Michael Brøndbo / Eva Ler Nilsen

– Dette bekrefter at vi har rett, sier leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok i en pressemelding.

– Nå har Fagforbundet vunnet denne saka i offentlig sektor, og Handel og Kontor har nylig vunnet ei tilsvarende sak i privat sektor. Dette har vært viktige pilotsaker for å få slått fast våre prinsipielle argumenter.

Forbundslederen legger særlig vekt på at retten bekrefter at EUs deltidsdirektiv også gjelder i Norge.

– Som retten skriver, er dette gjeldende rett, nettopp fordi deltidsdirektivet er en del av norsk lov.

Skeibrok håper at denne dommen fører til at arbeidsgiverne vil begynne å bemanne etter faktisk behov.

– Det er en tverrpolitisk enighet om at vi må øke andelen heltidsstillinger, til det beste for brukere og ansatte. Den marsjordren må kommunene, sykehusene og alle andre arbeidsgivere ta på alvor, sier hun.

– Veldig glad

Helsefagarbeideren som gikk til sak mot arbeidsgiveren sin. Therese Strand, jobber på medisinsk avdeling på Sykehuset Innlandet.

Fra hun startet i 60 prosent stilling i 2012, har hun ønsket å jobbe heltid og jobbet mye ekstra. 

Strand ble i formiddag vekket av en telefon fra advokaten med beskjed om seieren i tingretten.

– Jeg hadde vært på nattevakt og ble akkurat oppringt. Jeg ble veldig glad for å høre at vi hadde vunnet, sier hun til Fagbladet.

Strand forteller at hun har fulgt med på den andre saken i Coop, og at hun ikke ble overraska at også hun vant fram med søksmålet.

– Jeg hadde en god følelse. Nå gjenstår det å se om saken blir anket. Jeg er i grunnen forberedt på det, sier Therese Strand.

Les også: Deltidsansatte André vant fram – Coop dømt til å betale overtid

I retten beskrev hun sin uforutsigbare tilværelse.

– Jeg måtte jakte etter vakter og satte meg «tilgjengelig» i vaktsystemet. Noen ganger spurte de meg, andre ganger ble jeg tildelt vakter gjennom systemet.

– Det fungerer sånn at man ser om det er ledige vakter, og kan trykke ja takk på de man vil ha, så er det opp til arbeidsgiver å gi deg den vakten eller avvise den, fortalte helsefagarbeideren.

Strand opplevde det som veldig stressende å ha liten stilling.

Det varierte hvor nært i tid hun fikk vite om hun skulle jobbe ekstra; noen ganger ble hun ringt samme morgen, andre ganger kunne hun få vite om vakten langt fram i tid, eller dagen før.

Hun jobba mye ekstra. Etter hvert fikk hun økt stillingen sin, først til 80 prosent, og ved årsskiftet 2026 fikk hun endelig 100 prosent stilling.

Får etterbetalt overtid

Dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett gir helsefagarbeideren rett på etterbetaling for timene hun har jobbet utover avtalt stilling, de siste tre årene.

Det dreier seg om 190.023 kroner, ifølge NRK.

Dommen påpeker blant annet at det uten overtidsbetaling for deltidsansatte vil lønne seg for arbeidsgiver å ha deltidsansatte:

«Siden mertid for deltidsansatte innebærer en lavere kostnad for arbeidsgiver enn overtid for heltidsansatte, skapes det en insentivstruktur som gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver å legge merarbeid på deltidsansatte enn på heltidsansatte.»

Praksis i dag har vært at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt før de har jobbet tilsvarende hel stilling.

Skuffet arbeidsgiverorganisasjon

– I norsk arbeidsliv har vi et felles mål om flest mulig heltidsstillinger. Dette arbeidet kan settes kraftig tilbake dersom vi innfører økonomiske insentiver til å redusere sin stilling, sier Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, i en pressemelding.

85 prosent av de som jobber deltid i dag, gjør det frivillig, ifølge Spekter.

Opinion har gjennomført en befolkningsundersøkelse for Spekter som viser at 26 prosent av norske heltidsansatte vil vurdere å redusere sin stilling dersom denne ordningen, i undersøkelsen definert som en ordning der deltidsansatte ville få mer betalt for samme mengde arbeid som en heltidsansatt, blir innført. 

Det tilsvarer 540.000 arbeidstakere.

– Nå må politikerne komme på banen og ta ansvar for at Norge bruker det handlingsrommet vi har, slik at det fortsatt blir lik lønn for lik mengde arbeid, sier Skrattegård.

Tror ikke på deltids-boom

Dommen betviler påstanden om at overtidsbetaling for deltidsansatte vil gjøre det attraktivt for ansatte å heller være ansatt i deltid enn heltid:

«Selv om en deltidsansatt i enkelte situasjoner kan få bedre betalt for mertid enn vedkommende ville hatt som heltidsansatt for de samme timene opp til full stilling, er det betydelige forskjeller mellom en deltids‑ og en heltidsstilling som naturlig vil inngå i arbeidstakerens vurdering.»

«Selv om redusert stilling kombinert med ekstravakter kan gi en viss opplevelse av fleksibilitet, er det fortsatt arbeidsgiver som fastsetter det overordnede bemanningsbehovet. Det er også vesentlige ulikheter i forutsigbarhet og trygghet mellom deltids‑ og heltidsstillinger, eksempelvis ved lånesøknader og ved vurderinger i ansettelsesprosesser, og ellers også generelt å på kort varsel måtte være åpen for merarbeid.»

Dommen er ikke rettskraftig, og kan bli anket.