdering av de medisinske forhold. Det er til slutt saksbehandler i Nav som ut fra alle aktuelle opplysninger i saken, også vurderingen fra rådgivende overlege, vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Rådgivende lege skal ikke foreta medisinsk undersøkelse, utredning og behandling av brukere. Dette skjer i helsetjenesten.

Er det akseptabelt at noen slike saker tar 13 og 16 år? Og hva kan eventuelt gjøres for å korte ned behandlingstiden?

Begge disse sakene har tatt for langt tid, og vi skjønner at det har vært frustrerende. Vi må si at dette ikke er normal saksbehandlingstid, men det er likevel slik at saker om yrkesskade kan ta noe tid på grunn av kravene til dokumentasjon. Mange klager også på vedtakene, som gjør at det blir flere runder med vurderinger.

Grunnen til at det er har tatt så lang tid i disse sakene er både at Nav har brukt for lang tid, at vi har ventet på dokumentasjon fra de som har søkt, og at sakene har vært gjennom flere klagerunder. At det har vært belastende, forstår vi svært godt.