Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Kristina Åkerblom ved Høgskulen på Vestlandet er blant fagfolkene på rusfeltet som heier på ambisjonen om å gjøre erfaringskompetanse til et fundament for framtidas helsetjenester. Hun er utdannet psykolog, men har de siste åra forsket på integrering av erfaringskompetanse i offentlige tjenester.

– Kunnskapsgrunnlaget vårt i helsetjenestene skal bestå av tre elementer: Forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap. Erfaringskonsulentene representerer brukerkunnskapen, påpeker forskeren.

Bakgrunn: Blir du bedre til å behandle syke eller rusavhengige hvis du har vært der selv?

Erfaringsfordelen

Åkerblom fikk øynene opp for erfaringskompetanse i rusbehandling da hun jobbet i et såkalt terapeutisk samfunn i perioden 2009–2019.

– I et slikt fellesskap kommer man gjerne tettere på hverandre enn i tradisjonelle behandlingstilbud. Jeg hadde mange kolleger med egenerfaring fra skadelig rusbruk som hadde kommet seg ut av det og lært seg å leve uten rus. Jeg opplevde at det ga dem en klar fordel, særlig i møte med nykommerne.

Å HA KJENT DET PÅ KROPPEN: For dem som har hatt dårlige erfaringer med behandlingsapparatet, kan tilliten være større til en erfaringskonsulent enn til for eksempel en psykolog, hevder Åkerblom.

Colourbox

Åkerblom mener noe av forklaringen ligger i at de fleste som kommer i behandling har hatt mye kontakt med behandlingsapparatet, men ikke nødvendigvis så positive opplevelser. Det kan være med på å gjøre tilliten til psykologer og fagfolk lavere enn tilliten til dem som har erfaring, spesielt i begynnelsen av et behandlingsløp.

I tillegg til å være rollemodeller, gjenkjente kolleger med erfaring ofte signaler hos pasientene som fagansatte ikke umiddelbart oppfattet.

– Først når de tok fatt på prosessen med å forstå sin egen historie og skulle skape seg et liv videre, begynte pasientene å bruke psykologer og andre fagfolk, forteller Åkerblom.

Aktuelt: – Et system som fremmer ufaglærte erfaringskonsulenter er uansvarlig

Nøkkelen til suksess

Gjennom forskningen på bruk av erfaringskompetanse i offentlige tjenester, har Åkerblom lært at noen ser denne formen for brukermedvirkning som pliktløp, mens andre satser målrettet. Sistnevnte rekrutterer ofte erfaringskonsulenter som ligner mest mulig på dem de skal hjelpe og foretrekker erfaringskonsulenter som er minst mulig «besudlet» av teoretisk kunnskap.

– De ser ikke bare på bakgrunnen fra rus eller psykiatri, men også alder, kulturell bakgrunn, etnisitet og hva slags bydel eller miljø konsulenten er vokst opp i. 

Åkerblom mener stikkordene for å lykkes med erfaringskompetanse er åpenhet og nysgjerrighet, i tillegg til tid til å utforske og finne ut av ting sammen.

– Erfaringskonsulenten har behov for å finne ut hvordan hen kan bruke kompetansen sin og gjøre nytte for seg. Lederen har det samme.

Åkerblom avviser at det er spesielt risikabelt å bruke erfaringskonsulenter på rusfeltet.

– Dette er en av mytene vi må avlive. Leger og sykepleiere kan også få problemer med rus. Erfaringskonsulentene er en innovasjon i norske tjenester, men internasjonalt fins det store kvantitative studier som sier at erfaringskonsulenter ikke er mer utsatt for tilbakefall enn andre. Konsekvensene og hva man bør gjøre hvis det skjer, bør man imidlertid ha en plan for. Man må også jobbe med hvordan erfaringer og kompetanse skal utnyttes og gi dem som ansettes nok hjelp og støtte til å bli en del av tjenesten, sier hun.

Mye lest: Folk gråter på telefon til Merethe fordi de ikke lenger har råd til å være med i LO

Etterlyser tøffere fagfolk

Åkerblom mener dessuten at ledere som vurderer å ta inn erfaringskonsulenter bør tenke gjennom hvilke konsekvenser rekrutteringen kan ha for andre ansatte. Hun ser ikke bort fra at enkelte kan føle sin posisjon truet, og kanskje med rette:

– En leder bør ha tenkt gjennom og tilrettelagt for at de ansatte lar seg opplyse av det nye perspektivet, i stedet for å få piggene ut. Når ei ny faggruppe kommer inn, vil det alltid være noen som får nye oppgaver eller mister sin posisjon. En del fagansatte vil føle seg overrumplet når de plutselig må diskutere med en kollega som sier at «dette vet jeg, for dette har jeg opplevd». 

Hun mener samtidig at fagansatte også har et ansvar for at erfaringskompetanse blir en ressurs:

– Fagfolka må rett og slett bli litt tøffere. Kanskje kan de ikke lenger bare gjøre det de tror er best for brukeren, de må kunne si hvorfor. Dette er ikke en trussel, men også en mulighet til å lære mer.