Uniform
Endelig får hjemmesykepleierne arbeidsklær på sjefens regning
Hjemmesykepleierne i Tønsberg jubler. Nå slipper de å bruke egne penger på arbeidstøy.
– Vi var blant de første som var ute blant folk under snøkaoset i januar, tynnkledde og våte, sier Mirjete Demaku (t.v.). Foran: Cathrine Torvund. Bak: Vanessa Olsen og Grete Fredheim.
Marte Bjerke
marte.bjerke@fagbladet.no
Det krever litt overtalelse å rive dem løs fra lunsjen. Rundt langbordet sitter alle som er på vakt i hjemmesykepleien på Tolvsrød utafor Tønsberg sentrum.
Fellesmåltidet er et viktig møtepunkt i løpet av arbeidsdagen og en av mange grunner til at tillitsvalgt Mirjete Demaku ikke får fullrost arbeidsplassen nok. Nå får hun enda en grunn.
Snart står en liten delegasjon og graver seg ned i pappesken med yttertøy. Skalljakker, skallbukser, fleece, lette dunjakker og sko som tåler en støyt skal fordeles til alle som har minimum 50 prosent fast stilling i hjemmetjenesten.
– Veldig fine klær, er hjemmesykepleierne enige om.
– Ser varme og gode ut, konkluderer sykepleier Cathrine Torvund.
– Føler oss verdsatt
Tønsberg ruller i disse dager ut arbeidstøy til utendørs bruk for hele hjemmesykepleien i kommunen.
– Det betyr mye. Vi føler oss mer verdsatt. Det er på tide, sier Torvund som mener denne typen arbeidstøy burde være en selvfølge i alle kommuner.
Hjemmesykepleierne synes klærne ser gode og varme ut. – Vi føler oss verdsatt, sier Cathrine Torvund (foran). F.v.: Mirjete Demaku, Vanessa Olsen og Grete Fredheim.
Marte Bjerke
Bak esken med klær ligger mange års arbeid fra tillitsvalgte og ledere.
– Vi har kjempa for å få det til, sier Mirjete Demaku.
– Nå slipper vi å slite ut privat tøy. Det er heller ikke alle som har råd til å kjøpe egnet yttertøy til jobb, påpeker hun.
Arbeidet har gått over flere år, men de ansatte kan først og fremst takke en kald og snørik vinter for at de nå er bedre skodd.
– Dette har vært tema i alle kommuner også før jeg kom hit. Det er ingen tvil om at denne tjenesten blir annerledes behandla, mener kommunalsjef for mestring og helse, Frode Hestnes.
Snøkaos ga vann på mølla
For å friske opp hukommelsen: 2024 starta med at snøen velta ned på Sør- og Østlandet.
– Jeg husker at jeg gikk med snø opp til livet i en og en halv kilometer til en bruker for at hun skulle få medisinen sin, forteller Demaku.
Ordfører og kontoransatte ble invitert ut for å måke oppkjørsler og biler, og plutselig ble det i overkant tydelig at hjemmetjenesten trengte yttertøy.
– Det ble veldig synlig for alle at her har man store utfordringer. Vi gikk inn mot en helg med 25 kuldegrader. Det var ikke rom for å gjøre masse på kort varsel, men det ble innkjøpt luer og votter, og så ble det satt ned en arbeidsgruppe, forteller Hestnes som selv har jobba i hjemmetjenesten.
Sjefen: – Er ikke i tvil. Dette er helt nødvendig
Arbeidsgruppa skred raskt til oppgaven og endte med å legge fram tre alternative klespakker i ulike prisklasser.
– I mai-juni landa vi på at nå gjør vi et løft. De ansatte får ikke alt som står på ønskelista, men vi tar utgangspunkt i hva som tildeles andre som har utearbeid og sikrer at hjemmetjenesten har et minimum, forklarer Hestnes (se mer om prosessen i faktaboks).
Klespakka koster cirka 2600 kroner per ansatt og har en total prislapp på cirka 800.000 kroner.
I likhet med mange andre norske kommuner har Tønsberg en anstrengt økonomi. Kommunen skal spare mellom to og tre millioner kroner i år.
– Hvorfor prioriterer dere å bruke penger på dette?
– Jeg er ikke i tvil. Dette er helt nødvendig, mener kommunalsjefen.
– Det handler om å prioritere den viktigste ressursen vi har – de ansatte. Fornøyde ansatte gir oss mange bonuseffekter, mener han.
Tjenesteleder på Tolvsrød, Ann-Christin Proos, tror også at gratis arbeidstøy kan være tungen på vektskåla for dem som søker jobb.
– Vi sliter med rekruttering jevnt over. Dette kan ha en effekt på at søkeren velger oss framfor nabokommunen, tror hun.
Fra lokalt møte til nasjonal politikk
En som er opptatt av at det offentlige skal være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Truls Vasvik.
At Fagbladet ble invitert nettopp til Tønsberg, er nemlig ikke tilfeldig. Det var her spiren ble sådd til at Ap valgte å programfeste at alle skal ha rett til arbeidsklær.
Å programfeste betyr at partiet legger det inn i sitt program. Partiprogrammet er styrende for hva partiet skal jobbe for hvis det kommer eller er i maktposisjon.
Vasvik er ærlig på at han etter tolv år som kommunepolitiker i Larvik ikke ante at hjemmesykepleien manglet egnet arbeidstøy.
– Jeg tenkte at siden ansatte på teknisk har det, må det vel være på stell, sier han.
Det er stor enighet og ingen kritiske innspill hos denne gjengen: Hjemmesykepleien trenger ytterklær. F.v.: Frode Hestnes, Mirjete Demaku, Mary-Anne Bøe, Truls Vasvik, Ann-Christin Proos og Bjørn Stian Lunden.
Marte Bjerke
Vasvik tror ikke han er alene om å tenke akkurat det. Først da han var i et møte med Fagforbundet i Tønsberg, ble han oppmerksom på det han kaller en urettferdighet.
– Det er både urettferdig og et kjønnsperspektiv knytta til dette, i tillegg til at de det gjelder, ofte ikke har så høye inntekter, påpeker han.
Politikeren tok problemstillingen med til fagforbundsleder Mette Nord som også sitter i Aps sentralstyre. Veien videre derfra gikk inn i programkomiteen.
– Dette viser at politikk virker. Når et møte med 15 tillitsvalgte får en direkte konsekvens, sier Bjørn Stian Lunden, hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet region Tønsberg.
– Håper andre lar seg inspirere
I Tønsberg har også de andre fagorganisasjonene vært med i kampen for å få arbeidsklær i hjemmetjenesten – både uteklima og samarbeidsklima har vært viktig for å komme i mål.
– Vi har en god samarbeidsstruktur og opplever at det er kort vei mellom kommunedirektørens ledergruppe og oss, virksomhetsleder og lokale tillitsvalgte, forteller hovedtillitsvalgt Mary-Anne Bøe.
– Og så er det handlekraftige folk, legger Ann-Christin Proos til.
Truls Vasvik håper at handlekraften i Tønsberg kan inspirere andre og har tro på at programfestingen til Ap vil ha en effekt på flere kommuner, til tross for pressa kommuneøkonomi.
– Men hva kan dere nasjonalt egentlig gjøre utenom å bruke ord? Skal dere øremerke midler i for eksempel statsbudsjettet?
– Øremerking er ikke så populært hos kommunene, og jeg tenker heller ikke at det er nødvendig. Dette ligger allerede i arbeidsmiljøloven. Programmet er vår politikk, og når vi er så tydelige på det, regner vi med at ansatte andre steder blir inspirert og pusher på for endring, sier Vasvik.
Kledd for vinter: f.v. Mirjete Demaku, Vanessa Olsen, Grete Fredheim og Cathrine Torvund.
Marte Bjerke