Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Mødre som vil ha betalt ammefri etter at barnet har fylt et år, må ha erklæring fra helsepersonell om at barnet har særskilte behov.

Det sørget Kommunesektorens Organisasjon (KS) for å få inn i regelverket for to år siden.

Det er denne endringen som får kokk og småbarnsmor Nora Landrø Smestad til å reagere.

– Hvis ingen gjør noe innen et år eller tre, er jeg redd KS' nye regelverk har satt seg og gjort det langt vanskeligere å amme barnet sitt utover det første året, sier hun.

Underskriftskampanje

I høst har Landrø Smestad dratt i gang en underskriftskampanje på arbeidsplassen sin, Rossvollheimen.

I underkant av 40 medlemmer av Fagforbundet i Skaun kommune har undertegnet et brev hvor de ber om at forbundet forhandler fram «en bedre avtale for ammefri, der man fjerner særskilte behov, fjerner krav om dokumentasjon og fjerner aldersbegrensning på ammefri.»

En god start

Når Fagbladet møter Landrø Smestad, er det tidlig ettermiddag. I en park i Trøndelag sitter hun og ammer sin 16 måneder gamle datter på vei hjem fra barnehagen.

Skaun kommune følger den gamle hovedtariffavtalen med KS. Derfor kan kokken på det lokale sykehjemmet fortsatt bruke den første og siste timen av arbeidsdagen til å gi datteren det hun – og Verdens helseorganisasjon – mener er den beste starten på livet. Uten at mor blir trukket i lønn.   

Kokk med hjertesak: Nora Landrø Smestad har kunnet fortsette å amme datteren etter at hun kom tilbake i jobb, uten økonomisk tap. Hun frykter at det ikke vil bli mulig for kvinner som kommer etter henne. Det nekter hun å godta.

Martin Guttormsen Slørdal

Tilrettelagt på egen arbeidsplass

Om natta og på morgenkvisten, rett etter oppvåkning. Før avgang til barnehage og jobb, av og til i barnehagens garderobe eller i parken om ettermiddagen, men aller helst i ro og fred i sofaen hjemme. Linnea kravler gjerne opp i mammas fang for å få en rolig stund med puppen. Linneas tre år gamle storesøster ble ammet til hun var litt over to år. Linnea skal få pupp så lenge hun vil.

Ammestopp: Nora Landrø Smestad har nettopp hentet sin 16 måneder gamle datter i barnehagen. På vei hjem legger de inn et ammestopp i Tusenårsparken i Fannrem.

Martin Guttormsen Slørdal

Mamma Nora Landrø Smestad mener hun har hatt flaks, både med arbeidskommune og timing på fødsler.

KS endret avtalepunktet om ammefri omtrent samtidig som hennes eldste datter fylte ett år. Da var Landrø Smestad for lengst tilbake i jobb og hadde etablert en amme-rutine som fungerte ganske bra.

Datteren var bare halvannet år da hun ble gravid på nytt.

Et par måneder ut i andre svangerskap ble hun delvis sykmeldt, noe som gjorde at hun var nok hjemme til å amme eldstedatteren utenom arbeidstid.

Da yngstedatteren Linnea ble født, hadde Landrø Smestad fulgt med i Facebook-gruppa til Ammefri en god stund.

Hun visste godt hvilke utfordringer hun kunne møte når hun skulle tilbake i jobb.

Da jobb- og barnehagestart nærmet seg, ba hun først helsestasjonen i bostedskommunen om en erklæring på at datteren hadde behov som ga rett til betalt ammefri utover et år.

Helsestasjonens hevdet at en slik erklæring måtte begrunnes med et medisinsk behov og sendte henne videre til fastlegen som skrev ut en attest.

Det viste seg å være unødvendig. Skaun kommune hadde nemlig ikke endret personalhåndboka siden 2022.

Der sto det fortsatt at arbeidstaker har rett til fri i inntil to timer hver dag for å amme, men oppfordres til attest.

Tar kampen for alle

Da Nora Landrø Smestad oppdaget det, hadde hun bestemt seg for at ammesaken er for viktig til å gi seg bare fordi ting hadde ordnet seg for henne selv.

– Det er store forskjeller på praksisen fra kommune til kommune, og på vurderingene av barnets særskilte behov for amming. Ingen vet egentlig hva det særskilte behovet består i, sier tobarnsmora, som også har forståelse for at ammefri kan være problematisk sett fra arbeidsgivers ståsted.

– Ikke minst fordi det er tillitsbasert. Men holder det ikke med en attest på at du faktisk ammer? Kanskje hadde det heller ikke vært så dumt om staten tok regninga for arbeidsgivers økonomiske tap og utvidet permisjonsordningen til å inkludere ammefri etter jobbstart. Da ville ammefri blitt bedre kjent og praktisert. Helsemyndighetene ønsker jo tross alt at vi ammer.

Statens ansvar: Kokken på Rossvollheimen i Skaun i Trøndelag har forståelse for at ammefri kan skape problemer for arbeidsgiver. Ikke bare er det vanskelig å skaffe vikar, de må også ta regninga. Noras forslag til løsning: Staten tar regninga for en - to timer daglig så lenge det er nødvendig. Eventuelt utvider barselpermisjonen så mor kan være hjemme til hun er ferdig å amme.

Martin Guttormsen Slørdal