Privat omsorg
Avlyste anbud på sykehjem – nå legger kommunen 100 millioner mer på bordet
Da Urianenborghjemmet og Kantarellenhjemmet i Oslo gikk ut på anbud i høst, ble det ingen konkurranse.
Kun én privat aktør ble kvalifisert til konkurransen. Nå er anbudet ute på nytt med 100 millioner mer i potten.
Werner Juvik
ola.tommeras@fagbladet.no
Det 2,4 milliarder kroner store anbudet fristet ikke private omsorgsaktører i høst. To tilbydere kom på banen, men bare én tilfredsstilte kravene.
Dermed var det ingen reell konkurranse og anbudet ble avlyst. 10. oktober satt Oslo kommune de to sykehjemmene ut på nytt anbud. Fristen er 14. november.
I det nye anbudet frister kommunen med ei ramme for å drifte de to sykehjemmene, som er på 2,5 milliarder kroner – hundre millioner mer.
Byråd Saliba Andreas Korkunc svarte slik i byrådets åpne spørretime, på spørsmål fra Jon Reidar Øyan (Ap) om den økte pengebruken:
– Vi gjør ikke dette (å sette sykehjem på anbud) for å spare penger, men for å bidra til høyere kvalitet.
Pågående anbud med estimert verdi 2.500.000.000 kroner
Skjermdump Doffin
Avlyst anbud med estimert verdi på 2.400.000.000 kroner.
Skjermdump Doffin
Anbud på sykehjem 2024
• Oslo kommune satt driften av fire sykehjem ut på anbud i sommer med tilbudsfrist 16. september.
• Ved utgang av fristen ble det klart at det kun var én kvalifisert tilbyder for drift av Urianenborghjemmet og Kantarellenhjemmet. Anbudet ble avlyst. 10. oktober ble anbudet utlyst på nytt. Nå med en ramme som er 100 millioner kroner høyere. (Økt fra 2,4 til 2,5 milliarder kroner)
• Tilbudene for å drive Abildsøhjemmet og Bjølsenhjemmet evalueres nå.
Villige til å betale dyrt
– Det viser at de er villige til å betale dyrt for privatiseringsideologien, slik at overskuddene til private aktører øker. Det er dårlig bruk av innbyggernes skattepenger, mener Fagforbundets leder Mette Nord.
Etter at anbudet mislyktes i høst, ba Fagforbundet Oslo kommune om å skrinlegge konkurranseutsettingen og heller la de ansatte få ro.
Den labre interessen fra private aktører står i sterk kontrast til forrige runde med konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo, fra 2011 til 2019.
Da var tilbyderne mange og fortjenesten store for investorer og gründere som solgte selskapene videre.
Sykehjemsanbud i Oslo
Oslo kommune satt om lag halvparten av byens 40 sykehjem på anbud fra 2011 og til det forrige rødgrønne byråd overtok i 2019.
Det rødgrønne byrådet gikk til valg på å ta tilbake driften av sykehjemmene etter hvert som kontraktene med kommersielle aktører gikk ut. Det rakk de akkurat i løpet av sin periode.
Etter valget i fjor erklærte det nye byrådet at sykehjem skulle ut på anbud igjen.
Ansatte sakket alvorlig akterut i lønnsutviklingen. Enkelte gikk opp med 120.000 kroner i året, da kommunen tok driften tilbake.
Færre i markedet
Hvorfor var det så liten interesse for anbudet i høst?
Frykten for at lønns- og personalkostnadene blir for høye, er hva bransjedirektør i NHO Geneo, Torbjørn Furulund peker på.
Det og at antallet seriøse aktører har blitt færre de siste årene.
– Flere store seriøse aktører har sluttet å drive sykehjem etter mange år med kommunalisering som ønsket politikk i Oslo. I dag er det kun noen få seriøse aktører i markedet med erfaring på feltet, skriver han i en e-post til Fagbladet.
Om økonomien i anbudet, sier NHO-direktøren:
– Vi kjenner ikke detaljene i konkurransegrunnlaget, men det er ikke alltid reell kostnadsdekning i anbudene for lønns- og personalkostnader som følger med, dessuten svak lønns og priskompensasjon i årlige justeringer.
Noen må tape
– 80 prosent av kostnadene for drift av sykehjem er personalkostnader. Da må enten kostnaden for kommunen opp, eller så må de private aktørene presse lønna ned for å oppnå inntjening og overskudd. Går kostnaden opp, sparer ikke kommunen noe på å sette ut på konkurranse, påpeker Mette Nord.
Forrige anbudsperiode kostet ansatte dyrt. De hang kraftig tilbake i lønnsutvikling, og tapte opptil 120.000 i året på at arbeidsplassen var på anbud.
– Drift av sykehjem vil også i framtiden være arbeidsintensive tjenester, påpeker Nord.
Større usikkerhet blant ansatte
Det er ikke bare blant de private omsorgsaktørene og investorene at usikkerheten er høy.
– Usikkerheten er stor for oss ansatte også, sier plasstillitsvalgt Emir Avdic ved Urianenborghjemmet.
Werner Juvik
– Hvis de er usikre om framtidig økonomi i anbudene – tenk hvor usikkert det er for oss, sier plasstillitsvalgt Emir Avdic ved Urianenborghjemmet.
Han fikk nylig vite ved en tilfeldighet at anbudet hadde gjort mageplask, men var satt ut på nytt.
– Det er mye vi er bekymret for, sier han.
Avdic er for tiden mest opptatt av å få avklart hva som skjer med ansatte som nærmer seg pensjon. Hvordan de sikres sine rettigheter.
– Hele greia skaper mye uro, men jeg synes de ansatte er flinke til å holde fokus. For dem er det jobben vi gjør og beboerne, ansvaret vi har på jobb som er viktigst, sier han.
