Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Hva du gjør på fritida, kan få store konsekvenser hvis du er autorisert helsepersonell.

Helsepersonelloven har nemlig en bestemmelse som handler om befolkningens tillit til dem som jobber i helsevesenet. 

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som har mista autorisasjonen. 

Dette er ett av funnene vi har gjort:

Når ambulansearbeidere mister retten til å jobbe i yrket sitt, står «annen atferd utafor yrkesutøvelsen» for 38,5 prosent av årsakene til tap av autorisasjon. 

Blant andre yrkesgrupper i helsevesenet er oppførsel på fritida årsak i kun 10,5 prosent av tilfellene.

Hva er det med ambulansearbeiderne? 

De er, sammen med helsefagarbeidere, de yngste arbeidstakerne i helsesektoren. 

Mange er i full jobb som 18-åringer.

Ambulansearbeiderne som mister autorisasjonen, er også yngre enn sine kolleger med lengre utdanning.

Spenningssøkere?

Dag Uno Furuknap er ambulansearbeider og paramedisiner i Helse Nord-Trøndelag HF. 

Furuknap mener måten tjenesten er organisert på, kan forklare hvorfor «forhold utenfor tjenesten» er en av de vanligste årsakene til avskilting i yrket.  

– Vi jobber alltid to og to og har ingen alenetid med pasienten. Graden av kontroll begrenser mulighetene til å gjøre ting man ikke skal på jobb. 

Det kan gjøre at andelen som mister autorisasjonen på grunn av forhold på fritida, blir større i ambulansetjenesten, mener han. 

– Så kan man undres på om ambulansearbeidere er mer spenningssøkende og risikovillige enn annet helsepersonell, sier han.

Helsefag versus transportfag

Inntil helsepersonelloven trådte i kraft i 2001, ble ambulansefolk rekruttert fra andre bransjer. 

Furuknap er sivilingeniør. Mange av kollegene hadde bakgrunn fra hjelpeorganisasjoner, forsvaret og transportbransjen.

Sammen med anestesilege ved St. Olavs hospital og leder for det nasjonale nettverket FRam (Felles Retningslinjer ambulansetjenesten), Gunnar Vangberg, lager Furuknap podkasten Framsnakk. 

Der har de fokus på menneskene som jobber i den akuttmedisinske kjeden.

Vangberg husker diskusjonene på nittitallet om fagbrevet for ambulansearbeidere skulle bygge på helsefag eller transportfag.

– Transportarbeidere står i andre etiske problemstillinger enn helsearbeidere, påpeker han.

Kulturendringer tar tid. Ambulansearbeiderfagets korte historie kan bidra til å forklare hvorfor ambulansearbeidere i større grad enn andre gjør feil på fritida som fører til autorisasjonstap, mener de to.

Inntil bachelor i paramedisin kom i 2014, gikk veien inn i yrket kun via videregående skole og lærlingkontrakter.

– Videregående skole har ikke formell skikkethetsvurdering, og det spørs om de yrkesetiske diskusjonene får stor nok plass. Jeg tror at behovet for hva utdanningen bør inneholde har vokst seg ut over videregående skole, sier Furuknap.

Voldtok kameraten

En av sakene som skjuler seg bak stempelet «annen atferd utafor yrkesutøvelsen», er en voldtektssak. 

De to barndomsvennene var på byen denne kvelden og endte opp på nachspiel hos den tidligere ambulansearbeideren, ifølge dommen fra tingretten. 

Sammen med en tredje kamerat sovna de på sofaen etter den fuktige kvelden.

Ambulansearbeideren våkna av å ha foten i skrittet på kameraten sin. 

Dette skjedde så, ifølge dommen: 

«Han registrerte at kameratens penis var erigert og at fornærmede fortsatt sov. Ifølge tiltaltes forklaring tok han så fornærmedes penis ut av bokseren til fornærmede og runket den noen få ganger, før han førte den inn i sin munn. Fornærmede våknet av dette og skvatt vekk fra tiltalte.» 

Ambulansearbeideren innså hva han hadde gjort og sendte denne SMS-en til kameraten på morgenkvisten: 

«Dreit meg loddrett ut. Beklager virkelig. Ringer deg i morra»

Han tilsto, ble dømt til to års fengsel og til å betale oppreisningserstatning til fornærmede. 

Den avskiltede ambulansearbeideren sa han angret dypt da saken ble behandlet i retten.

Lokalavisa refererer: 

– Når du gjør noe sånt som dette, så føler du deg ganske ubrukelig som menneske. Det går utover egenverdet ditt.

Fagbladet har vært i kontakt med den tidligere ambulansearbeideren som ikke ønsker å kommentere saken. 

Alvorlige straffbare handlinger

Tilsynsmyndighetene skal som en hovedregel ikke gripe inn mot atferd som ikke har noe med yrkesutøvelsen å gjøre.

Dette står i forarbeidene til helsepersonelloven.

Når en autorisasjon trekkes tilbake på grunn av noe helsepersonell har gjort på fritida, dreier det seg om handlinger «som kan svekke tilliten til helse- og omsorgstjenesten». 

Dette er ofte alvorlige straffbare handlinger. 

Forarbeidene lister opp flere eksempler: tyveri, underslag, legemsbeskadigelser, gjentatt promillekjøring og seksualforbrytelser.

Alvorlighetsgraden av handlingene er det viktigste, men alle saker får en konkret vurdering, skriver underdirektør Eli Hanasand i Helsetilsynet i en e-post til Fagbladet.

En lege har lengre utdanning og mer ansvar enn en ambulansearbeider. 

Likevel avviser Hanasand at yrkesgrupper vurderes ulikt når det kommer til terskelen for å tilbakekalle autorisasjon.

– Når det er snakk om atferd utenfor yrkesutøvelsen, vil helsepersonell i utgangspunktet bli likt vurdert. 

– Er disse sakene særlig vanskelige? 

– Det er en konkret vurdering i den enkelte sak. Det gjelder alle sakene vi behandler, skriver Hanasand.

Rusbruk er også vanlig årsak 

Rusmiddelbruk og legemiddeltyveri er også en vanligere årsak til avskilting av ambulansearbeidere enn annet helsepersonell. 

Denne står for 54 prosent av årsakene, mot 41,5 prosent hos annet helsepersonell. 

Dag Uno Furuknap i ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag HF og Gunnar Vangberg i FRam mener differansen i praksis er minimal. 

De påpeker at yrkesgruppa er liten, slik at enkeltsaker kan ha stor påvirkning på prosenttallet. 

De tror også at forskjellen vil bli enda mindre i åra framover.

– Tilgangen på sterke medikamenter vil fortsatt være der, men retningslinjene og kontrollen er blitt og blir stadig bedre, sier Vangberg. 

Han får medhold av makker Furuknap: 

– Overgangen fra å føre inn medikamentbruk for hånd i bøker til digitalisering, gjør at avvik blir oppdaget mye raskere enn tidligere.