Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Vi er skuffet, men dessverre ikke så veldig overrasket, sier virksomhetstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang i Bufetat, det statlige barnevernet.

Han er tillitsvalgt for mange av de 1600 Fagforbundet-medlemmene som påvirkes av den avgjørelsen som Rikslønnsnemnda kom med onsdag.

– I den dyrtiden vi har nå, ville det best for alle ha vært om lønnsforhandlingene kunne skjedd sentralt. Men vi har dyktige folk rundt omkring som skal gjøre sitt beste, sier Skogvang.

Bakgrunnen for konflikten

• I dag er det to tariffavtaler i staten: Én for LO og YS – og én for Akademikerne og Unio.

• Målet til Staten og LO Stat i forkant årets lønnsoppgjør var å få til én felles avtale.

• For å gjøre den nye, felles avtalen mer spiselig for Akademikerne og Unio, skulle 75 prosent av lønnsoppgjøret tas ut lokalt. Oppgjøret skulle også skje i prosent, ikke krone.

• Internt i LO var man uenige: Mens Fagforbundet støttet avtalen, sa NTLs medlemmer nei.

• Akademikerne og Unio var uansett ikke fornøyde – og de streiket mot avtalen. Onsdag ble det klart at de vant fram i Rikslønnsnemnda.

Pengene kommer i februar

Skogvang mener det var riktig å forsøke å få til én felles avtale, selv om det innebar at man nå sitter igjen med en avtale «ingen» vil ha:

– Én avtale ville vært det beste for våre medlemmer. Vi vil ha lik lønn for likt arbeid. Nå er vi blitt dømt inn på en avtale vi ikke ønsker, mens Unio og Akademikerne får fortsette som før, sier han, og legger til:

– Skal vi si noe positivt om avgjørelsen, så må det være at de antyder at man bør gå for felles løsning i 2026, sier Skogvang.

– Kan man si at det var en feilvurdering av LO Stat å gå frivillig til Rikslønnsnemnda, heller enn å streike mot avtalen?

– I prinsippet kan det hende at NTL har rett, men i kroner og øre er det mulig vi ville tapt på en streik, sier Skogvang.

NTL stemte altså imot avtalen.

Lokale forhandlinger skal være ferdige innen 15. februar.

I kroner og øre kan årets lønnsoppgjør i Staten oppsummeres slik:

I fjor fikk de 31.000 i lønnshopp, men i år er de bare sikret 4000–5000 kroner før de lokale forhandlingene altså kommer på toppen. 

– Helt ny situasjon

Fafo-forsker Elin Svarstad satt som publikum i Rikslønnsnemnda og fulgte behandlingen av sakene.

– Dette er jo en helt ny situasjon, så det var veldig åpent hva som kom til å skje, sier Svarstad.

Fafo-forsker Elin Svarstad skrev rapporten «Utredning av konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i staten» tidligere i år.

Fafo

– Er du overrasket over resultatet?

– Jeg var veldig usikker på utfallet, dette er en spesiell sak. Men nemnda pleier jo å være konservative. Det at LO Stat nå endte opp med den avtalen som YS har sagt ja til, mens Unio og Akademikerne fikk beholde sine avtaler, henger nok sammen med at YS-avtalen har visse kollektive elementer slik LO Stat ønsket seg. I tillegg sa LO Stats forhandlingsutvalg opprinnelig ja til avtalen. 

– Kan man si at det var en feilvurdering av LO Stat å gå frivillig til Rikslønnsnemnda, heller enn å streike?

– Det er vanskelig å svare på en hypotetisk problemstilling. Jeg leser kjennelsene som at nemnda hører på Statens argumenter og anerkjenner behovet for en felles tariffavtale. Men i praksis sier nemnda at dette er noe partene selv må finne ut av, og peker i retning en felles avtale fra 2026, når dagens avtale utløper, sier Svarstad.

Dømt inn

NTL-lederen, som har medlemmer som stemte nei til denne avtalen, er svært skuffet:

– Vi er dømt inn på en avtale som et overveldende flertall av medlemmene sa nei til. Vi mente ikke at den var bra nok i juni, og vi mener fortsatt ikke at den er det, sier Kjersti Barsok, leder i NTL til FriFagbevegelse.

NTL er LO-forbundet som organiserer flest statsansatte, som altså var sterkt kritiske til både avtalen og måten LO Stat har håndtert situasjonen.

Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat er fornøyd:

– Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at nemnda gir oss medhold. Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, skriver Nordli på deres hjemmesider.