Et møte med ledelsen ga Bashir nytt syn på fagbevegelsen

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Respekt for ledelse er innprentet i mange kulturer, inkludert i den jeg kommer fra. Det sitter i ryggmargen, og jeg tror det er én av årsakene til at en del ikke melder seg inn, sier Bashir.

– Egentlig er det fint med respekt og en moral om å jobbe hardt. Men dessverre kan det også misbrukes av arbeidsgivere, fortsetter han.

Med lua i hånda?

I dag er Bashir tillitsvalgt i Fagforbundet. Sammen med kollegaer har han kjempet fram rettigheter for 700 helsearbeidere i hovedstaden.

De aller fleste av dem han har hjulpet, har innvandrerbakgrunn – som han selv.

Og en god del av dem var først uorganiserte – som han selv.

PAUSEPRAT: Ansatte ved sykehjemmet – Binish Iqbal, Pawandeep Kaur og Almaz Tsegay – i samtale med Bashir om hvorfor folk med innvandrerbakgrunn er mindre fagorganisert. 

Kristin Svorte

Tilbake til start

Nå er han tilbake på sykehjemmet på Høybråten, øst i Oslo, der han begynte som pleieassistent.

I disse gangene på Stovnerskoghjemmet tråkket Bashir i fire år før han ble medlem i Fagforbundet. Fagbevegelsen kom ikke inn med morsmelka.

– Neimen, hallo! Bashir! Lenge siden! utbryter Fikre Debesay, på vei ut av heisen.

Kristin Svorte

De gir hverandre et håndtrykk og en lang klem.

– Jeg var med på å ansette ham! smiler Bashir.

– Ja, du tok en bra avgjørelse der! kontrer Fikre.

Les også: Drømmen om fast jobb går i oppfyllelse for Yonas

Bevegelsens akilleshæl?

I år fyller LO 125 år, og mange trekker fram én stor utfordring: Å få folk til fortsatt å organisere seg.

Jan-Erik Østlie

Når innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkninga, er fagbevegelsen avhengig av at de slutter rekkene.

Bekymringen er særlig stor for arbeidsinnvandrere i privat sektor og i yrker som bygg og anlegg, servering og overnatting. Her er det mange arbeidsplasser uten tariffavtaler og få er medlem i en fagforening.

Men forskjellene ser man også i offentlig sektor og innenfor helsetjenestene. Er du født og oppvokst i Norge, er det mer sannsynlig at du er fagorganisert.

«Innvandrere» her, er dem som selv har innvandret til Norge og har to foreldre født i utlandet.

INFO-MANGEL: – Vi som har vært her lenge, kan lese og finne ut av ting fort. Det kan ikke de nye, sier Fikre Debesay.

Kristin Svorte

Les også: Derfor er innvandrere mindre organiserte enn folk født i Norge.

Misforstått respekt

På Stovnerskoghjemmet jobber mange med innvandrerbakgrunn. Da Bashir begynte her for 15 år siden, var organisasjonsgraden langt lavere, forteller flere.

Etter fem år som pleieassistent begynte det å butte imot for Bashir:

– Plutselig mente sjefen at jeg bare skulle ha en tremåneders kontrakt! Jeg skjønte ingen ting!

Bashir ringte hovedverneombudet i Fagforbundet og minnes en telefonsamtale klokken ni kvelden før et viktig møte.

– Dagen etter møtte jeg ledelsen, helt alene, med de argumentene jeg hadde fått kvelden før. Da ordnet det seg plutselig med kontrakt. Det ble et tillitsbrudd for meg: Hvordan kunne ledelsen snu så fort? Nå var jeg plutselig god nok likevel!?

Daværende leder ønsker ikke å kommentere Bashirs framstilling av saken og viser til at dette er svært mange år siden.

Kristin Svorte

For Bashir ble dette et vendepunkt. Han ville engasjere seg for at andre ikke skulle oppleve det samme.

Bashir tror nemlig at mange innvandrere kan gjøre samme feil:

– Man tenker: «Lederen min er så snill.» Og det stemmer jo ofte! Men det er en misforstått respekt å bare godta det de tilbyr, sier Bashir.

I «Operasjon AML 14», aksjonsgruppa som hjelper helsearbeidere ut av deltid og over i fast jobb, møter han dette ofte: 

– Noen tør ikke å organisere seg fordi de er redde for at sjefen blir sur.

Les også: Sara hjelper ansatte fra deltid til heltid: – De gråter av glede

ENIGE: Binish Iqbal er født og oppvokst i Norge, med foreldre fra Pakistan. Bashir innvandret til Norge som barn, også han med bakgrunn fra Pakistan.

Kristin Svorte

En tidligere kollega kommer innom kantina og henter seg en calzone. Hun stopper opp:

– De som ikke er medlem, er ofte de som trenger det mest: Utledninger som ikke kan så mye om lover og regler, som ikke har gått på skole her, som tar mange ekstravakter, sier Binish Iqbal (30).

Synes prisen er høy

Fagbladet har snakket med flere utenlandske arbeidere som ikke er medlem i en fagforening. Dårlig råd oppgis som én forklaring.

Indre Zagle (44) kom fra Litauen for 20 år siden for å jobbe som sykepleier. Blant arbeidere fra Øst-Europa er bare 23 prosent medlem, ifølge Fafo-tall.

– Jeg tenker at prisen er veldig høy. Nå betaler jeg 900 kroner i måneden. Det er nesten like mye som jeg betaler for en halv SFO-plass, og for meg er det mye penger, sier Indre, som er småbarnsmor.

Hun er medlem i Fagforbundet, men vurderer nå å melde seg ut.

Dyrtida råder.

Gorm Kallestad / NTB

I 2010 mente 14 prosent at det kostet for mye å være medlem i en fagforening.

I fjor var tallet 28 prosent, ifølge tall fra YS.

Fagforbundet har satt ned prisen, fra 1,45 til 1,20 prosent av årslønna. Samtidig har skattefradraget økt fra 3850 under den forrige regjeringa til 7700 kroner i dag.

Likevel: Penger ut på lønnsslippen er faktisk penger ut.

Råd til regjeringa

Tidligere i år kom en ny stortingsmelding om integrering.

NTB/Javad Parsa

Regjeringa vil arbeide for å øke organisasjonsgraden blant innvandrere, heter det i rapporten som arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) tok imot.

Vi ber Bashir gi dem råd:

– Det handler jo om informasjon, begynner han.

Fikre Debesay er enig:

– Mye handler om det. De jobber for lønna, og tenker det er bra nok. De er ikke så opptatt av arbeidstid. Vi som har vært her lenge, kan lese og finne ut av ting fort. Det kan ikke de nye, sier Fikre, som er medlem i Norsk Sykepleierforbund.

Botid avgjørende

Fafo-tall fra 2021 viser at innvandrere som kom til Norge før 1990, er like organiserte som resten av befolkninga. Sånn sett kan kanskje regjeringa bare lene seg tilbake og vente på at tiden skal gå?

Anne Mette Ødegård

Alf Tore Bergsli/Fafo

– Det viser seg jo at botid har stor betydning, begynner Fafo-forsker Anne Mette Ødegård, Norges kanskje fremste ekspert på temaet.

– Men nå har noen av bransjene etter hvert fått så mange arbeidsinnvandrere at jeg tror ikke de har tid til å vente, sier Ødegård.

Hun tenker for eksempel på renhold-, hotell- og serveringsbransjen.

Andelen med innvandrerbakgrunn i helsesektoren er også økende. I Oslo står de nå for hele 40 prosent av årsverkene, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

– Når andelen er så stor, og de er mindre organisert enn norskfødte, så skal vi ikke kimse av det. Men de store problemene ser vi altså i privat sektor og steder uten tariffavtale, sier Ødegård.

Vanskelig å organisere fra vikarbyråer

Kommuner og helsevesen har i økende grad gjort seg avhengig av vikarer fra bemanningsbyråer, blant dem mange innvandrere og midlertidig bosatte.

– Tidligere forskning viser at det er vanskelig å organisere ansatte i vikarbyråer. Våre informanter blant de tillitsvalgte i helsesektoren opplyser at det ikke er verdt å bruke tida si på å rekruttere folk som uansett forsvinner raskt, sier Ødegård.

ENIG: Rådgiver Moza Mwilima i Fagforbundet kjenner seg igjen i det Fafo-forskeren sier.

PRIVAT

Rådgiver Moza Mwilima har jobbet mye med organisering av folk med flerkulturell bakgrunn:

– Det er krevende å organisere disse, men sånn er det jo generelt i privat sektor, som bemanningsbransjen er en del av, sier Mwilima.

– For vanskelig

Når fagbevegelsen selv diskuterer hva de bør bli bedre på, nevnes å få flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

Folk med flerkulturell bakgrunn utgjør 15 prosent av Fagforbundets medlemmer, men bare ni prosent av de tillitsvalgte, viser tall fra 2023.

– I fylkesstyret og i forbundsstyret har vi ingen! utbryter Siri Follerås, leder av Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Leif Martin Kirknes

– Men pilen peker jo fort tilbake på oss, fortsetter Follerås.

– Det er for få utledninger i LO og Fagforbundet nå, men sånn kommer det ikke til å være i framtida, sier Bashir.

Les også: Lite mangfold på toppen i LO: – Vi har vært for dårlige

Mwilima sier de har jobbet med saken i flere år.

– Vi har en god del plasstillitsvalgte med flerkulturell kompetanse, men vi må bli bedre på å rekruttere i alle deler av forbundet. Det handler både om å få rollemodeller og om å ha folk som klarer å ivareta ulike behov blant medlemmene, sier hun.

VAR SKEPTISK: Hjelpepleier Almaz Tsegay, opprinnelig fra Eritrea, var skeptisk til å organisere seg. Nå er hun selv tillitsvalgt.

Kristin Svorte

Med «riktig» bakgrunn

En av de plasstillitsvalgte som har «riktig» bakgrunn, er hjelpepleier Almaz Tsegay, opprinnelig fra Eritrea.

– Jeg ville egentlig ikke organisere meg, men jeg ble rekruttert av kona til Bashir. Hun forklarte for meg hvorfor det var bra, og så ble jeg enig, forteller Almaz på pauserommet på sykehjemmet.

I dag er det hun som rekrutterer andre.

– Når jeg har pause, så prøver jeg. Vi vet jo hvem som ikke er medlem. Før brukte jeg mye mobil som argument: At man kan få erstatning med innboforsikring.

– Den beste medlemsfordelen er gode tillitsvalgte, da, sier Bashir.

– Ja, vi bruker mye tid på å godkjenne turnus, at alle får sine ønsker, at det er nok kveldsvakter … Vi hjelper også folk med å få fast jobb – da sender vi dem videre til Bashir, sier Almaz.

Kristin Svorte

På pauserommet møter vi også Pawandeep Kaur.

Hun kom til Norge fra India i voksen alder og har vært tillitsvalgt i 16 år for Sykepleierforbundet:

– Etter hvert har vi blitt så mange tillitsvalgte her at nå har det blitt en kultur, sier Pawandeep.

Sånn har det altså ikke alltid vært på dette sykehjemmet.

Etter at Bashir vant sin egen kamp mutters alene i møte med ledelsen, ble han plasstillitsvalgt. Senere rykket han opp som nestleder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

­TELLER PÅ KNAPPENE: – En kollega av meg vil heller betale kredittkortgjelda enn å betale kontingent. Det er mange som føler på at det er dyrt, sier vernepleier Erle Bru. 

Kristin Svorte

Hun som har tatt over Bashirs rolle lokalt, heter Erle Bru.

– Når det kommer nye her, som også er nye i Norge, så prøver jeg å ikke være for «på» dem med en gang. Da framstår vi som selgere, og folk blir skeptiske, sier Erle.

– Ja, en del har dårlig erfaring fra hjemlandet, der fagforeninger forbindes med mafia. Andre tenker at «jeg får det samme i lønn uansett», supplerer Bashir.

Ole Berg-Rusten / NTB

Bashir møter også dem som er skeptiske til koblingen mellom Fagforbundet, LO og Arbeiderpartiet.

– Noen tror at å bli medlem, betyr å involvere seg politisk. Jeg var selv veldig kritisk til at forbundet mitt støtter partier økonomisk, men nå ser jeg mer verdien. Ett eksempel er endringer regjeringa har gjort i arbeidsmiljøloven, noe annet er hvem som setter sykehjem ut på anbud, sier Bashir.

Han snakker særlig om lovendringer banket gjennom høsten 2022, takket være den sittende, Ap-ledede regjeringen. Likevel:

– Hadde det vært opp til meg, burde forbundet bruke mer penger på medlemmene og mindre på politiske partier, sier Bashir.

SPRÅK KAN HINDRE: Når vi er på sporet av hva fagbevegelsen kan gjøre annerledes, har Bashir en annen kjepphest: – Språk! Når vi sender ut informasjon, tror jeg mange ikke skjønner hva vi skriver. Vi må slutte å skrive «utvidet stilling» og «tariffbestemt». Da jeg begynte i Fagforbundet, måtte jeg lære meg mange nye ord, sier Bashir. Her sammen med Pawandeep Kaur og Almaz Tsegay.  

Kristin Svorte

Føler seg underlegne

Fafo-forskerne har intervjuet tillitsvalgte i helse- og omsorgstjenesten i Oslo om hvilke utfordringer de møter når de verver utenlandske arbeidere.

– De har etter hvert fått en del tillitsvalgte som er utenlandske selv, men vi finner at de opplever jobben som krevende. De føler seg underlegne i møte med ledelsen, og det henger blant annet sammen med dårlig språk, sier Ødegård.

TILLITSVALGT: Fafo-forskerens råd til fagbevegelsen er å gi ekstra støtte til tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, som for eksempel Almaz Tsegay.

Kristin Svorte

Selv om informantene fra Fagforbundet skryter av opplæringstilbudet, tenker Ødegård at et råd til fagbevegelsen kan være å gi ekstra støtte til dem med innvandrerbakgrunn, for eksempel i form av en mentorordning.

Og hva finner forskerne ut om verving av innvandrere i helsesektoren?

– Hjelp til å sikre fast jobb og hel stilling oppgis som det fremste verveargumentet, slår Fafo-forskeren fast.

Det er den kampen Bashir startet for over ti år siden, som han fortsetter i dag.

Kristin Svorte