Oppsagt: Einar Braaten har jobbet 12 år ved Sykehuset i Vestfold. Nå har Agder lagmannsrett slått fast at han må slutte.
Anita Arntzen
Einar (57) mister jobben etter tolv år: – Inkluderende arbeidsliv er en illusjon
Fagforbundets advokat raser etter dommen: – Dette innebærer et brutalisert arbeidsliv, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Inkluderende arbeidsliv er en illusjon. Einar måles mot funksjonsfriske, og det mener lagmannsretten er greit, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.
Hun er svært skuffet over at Agder lagmannsrett mener Sykehuset i Vestfold (SiV) hadde både legitim og tungtveiende grunn til å si opp Einar Braaten i 2020.
– Dette innebærer et brutalisert arbeidsliv uten plass til de som ikke løper like fort lenger. Dette er en trist dom, sier advokaten.
Uønsket
Fagbladet skrev i fjor sommer om Einar Braaten, som til tross for 100 prosent uførhet på grunn av diabetessykdom, har jobbet ved Sykehuset i Vestfold siden 2009 og hatt fast 50 prosent stilling som sjåfør siden 2017. Det har han stortrives med.
Problemene begynte etter et trafikkuhell i 2018. Da ble det avdekket at han hadde svært dårlig syn og ikke kunne fortsette som sjåfør. Braaten ville gjerne fortsette å være tilknyttet logistikkavdelingen, hvor han trivdes og mente han mestret arbeidsoppgavene.
– De kalte meg poteten, for jeg kunne brukes til det meste, sa han om sin rolle i den såkalte «huben».
Sykehuset ville imidlertid finne nye oppgaver til ham.
Vanskelig å omplassere
I ansettelseskontrakten sto det at han måtte regne med «endring av arbeidssted, arbeidsoppgaver, arbeidstidsplaner og ansvarsområde ved behov.» Nå slet sykehuset med å finne plass til Braaten. Møtereferater forteller at sykehuset mente hovedutfordringen lå i krysningspunktet mellom helseutfordringer, manglende kompetanse og «krav om effektivisering av driften».
Etter å ha kartlagt og loggført Braatens effektivitet når det gjaldt pakkelevering, konkluderte arbeidsgiveren med at han «strøk», både på fart og volum.
Einar Braaten fikk oppsigelse.
Uløselig
I siste lita fikk Fagforbundets hovedtillitsvalgte Geir Tollefsen med seg sykehusledelsen på at Braaten skulle få prøve seg som serviceportør. Etter få dager viste det seg at jobben ble for tung. Sykehuset tilbød ham flere andre stillinger, men Braaten mente at helsa gjorde disse uaktuelle.
Det ble snart klart at fagforeningen og sykehusledelsen var uenige om hvordan utfordringene rundt arbeidsforholdet burde løses.
– Vi har en IA-avtale. Den handler om å ta vare på arbeidstakere med begrensninger, ikke støte dem ut. Vi mener sykehuset har plass til Einar, sa Tollefsen.
Med Fagforbundet i ryggen gikk Einar Braaten til søksmål mot sykehuset for usaklig oppsigelse.
Seier
Tønsberg tingrett ga i april 2021 Braaten og Fagforbundet medhold på alle punkter.
Tilretteleggingsplikten var et sentralt punkt i dommen. Arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven pålegger arbeidsgivere å tilrettelegge arbeidsplass og -oppgaver for arbeidstakere med redusert arbeidsevne så langt det er mulig.
Dommen påpekte at sykehuset verken hadde kartlagt helse, reell arbeidsevne eller relevante hjelpemidler godt nok. Retten mente dessuten at sykehuset kunne ha forsøkt å tilrettelegge arbeidsforholdet med alternative arbeidstidsordninger. Til slutt pekte de på Braatens 12 år lange tilknytning og arbeidsplassens betydning som sosial arena i livet hans.
– Jeg turte ikke å glede meg over seieren, for jeg visste at de kunne anke helt til siste øyeblikk, sa Braaten til Fagbladet.
Han fikk rett.
Kynisk
I anken til Agder lagmannsrett, som ble levert før sommeren i fjor, ba Sykehuset i Vestfold om at oppsigelsen av Einar Braaten måtte anses som gyldig.
Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby kalte motparten kynisk. Hun mente det var spesielt oppsiktsvekkende at en offentlig virksomhet går så langt for å bli kvitt en arbeidstaker med helseutfordringer.
– Disse sakene er en del av en trend, hvor arbeidsgivere i stadig større grad lar seg styre av økonomi og måltall. Det mest overraskende er at offentlig sektor ikke er det spøtt bedre enn privat. Offentlige virksomheter finansieres over statsbudsjettet, de har ofte tusenvis av ansatte og dermed gode muligheter for tilrettelegging, sa Rønning-Aaby den gangen.
Nå har Agder lagmannsrett enstemmig slått fast at Sentralsykehuset i Vestfold har strukket seg langt nok for at Einar Braaten kunne fortsette i jobb.
Dommen peker blant annet på at Braaten ble tilbudt jobber som matvert, kjøkkenassistent, serviceportør og renholder. Men at han med ett unntak – serviceportør – avslo.
God nok tilrettelegging
Kartleggingen arbeidsgiveren gjorde i 2019 viste at Braaten klarte å yte halvparten av en «normalarbeidstaker».
Lagmannsretten mener det ikke kan tas hensyn til at helsa ble et hinder for Braaten i å klare arbeidsoppgavene han ble tilbudt, men at han måtte tåle å sammenlignes med en «normalarbeidstaker».
«Etter lagmannsrettens oppfatning er det fremført bevis for at SiV gjorde det man med rimelighet kan forlange av arbeidsgiveren for å legge til rette for å finne annet passende arbeid for Braaten.
Lagmannsretten viser videre til at Braaten, med unntak av utprøvingen av stilling som serviceportør, ved alle anledninger har stilt seg kategorisk avvisende til arbeid med noen andre funksjoner enn lagerarbeid. Dette har i vesentlig grad vanskeliggjort arbeidsgivers tilrettelegging for annet passende arbeid. Lagmannsrettens vurdering er at SiV så langt mulig har gjort hva som kan kreves for å tilby Braaten alternative arbeidsoppgaver innenfor rammene av hans kompetanse og helsemessige begrensninger.»
Trist
Mens arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for en ansatt med redusert arbeidsevne, har arbeidstaker plikt til å samarbeide for å finne en løsning.
Braaten har mellom de to rettssakene bestått den teoretiske fagprøven for logistikk.
Planen var at den praktiske prøven skulle avlegges i april. Dette er ikke hensyntatt i dommen.
Advokat Rønning-Aaby forteller at klienten hennes naturlig nok er både skuffet og lei seg og synes det er vanskelig
– Han synes det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke lenger er behov for ham, forteller advokaten og legger til:
– Einar Braaten mister jobben etter 12 år på grunn av synshemming og diabetes. Hans funksjonsnedsettelse og behov for pauser gjør at han ikke jobber like fort som friske kollegaer, og dermed mener lagmannsretten arbeidsprestasjonene ligger så mye under kollegaer at han må ut.
Mest lest
GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.
Ole Palmstrøm
Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent
– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.
Jan Erik Østlie
Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa
BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.
Ole Palmstrøm
Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom
Debatt
Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.
Erlend Angelo
«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»
KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.
Espen Sand
Zara tilbyr kontrakter på seks timer i uka: – Bare tull, sier tidligere butikksjef
Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen.
Martin Guttormsen Slørdal
Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Jan-Erik Østlie
LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene, mener Norsk Industri-sjefen
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.
Nina Hanssen
Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Lufthansa
Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Pris-sjokk: Høyeste prisvekst på 34 år
Martin Guttormsen Slørdal