Du kan se fram mot et realt påfyll på kontoen dersom du skal jobbe 1. juledag.
Mats Løvstad
Røde dager
Derfor er det lønnsomt å jobbe 1. juledag eller 1. nyttårsdag
Noen ekstra kroner kan være en slags trøst om det ikke blir ribbe eller pinnekjøtt hjemme på julaften.
knut.nygaard@fagbladet.no
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Julaften i år faller på en lørdag. Dette fører til at mange som skal jobbe 1. juledag – altså søndagen – kan se fram mot et realt påfyll på kontoen.
For det er nemlig slik at du kan føre både helligdagstillegg og søndagstillegg på denne vakta, om du har riktig tariffavtale i lomma.
I enkelte avtaler utløser en helgevakt på en helligdag både helligdagstillegg og søndagstillegg. Det gjelder for eksempel avtalen til Kommunenes interesseorganisasjon KS.
Ansatte på andre avtaler som ikke har dette i seg, kan utløse helligdagstillegget, og da ikke søndagstillegget, ifølge Arne Løseth i Fagforbundets forhandlingsavdeling.
Kan få over 4.000 kroner for en vakt
Jobber du ordinær vakt på en helligdag eller etter klokka 12:00 på julaften og nyttårsaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg. Det vil si at hvis du for eksempel har en timelønn på 222 kroner, kan du på en rød dag få et tillegg på 295 kroner.
Dette resulterer i en timelønn på hele 517 kroner. En vakt på 7,5 timer vil dermed gi en lønn på 3879 kroner, mot 1665 på en vanlig hverdag.
Du har i tillegg krav på lørdags- og søndagstillegg hvis disse dagene faller på lørdag eller søndag, og kveldstillegg hvis du jobber kveld.
Det samme gjelder hvis du jobber 1. nyttårsdag, siden også denne dagen er en søndag i år. 2. juledag er også helligdag, som gir ekstra kroner på kontoen. Men 2. nyttårsdag er en vanlig mandag i år.
Tariffavtale
Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og mellom Fagforbundet og Spekter Helse.
Er du på en annen tariffavtale, kan tillegget være mindre. For eksempel, på NHOs pleieoverenskomst som brukes i private sykehjem, er tillegget på minst 100 prosent tillegg.
Det kan være lurt å finne ut om din arbeidsplass har en lokal særavtale. Det kan nemlig føre til enda høyere tillegg enn det som står i tariffavtalen.
Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn.
Hva skjer hvis jeg blir syk på en rød dag?
Hvis du blir syk på en rød dag, kan du ha rett på en sykelønn som inkluderer tilleggene. I paragraf 8 i hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS står det at man har rett på ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Med andre ord – du får helligdagstillegg og andre tillegg selv om du blir syk.
Men, ikke alle er tilknyttet en tariffavtale som gir rett på dette. Da kan man gå glipp av helligdagstilleggene hvis man blir syk.
– Hvis det ikke er spesifikt tariffestet at man har krav på de variable tilleggene, er det folketrygdens bestemmelser som gjelder, sier Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet.
Han legger til at arbeidsgiver likevel kan legge til rette for bedre ordninger enn det som er beskrevet i folketrygden.
Kan jeg ende opp med å jobbe alle røde dager i jula?
Arbeidsmiljølovens paragraf 10–8 slår fast at arbeidstakere som har jobbet på en søndag eller helligdag, skal ha fri påfølgende søndag eller helligdag. Det vil si at hvis du for eksempel jobber 1. juledag, skal du ha fri 2. juledag. Men hvis du jobber på julaften, kan du likevel bli satt opp på vakt 1. juledag. Hvorfor? Jo, fordi julaften og 1. juledag regnes som ett og samme helligdagsdøgn.
Men det finnes unntak. Hvis du (eller tillitsvalgt) har inngått en avtale med arbeidsgiver om å gjennomsnittsberegne «røde» dager i løpet av et halvt år, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad. Forutsetningen er at man i snitt har fri annenhver søndag eller helligdag i løpet av 26-ukersperioden.
– Det er mye vanligere at det er inngått avtaler om gjennomsnittsberegning, slik arbeidsmiljøloven gir rom for. Da kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe tre røde dager på rad, sier Arne Løseth i Fagforbundet.
Kan jeg jobbe alle de røde dagene hvis jeg vil?
Noen har av ulike grunner lyst å jobbe flest mulig røde dager i jula. Men det har du faktisk ikke lov til, selv om du vil. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at man skal ha fri minst annenhver søndag eller helligdag. Med mindre man, som beskrevet i avsnittet ovenfor, har en avtale om å gjennomsnittsberegne røde dager i løpet av et halvt år. Da kan man jobbe tre røde dager etter hverandre.
Hvem kan bli pålagt å jobbe på røde dager?
Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeid på søndager og helligdager ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er ofte turnusarbeid på for eksempel sykehjem, sykehus og innen kollektivtransport.
En søndag eller helligdag varer ifølge arbeidsmiljøloven fra klokka 18:00 dagen før, til klokka 22:00 på selve helligdagen.
Kan jeg få kveldsvakt på julaften flere år på rad?
Det er ingenting, verken i lov- eller avtaleverket, som hindrer arbeidsgiver fra å sette opp arbeidstakere på de samme røde dagene flere år på rad. Men dette er ikke vanlig, da arbeidsgiver vanligvis tar hensyn til dette når turnuslistene settes opp.
Tariffavtalen setter rammene for tilleggene
• Det er tariffavtalene som setter rammene for hvor store tilleggene skal være, og når de slår inn. Hovedtariffavtalen med KS er den største i Fagforbundet og gjelder for alle ansatte som har en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver, unntatt Oslo. Tariffavtalen Fagforbundet har med Spekter Helse gjelder ansatte i statlige helseforetak, altså sykehusene. Det er disse to som i hovedsak blir omtalt i denne artikkelen.
• Hvis arbeidsplassen din har en annen tariffavtale, må du sjekke denne for å vite hvilke vilkår som gjelder akkurat deg. Vet du ikke om dere har en tariffavtale, eller hvilken, kan du undersøke dette hos tillitsvalgt, fagforeningen eller på fagforbundet.no. Vær likevel obs på at tariffavtalen beskriver en minstesats, arbeidsplasser kan ha lokale særavtaler som utfyller tariffavtalen med bedre ordninger.
Tariffavtalen setter rammene for tilleggene
• Det er tariffavtalene som setter rammene for hvor store tilleggene skal være, og når de slår inn. Hovedtariffavtalen med KS er den største i Fagforbundet og gjelder for alle ansatte som har en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver, unntatt Oslo. Tariffavtalen Fagforbundet har med Spekter Helse gjelder ansatte i statlige helseforetak, altså sykehusene. Det er disse to som i hovedsak blir omtalt i denne artikkelen.
• Hvis arbeidsplassen din har en annen tariffavtale, må du sjekke denne for å vite hvilke vilkår som gjelder akkurat deg. Vet du ikke om dere har en tariffavtale, eller hvilken, kan du undersøke dette hos tillitsvalgt, fagforeningen eller på fagforbundet.no. Vær likevel obs på at tariffavtalen beskriver en minstesats, arbeidsplasser kan ha lokale særavtaler som utfyller tariffavtalen med bedre ordninger.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir
Håvard Sæbø
