Hennika Lillo-Stenberg/Fagbladet

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Etter et massivt dataangrep i Lørenskog kommune har alt fra barnevernssaker og pasientjournaler til hemmelige dokumenter om vannforsyning og avløp på Nedre Romerike blitt lastet opp på det som kalles det mørke nettet. 

En alvorlig krise

Flere tusen innbyggere er rammet av det massive dataangrepet. 

– Dette er en alvorlig krise. Det er en ufattelig krevende situasjon å stå i, sa ordfører Amine Mabel Andresen (H) til Romerikes Blad i juli.

Angrepet ble kjent i mai, og den gangen trodde de at sensitive personopplysninger ikke var på avveie.

I juli ble det kjent at hackerne hadde lastet opp sensitive personopplysninger på nettet. 

Denne uka fortalte NRK at de har lastet ned 1300 stjålne pasientjournaler fra det mørke nettet.

Veldig mange av dem er om barn og unge. 

Filene kan ikke slettes, og kriminelle kan laste dem ned og bruke dem til å presse de omtalte personene for penger. 

Kommunen har i etterkant av angrepet opprettet et innsynssenter for å håndtere forespørslene fra bekymrede innbyggere. 

Over 500 personer har tatt kontakt, ifølge NRK. 

Kommunen sier til kanalen at de har 5–8 ansatte som jobber med dette, og at etter ferien skal antallet omdisponerte ansatte økes til 20. 

De skriver i en pressemelding at de blant annet jobber med å prioritere å informere personer som kan være særlig utsatt dersom opplysninger skulle bli misbrukt. 

Thomas Christian Wangen til Romerikes Blad at berørte innbyggere vil kunne ha krav på erstatning for både økonomiske tap og ikke-økonomisk skade, skriver NTB. 

Et erstatningskrav forutsetter at kommunen har opptrådt uaktsomt. Saken er ikke ferdig etterforsket.

– Dersom det blir fremmet krav om erstatning for økonomisk eller ikke-økonomisk skade eller tap som knyttes til dataangrepet og følgene av dette, vil kommunen vurdere og ta stilling til disse, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold i Lørenskog kommune til avisen. 

Ber om bedre opplæring 

– Denne saken viser hvor stort behovet er for god opplæring i sikkerhet, og at det kan være vanskelig for ansatte å vite hva de ikke bør trykke på. Det kommer opp mange advarsler på e-post og lignende, men i en travel hverdag kan det fort bli vanskelig. 

Det sier Trond Finstad til Fagbladet. 

Han er leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Han håper saken bidrar til en større debatt om datasikkerhet i offentlig sektor. 

– Det er ikke første gangen dette skjer. Det er store og små datainnbrudd daglig. Vi har mange medlemmer som er bekymra for arbeidssituasjonen sin, fordi de er redde for at sensitive opplysninger om innbyggerne kan komme på avveie. Vi er opptatt av at ansatte skal føle seg trygge på jobb, sier han. 

Frykter folk ikke vil gå til psykolog 

Han er bekymret for at saken vil hindre folk i å søke helsehjelp fra det offentlige. 

– Jeg er redd for at mange lar være å oppsøke psykolog eller andre helsetjenester i det offentlige fordi de er blitt redde for at journalene kan lekkes på nettet. Det er en veldig farlig konsekvens av denne saken. Folk må kunne ha tillit til at det offentlige håndterer informasjonen de samler inn på en trygg måte, sier Finstad. 

Det er vondt å tenke på hvordan denne saken har rammet personer som har opplevd grusomme ting i livet sitt, som overgrep og omsorgssvikt, sier Finstad.

– Og nå må de i tillegg oppleve at detaljer om disse hendelsene spres på nettet, sier han. 

Vil ha nasjonal skytjeneste 

Fagforbundet har sammen med fagforbundet for statlig ansatte NTL, lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste. 

Det samme krever Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM). 

– Det er en sak vi har jobbet tett med justisdepartementet med, og vi etterlyser fortgang, sier Finstad.

– Mener du at det ville kunne forhindret dataangrepet i Lørenskog? 

– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal skytjeneste kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han. 

Samtidig er han bekymret for at digitaliseringen og satsing på KI-bruk i offentlig sektor går for fort, og på bekostning av datasikkerheten. 

– Vi blir daglig kontaktet av medlemmer som er bekymret for feilbruk av KI. I dag bruker de mye tid på å kontrollere at informasjonen fra KI er riktig, og man kan spørre seg hvor effektivt det er når så mye tid går med på å kontrollere opplysningene, sier han.