Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Det medisinske senteret i Lviv i Ukraina ble startet bare timer etter at Russland lot de første missilene regne over nabolandet.

Mens verden var lamslått vitne til fullskala krig og invasjon, ringte den unge legen Markiyan Fetsych (et familiemedlem av journalisten – se faktaboks, red.anm.) rundt til sine kolleger, venner og bekjente fra studietiden.

Sorterer gavene

– Jeg innså at det kom til å bli fort tomt for medisiner i fronten, forteller Fetsych. Allerede dagen etter at angrepet startet, var senteret operativt.

Rundt ham romsterer sykepleiere og studenter med rutinerte hender gjennom innholdet i ankomne esker fra giverland. De finleser etiketter, som ofte har helt andre navn og virkemidler i produktene enn hva de er vant med, og merker og pakker på nytt. På den nå strengt bevoktede gårdsplassen ved Kulturpalasset sjauer andre pakkene i busser og lastebiler.

VI BLIR: Det er her vi kan gjøre en forskjell, her vi kan hjelpe det viktigste landet vårt har, nemlig menneskene, sier den unge legen Markiyan Fetsych.

Ola Tømmerås

Reier gjennom Lviv

– Logistikken er god. Vi har fortsatt fungerende togforbindelse til Kharkiv. Folk stiller med busser og lastebiler. Melder seg til innsats og kjører. Vi får medisiner av gårde til hver eneste region i landet, forteller Markiyan Fetsych.

Over to millioner har forlatt sine hjem i Ukraina. På to uker har 1,5 millioner flyktet videre ut av landet. De fleste reiser gjennom Lviv, en by med 700.000 innbyggere som selv har tatt imot 200.000 flyktninger på to uker. Det krever også en ekstraordinær medisinsk innsats. Til det som tidligere var billettluker til kulturarrangement, står nå en lang kø av mennesker – mange med barn.

– Vi har mange leger og gir helsehjelp til flyktninger. Rundt fem prosent av medisinene blir brukt her, mens 95 prosent fordeles til resten av landet.

Aktuelt: Tetiana tok med barna og flyktet fra Ukraina. Hun vet ikke når de får se faren sin igjen

STOPPER ALDRI: Det medisinske senteret i Kulturpalasset har aldri stengt.

Ola Tømmerås

Døgnet rundt

I tillegg til helsepersonell og medisinsk kyndige har senteret knyttet til seg sjauere, vakter og servicepersonell. De kommer fra hele Ukraina, de er fra Lviv og de er flyktninger fra øst, som har valgt å bli her framfor videre flukt. Åpningstiden er 24 timer i døgnet sju dager i uka. De sover kun nødvendig tid. Utenfor går strømmen av landsmenn som vil ut.

Inne i salene er det også kvinner i alle aldre, som automatisk kunne fått plass på togene fra Lviv til Polen, hadde de villet. På togene får kun kvinner, barn og utenlandske borgere plass. Men, de reiser ikke.

– Som jeg ser det så har vi kun to alternativer: Enten så står vi her og gjør denne jobben til krigen er over, eller så står vi her og gjør denne jobben til livene våre er over. Det er den holdningen jeg møter fra alle, kvinner som menn, forteller legen.

Varsler markering for Ukraina: – Dette er på mange måter vår krig og, sier LOs Liv Tørres

I deres hender

I fred er Fetsych kirurg og kreftlege, men krigen har satt alle planlagte operasjoner på vent.

– Jeg er en god organisator, og så kjenner jeg mange. Jeg innså at det var med slikt arbeid jeg kunne gjøre en forskjell.

Nå ligger alle andre byers tilgang på medisiner i deres hender. Lviv er blitt hovedstedet for innsending av nødhjelp. Forsendelser av medisiner kommer inn fra hele verden. Bare de siste dagene har Markiyan Fetsych fått telefoner fra givere i Tyskland, Polen og USA. Nye trailere og lastebiler med medisinsk hjelp er på vei.

– Vi får enorm støtte. Det gjør at vi ikke føler oss alene. Det vi trenger aller mest nå er personlige førstehjelpspakker for soldater. Dette er livreddende utstyr som vi har veldig lite av, og turnikéer til å stoppe blødninger.

Aktuelt: Orkla avvikler, mens Carlsberg stanser deler av produksjonen i Russland

Ingen illusjoner

Per i dag er det kun strategiske flyplasser i Lviv distrikt som er bombet. Men for innbyggerne og hundretusenvis av flyktninger finnes ingen garanti for at byen blir skånet. Flyalarmen går flere ganger daglig. Mange frykter at Putin skal gjøre kort prosess med byen, som er ukrainernes kulturelle sentrum.

Markiyan Fetsych er stødig i stemmen når han understreker:

– Vi har ingen illusjoner om at dette er et trygt sted, men det er likevel uaktuelt å forlate landet, å legge ned jobben vi gjør. Det er herfra vi kan redde liv nå.