Per Vidar har brøyteeksamen hver morgen før klokka sju

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

De kjenner hver centimeter av kommunens kjøreveier, gangveier og fortau, hver krik og krok av parkeringsplasser og torv. De vet hvor det føyker igjen og hvor avløp står i fare for å tettes av sørpe.

Da Lier kommune la et bilde av dagens brøytemannskap på Facebook, strømmet det på med hyllester. På minutter var kommunens post fylt opp med hjerter, tomler og lykkønskninger til de som tilbringer natta bak et brøyteskjær eller gravemaskingrabb.

– Jo da, det finnes klager også, medgir Per Ivar Knudsen.

Men først og fremst er folk takknemlige.

– Vi har sikret detaljkunnskapen. Hvilken retning snøen må legges hvor, hvor det fyker igjen og hvor avløp går tett av sørpe, sier Per Ivar Knudsen.

Werner Juvik

Han er en av Lier kommunes totalt 27 brøytemannskap fra driftsavdelingen, som går i vakt for å hanskes med snøen.

Fagbladet møter noen av dem mens de gjør seg klar en onsdag kveld. Denne natta skal brukes til å fjerne brøytekanter som har hopet seg opp og sperrer fortau og gangveier.

Det er en lett og munter stemning i kantina til Lier vei, vann og avløp KF (Lier VVA KF).

Sjåfører i snøkaos: Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister

Daglig eksamen

Det finnes ingen skole for å bli en del av brøytemannskapet. Det finnes ikke kurs eller fagbrev i snøbrøyting. Likevel: Detaljkunnskapen mannskapet må ha, er omfattende.

For brøytemannskapet i Lier VVA KF er kunnskapen nedarvet gjennom generasjoner med tjenesten i egenregi.

Eksamen har de daglig: Hver før morgen befolkningen våkner og skal på jobb. Hver gang noen skal sykle på stien, parkere langs gata eller forsere fortau og torv.

Kommunen har valgt å holde en stor del av snøryddingen i egenregi. Det mener Knudsen er en suksessfaktor.

– Vi har sikret detaljkunnskapen. Hvilken retning snøen må legges hvor, hvor det fyker igjen og hvor avløp går tett av sørpe. Brøytemannskapet er satt sammen av folk fra alle avdelingene i Lier VVA KF, der vi har brøytevakt hver tredje uke. Det er en styrke, mener Knudsen.

– Vi er vant med å brøyte til brøytepinnene knapt synes, og veier som føyker igjen like fort som de brøytes, sier gutten i føyken.

Werner Juvik

Selv er han mekaniker på kommunens verksted når han ikke brøyter.

– For meg er det verdifullt å være ute å kjøre med utstyret jeg skal reparere. Jeg ser hvor det trengs å fikses noe, beskriver han.

Noen ganger reparerer han mens brøyting pågår og sikrer at maskinene holder til morgenen.

Alle typer vinter

Lier kommune er på tjukkeste Østlandet, mindre enn en times kjøretur fra Oslo sentrum der klagene har haglet i vinter.

Det meste av kommunen er forsteder til Drammen, knapt ti minutter fra kommunesenteret. Her er det likevel ikke et slikt østlandsk vinterklima som får lattermusklene i gang blant folk i mer snørike deler av landet når det med vekslende hell skal ryddes snø en vinter en gang iblant.

Lier har alt fra kystklima på Lierstranda ved Drammensfjorden til skikkelige snøhull i Liertoppen og Tranby.

Da blir det nok å gjøre.

– Vi har i grunnen vinter hvert eneste år. Det er ikke særlig annerledes denne vinteren. Vi er vant med å brøyte til brøytepinnene knapt synes, og veier som føyker igjen like fort som de brøytes.

– Dere snøryddere bytter ut ei varm seng med vinterkulde, snødrev og brøyting, og kommer slitne hjem klokka 07.00. Hvorfor?

– Motivasjonen er å gjøre innbyggerne fornøyd, å være med på å få kommunen vår til å fungere. Og så er det et veldig godt arbeidsmiljø. Alle deler kunnskap og informasjon. Hver eneste lunsj vinteren gjennom diskuterer vi veier, utfordringer, utstyr og værmeldinga. Vi blir kjent med kommunen. Her brøyter folk fra avløp som samtidig ser når det er på tide å kjøre propp for å åpne ledningene. Vi fra verkstedet ser utstyr som må fikses, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

Werner Juvik

Løypekjøring i Nordmarka: Roar reddet trolig livet til en skiløper i Oslo-marka

Startet på pappas fang

For Per Ivar Knudsen startet karrieren en gang på begynnelsen av 70-tallet. Han var to, kanskje tre år, og satt på pappas fang mens han kjørte traktor – en aldrende Gråtass. Da ble Per Ivars framtid meislet ut, i bulder og støy på et ristende gråtass-sete. Siden har han aldri sett seg tilbake. Traktorer og maskiner, reparasjoner og oppgaver, brøyting og graving. Det er livet.

Akkurat det er en ganske vanlig historie blant de som har valgt et liv med maskiner og biler.

– Det har vært slik i alle år fra jeg var bitte liten, sier Per Ivar.

Han har alltid hatt interesse for biler, traktorer og brøyting. Det er slik brøytemannskap ofte er skrudd sammen.

Og hvis du lurer på det: Ja, Per Ivar Knudsen har en traktor og brøyteskjær å kjøre på fritida hjemme, også.

Werner Juvik