De ansatte snakket ekspertene midt imot. Så designet de den nye trikken selv

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Werner Juvik (foto)

Den er vakker, lyseblå, lett og stillegående. Og supereffektiv. Men hvordan ble den til, den nye trikken i Oslo?

Det er en historie for seg. Den starter blant annet med pappmodeller og ansatte med klare meninger om hvordan en trikk skal være.

Hvorfor har den seks og ikke fire dører, slik som standardtrikken fra CAF? Hvorfor er setene trukket lenger inn og hvorfor er det flere hengeseter? Hvordan fikk den så imponerende effektiv passasjerflyt med enkle, men geniale løsninger – en flyt som har tatt luven fra andre utviklere av vognmateriell?

Alle bidrar med innspill

Denne gjengen er svaret. Etter fire års intens lobbyvirksomhet og dragkamp for snart ti år siden, ble oppdraget med å kjøpe nye trikker for over fire milliarder kroner gitt direkte til Sporveien.

De ansatte fikk ansvaret for å utvikle den nye trikkeløsningen.

Werner Juvik

I prosjektgruppene ble hver eneste faggruppe i Sporveien representert:

Trikkeførere, mekanikere, renholdere, infrastruktur, kundebehandlere, drift og trafikkledere med mer. De satte sitt preg på utredningene og bidro med konkret erfaring og kunnskap.

Pratet ekspertene midt imot

For å starte med antall dører.

– De som jobber i trikken, vet jo hvordan passasjerer beveger seg, sier Sebastian Haugland, tillitsvalgt for trikken i Oslo sporveiers arbeiderforening.

Han nektet å gå med på at standardtrikken var optimal. I samarbeid med andre ansatte la han likeså godt fram en helt ny layout for den framtidige trikken i Oslo, med flere dører, bredere dører, andre seteplasseringer og færre seter enn standardtrikken fra CAF.

Det ble naturlig nok møtt med en viss skepsis.

Eksperter og konsulenter har laget detaljerte utregninger for antall sekunder trikken og passasjerene trenger på hver holdeplass.

Men de ansatte overbeviste både eksperter, ledelse og produsent.

Den nye trikken (bakerst) skal overta blant annet for den forrige generasjonen (foran).

Werner Juvik

Overbeviste med papptrikk

– Vi fikk laget to kopier av trikken i papp, en standardtrikk og en slik vi ville ha den. Så inviterte vi Handikapforbundet og Blindeforbundet til test, forteller Sebastian Haugland. I tillegg samlet han passasjerer av alle kategorier, høye og lave, brede og tynne, rullestolbrukere og blinde.

Testen overbeviste.

– Greia er: Kommer rullestolbrukere, blinde og passasjerer med utfordringer enklere og raskere på og av, så kommer også alle andre mye raskere på og av. Det vet alle som jobber med trikken, forklarer Haugland.

Passasjerflyten vakte oppsikt, så mye at Norske Tog skal ha henvendt seg til Sporveien med forespørsel om hva slags programvare de hadde brukt for å komme fram til en slik suksess med passasjerflyt.

– Vi hadde jo exel-ark da, humrer han.

Likevel, det er ingen hemmelighet at trikken også har fått litt kritikk, nemlig for å ha for få seter.

– De som skal reise langt, vil for det meste ha sitteplass, siden disse er trukket lengst inn. De som skal kort, må stå. Men jeg er overbevist om at de fleste passasjerer er mer fornøyd med å stå på trikken enn å sitte igjen på holdeplassen, legger Ola Floberg til, leder av Oslo sporveiers arbeiderforening.

Mye lest: Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Krangla i fire år

Men dette kom ikke av seg selv. Den kampen begynte for og godt og vel ti år siden, da Rune Aasen, nå pensjonist, var leder for foreningen.

Dette er den største trikkesatsingen noensinne gjort i Norge. Da bryter du ikke med tradisjonell måte å bestille helt uten videre. Normalt ville Ruter tatt seg av bestillingen og leid inn eksperter og konsulenter.

– Det var mange og harde runder. Vi krangla i fire år, minnes Rune Aasen. En ting slår han tindrende klart fast:

– Denne trikken ville aldri sett dagens lys uten at Sporveien bestilte dem selv med medvirkning fra alle grupper av ansatte. Hadde innleide konsulenter og spesialister tatt seg av dette, ville sluttresultatet vært et annet.

Viktig med folk fra gulvet

– Man blir jo litt svett når man sitter med ledelsen og proffe konsulenter og må overbevise dem om hvordan det bør være, og det er annerledes enn det de har regnet seg fram til, sier Ola Floberg. De ansatte forteller om en helt annen trikk enn de italienske de har slitt med siden 90-tallet, både å drifte, rengjøre og vedlikeholde.

Resultatet av årene med utredninger opp mot bestillingen har vist en ting, mener Floberg:

– Det er viktig å ha med dyktige folk som jobber med dette daglig.

Selv glad i den

Det var daværende byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby (V), som i sin tid lyttet til de ansatte og valgte å gi oppdraget direkte til Sporveien.

– Vi var opptatt av å gi oppdraget til selskapet med størst kompetanse på trikk. For oss var det tydelig at det var Sporveien, sier Melby. Hun viser til at det var nettopp fordi da kunne de mange gruppene av fagpersoner blant de ansatte være med på utredningene.

Les også: Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023