Renholdere

Dette er Siws garderobe, lunsj- og pauserom. Her skifter hun mellom renholderjobben og kantinejobben

– Dette er langt fra det verste kottet jeg har hatt på jobb. Faktisk et av de bedre, sier Siw Støle.

TRANGT: – Et av de bedre bøttekottene, sier Siw Støle. Her har hun lunsj og her skifter hun mellom renholderjobb og kantinejobb.
TRANGT: – Et av de bedre bøttekottene, sier Siw Støle. Her har hun lunsj og her skifter hun mellom renholderjobb og kantinejobb.
Ola Tømmerås Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

HMS og andre forhold blant renholderne

Dette svarte medlemmene i NAF og Fagforbundet. Det er kun et 40-talls medlemmer som har svart fra NTL, og Fagbladet tar dem derfor ikke med i denne oversikten.

• Av Fagforbundets medlemmer har 80 prosent tilgang til garderobe, de fleste med dusj. 18 prosent oppgir at de har ingen tilgang til garderobe. Av NAFs medlemmer er 41 prosent helt uten garderobe. 54 prosent har tilgang, men 12 prosent har garderobe uten dusj. Det store skillet går mellom renholdere i institusjon og andre. I institusjon oppgir 95 prosent at de har garderobe.

• 89 prosent av NAFs medlemmer må ta arbeidstøyet sitt med hjem og vaske det selv. 3 prosent kan vaske det på jobben, mens kun 5 prosent får utdelt rent arbeidstøy. Blant Fagforbundets medlemmer får 28 prosent utdelt rent arbeidstøy, mens 53 prosent må ta med arbeidstøyet hjem og vaske det selv.

• 57 prosent av Fagforbundets medlemmer får utdelt arbeidstøy mens 14 prosent får klesgodtgjørelse. 6 prosent har verken godtgjørelse eller arbeidstøy. Av NAFs medlemmer får like mange – 56 prosent – utdelt arbeidstøy. 5 prosent har klesgodtgjørelse.

• Litt under halvparten av respondentene svarer ja på at de har tilgang til sikkerhetsblad – henholdsvis 49 og 48 prosent i de to forbundene.

• 70 prosent av Fagforbundets medlemmer har tillitsvalgt på jobben, mens 46 prosent av NAFs medlemmer svarer det samme.

• Undersøkelsen omfatter også alder, utdanning, ansiennitet, stillingsprosenter og ansettelsesform.

Undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført blant totalt 3545 renholdere i Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL), som har besvart en lang rekke spørsmål om sin arbeidsplass og arbeidsforhold.

• Blant Fagforbundets medlemmer har 2512 svart på undersøkelsen.

• Blant Norsk Arbeidsmandsforbund svarte 985.

• 45 medlemmer fra Norsk Tjenestemannslag har besvart undersøkelsen.

Fagforbundets medlemmer jobber hovedsakelig i kommunal virksomhet samt sykehus. NAF organiserer hovedsakelig renholdere i privat virksomhet mens NTL hovedsakelig har medlemmer fra statlige institusjoner som politi og Forsvaret.

Undersøkelsen ble gjennomført av Fagforbundets analyseenhet ved Nora C. Warholm Essahli og Thomas Tallaksen.

Med 27 år bak seg i privat renhold har Siw Støle jobbet på et titalls arbeidsplasser og i like mange bøttekott.

Fagbladet møter renholder Støle og regiontillitsvalgt for Østlandet i konsernet ISS, Solveig Samuelsen, på en av arbeidsplassene ISS betjener – en lokal sparebank i Larvik. Her har Siw ansvaret for renhold og kantine.

Bruker bøttekottet

I juni presenterte Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL) en undersøkelse om arbeidsforholdene blant renholdere som var medlem i forbundene.

Resultatene var nedslående, men ikke overraskende for renholdere. Av HMS-spørsmålene i undersøkelsen framkommer blant annet at en av fire er uten tilgang til garderobe.

Forskjellene mellom medlemmene i forbundene er store. Blant Fagforbundets medlemmer kan to tredeler skifte i garderobe, mens kun fire av ti medlemmer i NAF, som hovedsakelig jobber i privat sektor, har tilgang til garderobe på jobb.

Veldig mange må gjøre som Siw Støle, de bruker bøttekottet.

Må vaske arbeidstøyet

Arbeidstøyet må renholderne som oftest vaske selv. Av NAFs medlemmer er det mindre enn en av ti, kun 5 prosent, som oppgir at de får utdelt rent arbeidstøy på arbeidsplassen.

De fleste reiser hjem i arbeidstøyet og vasker det selv. Litt over halvparten av Fagforbundets medlemmer er i samme situasjon.

– De som jobber på sykehus eller sykehjem, har garderobe og får utlevert rent tøy av hensyn til smittefare overfor pasienten. Smittefare overfor renholderen er det få som tenker på, sier regiontillitsvalgt Solveig Samuelsen.

Finner løsninger

Siw Støle har akkurat gjort seg ferdig med dagens renhold i banken da hun tar imot Fagbladet. Snart skal hun av med renholderhabitten og dra på seg kokkefrakk og bukse.

Skiftet blir gjort mellom utslagsvask, sekker med dopapir, tralla og mopper. Der inntar hun også lunsjen.

– Hygienen?

– Med fantasi og kreativitet så får vi det til, men buksa bytter jeg ikke lenger mellom jobbene – for døra til kottet lar seg ikke låse.

Etter kantina står Kiwi-butikken i kjøpesenteret ved siden av banken for tur.

– Jeg har ikke tall på hvor mange arbeidsplasser jeg har gjort rent siden jeg begynte i 1995. Hver gang det er anbudsrunde så blir det gjerne en ny arbeidsplass, sier Siw.

Hun har sett det meste av lokaliteter som tilbys renholdere, men aldri en garderobe.

Les også: En av tre renholdere er over 50 år: – Rekrutteringa går dårligere enn fryktet

Stadig tøffere bransje

Verken Støle eller Samuelsen er overrasket over funnene i undersøkelsen til de tre forbundene.

De har dessuten liten tro på at det skal bli bedre. Renholdere kjemper først og fremst en kamp for å få levelig tempo i hverdagen, beskriver Støle.

– Det blir tøffere og tøffere. Prisfokuset fra kundene gir regelrett sosial dumping, sier Samuelsen.

– Kundene skal alltid ha mer renhold til lavere pris og bryr seg i hvert fall ikke om de har forsvarlige lokaler, sier hun og skisserer hvordan anbudene slår ut:

– Lønna er reddet av allmenngjøringa av tariffavtalen, men alt annet blir verre. Før jobbet vi raskt og effektivt. På 90-tallet begynte vi å løpe. Nå står renholderne foran maraton hver dag.

BEVISSTGJØRING: – Vi treger dialog og bevisstgjøring hos dem som kjøper renhold, mener Siw Støle og regiontillitsvalgt i ISS, Solveig Samuelsen.
BEVISSTGJØRING: – Vi treger dialog og bevisstgjøring hos dem som kjøper renhold, mener Siw Støle og regiontillitsvalgt i ISS, Solveig Samuelsen.

Henvist til utslagsvasken

Da pandemien rullet over landet ville alle ha mer renhold. Da ble renholderne synlige på flere vis. Fra å gjøre renholdet tidlig morgen eller sent kveld fikk de nå oppdrag på dagtid.

Les også: Elises jobb blir ikke lenger tatt for gitt: Nå er hun kåret til årets renholder

– Med pandemien ville alle ha renhold flere ganger daglig. Tilbakemeldingene fra ansatte var stikk i strid med den oppfatningen innkjøperne av renhold sitter med. De var glade for å se oss. De opplevde det som en trygghet å se renholderen i arbeid, forteller Samuelsen.

Men renholderne selv var henvist til utslagsvasken i bøttekottene for personlig hygiene, og reiste som oftest hjem i arbeidstøyet – uansett hvor mye smittefare de hadde vært eksponert for i løpet av dagen.

– Vi sprita alt, vaska alt og håpet det beste, men kjente jo på det. Det var ikke noe kjekt å reise hjem i arbeidstøyet da, sier Siw Støle.

Trenger dialog og bevisstgjøring

– Vi trenger bevisstgjøring om renhold, om renholdernes arbeidssituasjon og om faget. Kunden vil ha mer gjort på kortere tid til lavere pris, og det er alltid en ny aktør i bransjen som kan tilby tjenesten enda billigere. Det må føres dialog og selgerne må bli flinkere til å forklare hvor mye tid renhold tar, sier Solveig Samuelsen.

Hun ramser opp situasjoner som er håpløst frustrerende for renholdere, men uforståelig for kundene. Siw Støle nikker ivrig gjenkjennende.

– Vi kan bli bedt om å vente med å gå inn på et kontor selv om tiden for å gjøre jobben er kalkulert ned til sekunder. Vi blir bedt om å tørke opp søl som ikke er avtalt eller beregnet tid til. Vi må mase på butikkene om å sette vogner på plass før renholderne kommer. De skjønner ikke at renholderen ikke har de sekundene ekstrajobben tar, sier Samuelsen til Fagbladet.

anbefaling nyheter fagbladet renholder

Flere saker

Powered by Labrador CMS