Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Folk bruker mange år og penger på å klage på avgjørelsen, fordi de føler at de ikke blir trodd. Det er stort sett forgjeves, sier Wergeland.

Nestoren innen arbeidsmedisin har lest om saken til Arne Skarseth i Fagbladet. 71-åringen Skarseth har brukt nesten 20 år av livet på egen sak, etter at han falt på isen på jobb.  

Ifølge Nav er hovedårsaken til at skaden ikke blir godkjent at skademeldingen ble levert for sent, og at det ikke er sendt inn noen medisinske opplysninger som kan bekrefte at han ble skadet på jobben.

– Saken om Skarseth er ganske typisk. De færreste løper til lege med en skade de tror vil gå over av seg selv. Mange steder er det også lang vei og få leger, sier Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin.

– De vet ikke at de dermed nesten mister retten til yrkesskadeerstatning på grunn av Navs krav om «hendelsesnær dokumentasjon».

Wergeland mener problemet er saksbehandlingsreglene i Nav.

– De færreste vet at de bør oppsøke lege innen 72 timer etter skaden, og siden jevnlig i ett til to år for å bli trodd av Nav.

– Hvem gir Nav lov til å innføre dokumentasjonskrav, som i praksis hindrer mange i å få rettmessig erstatning for en yrkesskade? spør spesialisten i arbeidsmedisin.

– Går glipp av erstatning  

Wergeland, som i en årrekke var ansatt i Arbeidstilsynet, poengterer at helsevesenet verken er organisert eller bemannet for å produsere slik «dokumentasjon».

Før i tida ble slike saker håndtert på lokalt trygdekontor, sier hun.

– De stolte på folk da og tok heller sjansen på en svindler i ny og ne, mener spesialisten.

– I dag går man tvert imot ut fra at alle lyver og krever denne omfattende dokumentasjonen fra lege. Nav unngår kanskje en svindler eller to, men mange går glipp av erstatning, mener Wergeland.

Statistikk Fagbladet har hentet fra Trygderetten viser at Nav ankeinstans var involvert i 4313 ankesaker i 2021, et av årene da Arne Skarseth hadde ankesak.

Saksbehandlingstiden i 2021 i Trygderetten var i snitt på 11,7 måneder, viser statistikken. Bare 12,6 prosent av sakene ble helt eller delvis omgjort.

– Jussen ikke lovfestet

Jussprofessor Morten Kjelland ved Universitetet i Oslo mener statistikken fra Trygderetten blant annet kan gjenspeile vanskeligheten i sakene rundt yrkesskade.

– Systemet rundt yrkesskade og yrkesskadeerstatning er ikke selvforklarende, mange sliter med dette. Det gjelder vanlige folk, men også advokater som jobber i det. Yrkesskade er en spesialgren, fordi det har blitt så komplisert, sier Kjelland ved Institutt for offentlig rett.

Jussprofessoren sier at noe av det som er med på å gjøre jussen på området utilgjengelig, er at den ikke er lovfestet. Man kan ikke slå opp i loven og direkte lese ut rettighetene sine.

– Reglene er i stor grad utviklet gjennom praksis, det krever tilganger til avgjørelser som kan være bak betalingsmurer, og man må ha advokathjelp for å sette sammen det juridiske puslespillet. Reglene er også i rask endring og har et «ferskvarepreg».

– Konsekvensen kan bli en form for «regelkryptering» ved at man må ha en egen «nøkkel» for å forstå regelverket. Dette er uheldig for rettssikkerheten, mener professor Kjelland.

KOMPLISERT: – Systemet rundt yrkesskade og yrkesskadeerstatning er ikke selvforklarende, mange sliter i dette, sier jusprofessor Morten Kjelland.

Universitetet i Oslo

Jussprofessoren beskriver det som et komplisert tosporet system, der det handler både om trygd og erstatning.

– Kort fortalt kan jeg si at noen steder har disse kobling, andre steder ikke.

– Dessuten kan man ha individuelle forsikringer og kollektive forsikringer inn i dette, det siste gjennom hovedforhandlinger. De er enten statlige eller kommunale, og forskjellige, opplyser professoren.

Kjelland viser også til den offentlige utredningen «Arbeidsskadeforsikring» fra 2004 der det ble anbefalt at et utvalg burde se nærmere på reguleringen av yrkesskade og yrkesskadeerstatning for å få et enklere system.

– Det har ikke blitt noe av så langt, sier Kjelland.