Renholdere
Dette er Siws garderobe, lunsj- og pauserom. Her skifter hun mellom renholderjobben og kantinejobben
– Dette er langt fra det verste kottet jeg har hatt på jobb. Faktisk et av de bedre, sier Siw Støle.
JOBB
Med 27 år bak seg i privat renhold har Siw Støle jobbet på et titalls arbeidsplasser og i like mange bøttekott.
Fagbladet møter renholder Støle og regiontillitsvalgt for Østlandet i konsernet ISS, Solveig Samuelsen, på en av arbeidsplassene ISS betjener – en lokal sparebank i Larvik. Her har Siw ansvaret for renhold og kantine.
Bruker bøttekottet
I juni presenterte Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL) en undersøkelse om arbeidsforholdene blant renholdere som var medlem i forbundene.
Resultatene var nedslående, men ikke overraskende for renholdere. Av HMS-spørsmålene i undersøkelsen framkommer blant annet at en av fire er uten tilgang til garderobe.
Forskjellene mellom medlemmene i forbundene er store. Blant Fagforbundets medlemmer kan to tredeler skifte i garderobe, mens kun fire av ti medlemmer i NAF, som hovedsakelig jobber i privat sektor, har tilgang til garderobe på jobb.
Veldig mange må gjøre som Siw Støle, de bruker bøttekottet.
Må vaske arbeidstøyet
Arbeidstøyet må renholderne som oftest vaske selv. Av NAFs medlemmer er det mindre enn en av ti, kun 5 prosent, som oppgir at de får utdelt rent arbeidstøy på arbeidsplassen.
De fleste reiser hjem i arbeidstøyet og vasker det selv. Litt over halvparten av Fagforbundets medlemmer er i samme situasjon.
– De som jobber på sykehus eller sykehjem, har garderobe og får utlevert rent tøy av hensyn til smittefare overfor pasienten. Smittefare overfor renholderen er det få som tenker på, sier regiontillitsvalgt Solveig Samuelsen.
Finner løsninger
Siw Støle har akkurat gjort seg ferdig med dagens renhold i banken da hun tar imot Fagbladet. Snart skal hun av med renholderhabitten og dra på seg kokkefrakk og bukse.
Skiftet blir gjort mellom utslagsvask, sekker med dopapir, tralla og mopper. Der inntar hun også lunsjen.
– Hygienen?
– Med fantasi og kreativitet så får vi det til, men buksa bytter jeg ikke lenger mellom jobbene – for døra til kottet lar seg ikke låse.
Etter kantina står Kiwi-butikken i kjøpesenteret ved siden av banken for tur.
– Jeg har ikke tall på hvor mange arbeidsplasser jeg har gjort rent siden jeg begynte i 1995. Hver gang det er anbudsrunde så blir det gjerne en ny arbeidsplass, sier Siw.
Hun har sett det meste av lokaliteter som tilbys renholdere, men aldri en garderobe.
Les også: En av tre renholdere er over 50 år: – Rekrutteringa går dårligere enn fryktet
Stadig tøffere bransje
Verken Støle eller Samuelsen er overrasket over funnene i undersøkelsen til de tre forbundene.
De har dessuten liten tro på at det skal bli bedre. Renholdere kjemper først og fremst en kamp for å få levelig tempo i hverdagen, beskriver Støle.
– Det blir tøffere og tøffere. Prisfokuset fra kundene gir regelrett sosial dumping, sier Samuelsen.
– Kundene skal alltid ha mer renhold til lavere pris og bryr seg i hvert fall ikke om de har forsvarlige lokaler, sier hun og skisserer hvordan anbudene slår ut:
– Lønna er reddet av allmenngjøringa av tariffavtalen, men alt annet blir verre. Før jobbet vi raskt og effektivt. På 90-tallet begynte vi å løpe. Nå står renholderne foran maraton hver dag.
Henvist til utslagsvasken
Da pandemien rullet over landet ville alle ha mer renhold. Da ble renholderne synlige på flere vis. Fra å gjøre renholdet tidlig morgen eller sent kveld fikk de nå oppdrag på dagtid.
Les også: Elises jobb blir ikke lenger tatt for gitt: Nå er hun kåret til årets renholder
– Med pandemien ville alle ha renhold flere ganger daglig. Tilbakemeldingene fra ansatte var stikk i strid med den oppfatningen innkjøperne av renhold sitter med. De var glade for å se oss. De opplevde det som en trygghet å se renholderen i arbeid, forteller Samuelsen.
Men renholderne selv var henvist til utslagsvasken i bøttekottene for personlig hygiene, og reiste som oftest hjem i arbeidstøyet – uansett hvor mye smittefare de hadde vært eksponert for i løpet av dagen.
– Vi sprita alt, vaska alt og håpet det beste, men kjente jo på det. Det var ikke noe kjekt å reise hjem i arbeidstøyet da, sier Siw Støle.
Trenger dialog og bevisstgjøring
– Vi trenger bevisstgjøring om renhold, om renholdernes arbeidssituasjon og om faget. Kunden vil ha mer gjort på kortere tid til lavere pris, og det er alltid en ny aktør i bransjen som kan tilby tjenesten enda billigere. Det må føres dialog og selgerne må bli flinkere til å forklare hvor mye tid renhold tar, sier Solveig Samuelsen.
Hun ramser opp situasjoner som er håpløst frustrerende for renholdere, men uforståelig for kundene. Siw Støle nikker ivrig gjenkjennende.
– Vi kan bli bedt om å vente med å gå inn på et kontor selv om tiden for å gjøre jobben er kalkulert ned til sekunder. Vi blir bedt om å tørke opp søl som ikke er avtalt eller beregnet tid til. Vi må mase på butikkene om å sette vogner på plass før renholderne kommer. De skjønner ikke at renholderen ikke har de sekundene ekstrajobben tar, sier Samuelsen til Fagbladet.