JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

Bjørn A. Grimstad

Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner

To familiebarnehager i Bærum er stengt for godt av kommunen på grunn av uforsvarlig drift. Personforfølgelse fra kommunen, hevder eieren.

redaksjonen@fagbladet.no

I en hvitmalt villa på Stabekk i Bærum har Vivi Engelund drevet to familiebarnehager i mange år.

I husets andre etasje har hun leid lokaler til Nordraaksvei familiebarnehage, mens Stabekk familiebarnehage har holdt til i en leilighet over husets garasje. Det er åtte barnehageplasser i hver barnehage, som har vært i drift siden henholdsvis 2005 og 2010.

Millioninntekt

I de sju årene 2015–2021 har Engelund hatt et overskudd fra de to barnehagene på til sammen 7,8 millioner kroner. Pengene kommer hovedsakelig fra offentlige tilskudd.

I snitt gir det en årlig inntekt på 1,3 millioner kroner for Engelund, som har organisert barnehagene i sitt enkeltpersonforetak, og som selv flyttet til Stavanger for noen år siden.

Beregningen er basert på regnskapstall barnehagene selv har rapportert inn til barnehagemyndighetene, og som Fagbladet har fått innsyn i og gjort tilgjengelig i Barnehagesjekken.

De høye inntektene står i skarp kontrast til måten Bærum kommune mener Engelund har drevet barnehagene.

«Uforsvarlige og ulovlige forhold»

Bærum kommune vedtok i mars 2022 å varig stenge de to familiebarnehagene på grunn av uforsvarlige og ulovlige forhold som er avdekket gjennom tilsyn.

Vedtaket ble klaget til Statsforvalteren i Oslo og Viken, som opprettholdt vedtaket.

Kommunen mener Engelund i for liten grad har involvert seg i driften, og vurderer at hun er «lite egnet til å drive familiebarnehagene videre», ifølge vedtaket, som først ble omtalt av Budstikka.

Her er noen av kommunens vurderinger etter flere tilsynsbesøk og bekymringsmeldinger fra ansatte og foreldre:

• Det er lite som viser at familiebarnehagene er en pedagogisk virksomhet. Det pedagogiske arbeidet framstår som overfladisk, og synes ikke i praksis. Kommunens ansatte har observert mangel på omsorgsatferd, kommunikasjon og samspill mellom voksne og barn, og stort fravær av at voksne møter barn på en sensitiv og anerkjennende måte.

• Kommunen er særlig bekymret for hvordan personalets manglende omsorgsatferd, støtte, det å bli sett og veiledet kan påvirke et barns psykiske helse og emosjonelle utvikling. Kommunen er også bekymret for at den mangelfulle språkstimuleringen barna i barnehagen fikk, kan medføre stor frustrasjon eller resignasjon hos enkelte barn, som kan påvirke barnets utvikling negativt. Familiebarnehagenes praksis vurderes ikke som helsefremmende, men å kunne utgjøre en helserisiko for enkelte barn.

• De ansatte har gitt uttrykk for at de verken har lokaler, uteplass eller pedagogisk opplegg for alle aldersgrupper, og at større barn ikke bør gå i familiebarnehagene. Likevel var fire av ni barn i barnehagen over tre år under kommunens tilsynsbesøk.

• Språkarbeidet vurderes som mangelfullt, til tross for at de fleste av barna hadde et annet morsmål enn norsk og stort behov for systematisk språkstimulering. Eier har nylig ansatt en assistent med svært begrensede norskkunnskaper.

• Mangelfull oppfølging av konkrete, fysiske forhold som kan utgjøre en risiko for barnas sikkerhet og fysiske helse, for eksempel det at barn blir overlatt til seg selv med åpen terrassedør.

• For lav bemanning. Under kommunens tilsynsbesøk gikk det ni barn totalt i de to barnehagene, som i realiteten var organisert som en barnehage. Kun lokalene til den ene barnehagen ble brukt, og bemanningen besto av to assistenter. Det er ifølge kommunen for lite ifølge kravene til bemanning i familiebarnehager. Engelund mener imidlertid at kravene til bemanning ble fulgt, ettersom det var en assistent på fire småbarn og en assistent på tre store og to små.

• Ingen av de to som i mars 2022 var oppgitt å skulle stå for pedagogisk veiledning har godkjent barnehagelærerutdanning. Eier har heller ikke søkt om godkjenning eller dispensasjon fra kravet, til tross for veiledning fra kommunen om hvordan dette kan gjøres.

• Ett av rommene som var medregnet i barnehagens leke- og oppholdsareal ble brukt som soverom for en av de ansatte, og var ikke tilgjengelig for barna. På et nytt tilsynsbesøk i 2021 fikk ikke kommunens ansatte komme inn i lokalene til Stabekk familiebarnehage. Begrunnelsen var at lokalene ikke var i bruk som barnehage, men kun til privat bruk for en av barnehagens ansatte. På et nytt tilsynsbesøk i januar 2022 var lokalene tatt i bruk, men soverommet var fremdeles ikke gjort tilgjengelig for barna.

• Eier hadde registrert to barn med oppstartsdato 1.9.2020, selv om reell oppstartsdato var henholdsvis november 2020 og uke 6 2021. Barnehagene har dermed mottatt 92.800 kroner mer i tilskudd enn de har krav på. På et nytt tilsynsbesøk høsten 2021 var det registrert tre med reell oppstartsdato på et senere tidspunkt.

• Kommunen mener eier ikke har tatt innover seg alvoret i de forholdene som tilsynet har avdekket. Hun har i liten grad rettet feilene kommunen har påpekt.

• Kommunen mener eier har vist at hun i altfor liten grad involverer seg i driften. Dermed får hun heller ikke den kontroll over virksomheten som må til for å oppfylle sitt ansvar som eier. Årsplan ble for eksempel oversendt de ansatte fra eier på Messenger, med beskjed om å bruke den, uten ytterligere oppfølging. Kommunens vurdering er at eier skyver oppgaver over på ansatte, uten å følge opp.

• Eier har også skjøvet ansvar over på foreldrene, for eksempel ved å be foreldrene om å finne løsninger når det er mangelfull bemanning om morgenen som medfører at barna ikke ivaretas i stor nok grad.

• Eier har ikke tatt turen fra Stavanger for å avholde møte med ansatte eller foreldre etter at kommunen varslet stenging. Hun har heller ikke imøtekommet foreldrerepresentantens ønske om et møte om bemanningen tidligere. Kommunikasjon har i stedet foregått på Messenger og epost.

• Foreldrene ønsker at barnehagene stenges.

Eier: – Personforfølgelse

Barnehagenes eier Vivi Engelund mener det ikke har vært noe feil med barnehagene hennes, men at stengingen skyldes at kommunen har vært ute etter henne.

– Det er ikke noe nytt at Bærum kommune har vært i hæla på meg i mange år. De har alltid hatt mange uanmeldte tilsyn i barnehagene mine, flere i året, mens andre familiebarnehager nærmest ikke føres tilsyn med. Det er en personforfølgelse fra Bærum kommune, sier Engelund til Fagbladet.

– Dette har vært er en av de beste familiebarnehagene i Bærum i mange år. Det har vært bare fornøyde foreldre, vi har skåret kjempebra på foreldreundersøkelser. Vi har hatt hele søskenflokker her, og alle naboene i gata har hatt barna hos oss, sier hun.

– Belastning for ansatte

Engelund mener tilsynene kommunen har ført, har vært en stor belastning for de ansatte.

– De ansatte var kjempefortvilet og sendte inn klage til statsforvalteren om at de følte seg trakassert av dem som førte tilsyn. Kommunens ansatte har sittet en hel uke og observert mine ansatte og trakassert dem. Det var bare flaks at de orket å fortsette å jobbe der etter det, flere knakk sammen på grunn av kjøret fra kommunen. Det påla de ansatte såpass mye ekstraarbeid – folk måtte jobbe på kveldstid og styreren var helt kjørt, sier barnehageeieren.

– De ansatte prøvde hele tiden å lukke påleggene fra kommunen, men hver gang de ble lukka, så kom det nye pålegg. Jeg måtte ansette en førskolelærer med enda mer erfaring enn de ansatte i barnehagen for å få henne til å rette opp i feilene som ble påpekt av kommunen, og betalte henne 15.000 kroner for at hun skulle lukke disse tingene på slutten. Men det nyttet ikke.

Ferdig med barnehagedrift

Engelund hevder at det var førskolelærere i alle de seks stillingene i barnehagen på det tidspunktet kommunen førte tilsyn med dem. Kommunen skriver derimot i vedtaket at ingen av de to som skulle stå for pedagogisk veiledning i barnehagene hadde godkjent yrkesgodkjenning som barnehagelærere.

– Det er bare tull, sier Engelund. Den ene ansatte la fram papirer til kommunen om at hun hadde Nokut-godkjent utdanning. Kommunen sitter på de papirene.

– Har du dokumentasjon på det?

– Jeg har kastet alle papirer. Jeg er ferdig med barnehagedrift og Bærum kommune, sier Engelund.

I vedtaket om stenging skriver kommunen at yrkesgodkjenning krever en tilleggsgodkjenning fra Udir, noe kommunen i vedtaket skriver at de har veiledet eier om ved flere anledninger.

– Kommunen mener du ikke har tatt det ansvaret som følger med å være eier av en familiebarnehage, og mener du har vært for lite til stede og involvert i driften. Hva er din kommentar til det?

– Som eier har jeg ikke jobbet i barnehagene, jeg har kun jobbet med administrasjon. Jeg har jobbet med inntak av barn, de ansatte, og hatt daglig kontakt med styrer i barnehagen. Man trenger ikke være i barnehagen for det. Jeg ansatte en styrer for å ta seg av det som skjer i barnehagen, som har vært ansatt på flere timer enn i andre barnehager, sier den forhenværende barnehageeieren.

Barnehagenes eier Vivi Engelund mener det ikke har vært noe feil med barnehagene hennes, men at stengingen skyldes at kommunen har vært ute etter henne.

Barnehagenes eier Vivi Engelund mener det ikke har vært noe feil med barnehagene hennes, men at stengingen skyldes at kommunen har vært ute etter henne.

Bjørn A. Grimstad

Kommunen: – Grundig arbeid

Monika Milett Josephsen, tjenesteleder ved barnehagekontoret i Bærum kommune, forteller at det var opplysninger som kom fram i den årlige skriftlige bemanningskontrollen kommunen gjennomførte i 2019 som førte til at kommunen bestemte seg for å undersøke forholdene i de to familiebarnehagene nærmere.

– Kommunens pålegg om retting omfattet nesten alle sider ved driften av barnehagene, sier hun til Fagbladet.

– Vi fant mangler ved blant annet strukturer, sikkerhet, rutiner, bemanning og pedagogisk innhold. Det har vært gjort et grundig arbeid fra kommunens side, hvor til syvende og sist også personalet og foreldrene var enige i kommunens vedtak.

Profitt i velferd: Barnehagen skulle være en drømmetilværelse for barna til Lina og Elin. Det utviklet seg til et mareritt

Store overskudd

I 2021 hadde de to barnehagene til sammen inntekter på 2,7 millioner kroner. Det meste av dette kommer fra offentlige tilskudd.

I 2021 var tilskuddssatsene i private familiebarnehager 184 300 kroner per barn i alderen null til to år, og 141 700 kroner per barn i alderen tre til seks år.

De øvrige inntektene kom fra foreldrebetaling.

Da husleie, lønn til de ansatte og andre utgifter var betalt, satt Vivi Engelund igjen med et samlet overskudd på 990 000 kroner fra de to familiebarnehagene.

I 2020 satt hun igjen med et samlet overskudd fra de to barnehagene på 1,4 millioner kroner.

Monika Milett Josephsen i Bærum kommune sier de er kjent med resultatregnskapene, men at de ennå ikke er ferdige med etterarbeidet i forbindelse med vedtaket om stenging.

1. januar 2022 overtok Utdanningsdirektoratet ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager. Dermed har ikke kommunene lenger anledning til å føre denne typen tilsyn og kreve tilbakebetaling av offentlige tilskudd.

– Det man tjener på å drive barnehage

– Hvorfor har du hatt så høye overskudd fra barnehagedriften?

– Det er det i alle barnehager. Alle barnehager har like inntekter, for tilskuddene er like. Ansatte koster det samme og husleie er stort sett likt. Det er det man tjener på å drive barnehage. Det er derfor det er så mange private barnehagedrivere, fordi de tjener mye penger, det er likt for alle. Det har jo vært en diskusjon, men det er ikke vi private som bestemmer tilskuddene til barnehagene, sier Engelund, og legger til:

– Kommunen tjener enda mer. Og alle regnskap må være godkjent år etter år for å få støtte. Vi må også innberette hvor mange ansatte og barn vi har til enhver tid, slik at myndighetene kan se at vi driver i tråd med bemanningsnormen.

– Hvor mye tid har du brukt på å administrere barnehagene?

– Det har variert. Når ting går bra og flyter, som det gjerne gjør, går det meste på rutiner. I en kjempestor barnehage er det mye administrasjon, men ikke i en liten familiebarnehage, så lenge det ikke er tilsyn og lignende. Det meste av administrasjonsarbeidet er satt ut til styrer. Jeg har snakket med styrer hver eneste dag.

Lave personalkostnader

– Kommunen påpeker i sitt vedtak at det har vært for lav bemanning i barnehagen. Kan det være en medvirkende årsak til høye overskudd?

– Selvfølgelig ikke. Det er bare vas. Kommunen har vært ute etter barnehagen hele tiden.

– Ifølge regnskapene til barnehagene har hver barnehage brukt 500.000 kroner i personalkostnader. Hvordan kan det dekke to assistenter på fulltid, i tillegg til pedagogisk veileder og styrer?

– Vi har fulgt tarifflønna som gjelder i kommunen. Men på høsten sliter familiebarnehager med å få inn barn, ettersom mange foreldre søker plass i de store barnehagene da. Derfor har vi drevet med bare en gruppe barn på høsten, med to ansatte.

– Men da skal vel heller ikke barnehagen motta tilskudd for de barna, noe kommunen mener at du har gjort, ved å registrere dem i systemet flere måneder før de faktisk begynte i barnehagen?

– Det er bare tull. Jeg har bare fulgt kommunens egne regler om dette. Men jeg har ikke orket å anke eller gå videre med dette, det har vært mer enn nok å henge fingrene i for å prøve å holde barnehagen åpen, sier Engelund.

Hun legger til at hun har hatt ansatte som har jobbet i barnehagen i mange år, opp til ti år.

– Det sier vel litt om driften, sier Engelund, og påpeker at det er relativt enkelt å få jobb i barnehage.

– Jeg tror alle barnehageeiere ønsker å drive gode barnehager, med fornøyde foreldre og barn. Det er stor konkurranse om å få fylt opp plassene, så uten godt renommé er det vanskelig å få søkere til en liten familiebarnehage.

Drevet barnehager siden 1988

Engelund har eid og drevet barnehager siden 1988, ifølge hennes egen Linkedin-profil.

I mange år eide og drev hun kjeden Rødhette familiebarnehager. Da het hun Vivi Rudolfsen og drev barnehagene sammen med mannen Geir Rudolfsen. I 2010 eide hun totalt sju barnehager i Asker, Bærum og Røyken. En av dem hadde lokaler i hennes eget hjem.

I årene 2006 til 2010 ble det rettet kritikk mot flere av barnehagene ekteparet drev, både fra foreldre og fra kommunen, ifølge saker i Budstikka og magasinet Foreldre & Barn.

Også i årene før dette har ekteparets barnehagedrift blitt utsatt for kritikk.

I 1997 ble ekteparets barnehage på Linderudsletta i Oslo stengt av Arbeidstilsynet, på grunn av for lav bemanning. Da hadde de drevet barnehagen uten godkjenning i to år, ifølge en sak i Aftenposten Aften. Fylkesmannen nektet godkjenning to ganger på grunn av at barnehagen lå inntil en firefelts motorvei med mye støy.

Samme år krevde Fylkesmannen stenging av parets barnehager Askerveien og Fossekallen, dersom de ikke fikk økt bemanning og flere førskolelærere, ifølge en sak i Budstikka.

De samme barnehagene ble på tidlig 2000-tall solgt av Rudolfsen etter en lengre strid med kommunen og brannvesenet, ifølge en sak i Budstikka.

I en epost til Fagbladet skriver Rudolfsen at avgjørelsen om å stenge de omtalte barnehagene til syvende og sist var hans. 

Les mer: «Lene» måtte bo i barnehagen der hun jobbet

– Bedre etter 2012

Engelund selv forklarer at forholdene i barnehagene ble mye bedre da hun alene overtok driften etter at hun og eksmannen ble skilt i 2012/2013.

– Det er ganske mange år siden, og det var hovedsakelig eksmannen min som drev barnehagene. Det har vært en helt annen drift etter at jeg tok over. Det har vært veldig bra siden 2012, og foreldrene har vært superfornøyde, sier hun.

Fagbladet har kontaktet Engelunds eksmann Geir Rudolfsen, som har følgende kommentar til saken:

– Jeg startet trolig Norges første private barnehage i Oslo for over 35 år siden til min egen datter. Noen år senere startet jeg enda en til mine to sønner i Asker, fordi kommunene ikke klarte å skaffe oss offentlig barnehageplass. I like mange år har vi blitt mobbet, trakassert, kontrollert og etterfulgt av kommuner, byråkrater, forbund, medier og motstandere av private barnehager. Nettopp derfor la jeg ned alle mine barnehager, på grunn av mobbing og trakassering. Jeg orker ikke mer.

– Har forbedret rutiner

Det står i kommunens vedtak at kommunen antar at forholdene den anser som uforsvarlige og ulovlige, har vedvart over mange år.

På spørsmål fra Fagbladet om det betyr at kommunen burde fanget opp dette og ført tilsyn med Engelunds barnehager på et tidligere tidspunkt, svarer Monika Milett Josephsen, som begynte i stillingen som tjenesteleder ved barnehagekontoret i kommunen i mars 2022, slik:

– Som barnehagemyndighet skal vi basere vårt tilsyn på likebehandling av alle de 140 barnehagene i kommunen, både kommunale og private. Tilsynsarbeidet vårt baserer seg på risikovurdering, og i dette tilfellet var det i den skriftlige bemanningskontrollen i 2019 at vi fikk opplysninger som gjorde at vi vurderte at det var risiko for brudd på regeletterlevelsen i disse barnehagene. Så vil vi alltid evaluere og justere tilsynsarbeidet etter det vi tenker er fornuftige rutiner og praksis for å påse at barnehagene driver lovlig og forsvarlig. Siden 2019 har det også blitt gjort evalueringer og forbedringer av rutinene vi har.

Les mer: Josefine (22) lurer på hvordan hun skal greie å jobbe i barnehage til hun blir nesten 70 år

Dette er saken

• To familiebarnehager i Bærum er varig stengt av kommunen på grunn av uforsvarlig drift.

• Eieren, som ifølge kommunens vedtak i altfor liten grad har involvert seg i driften, har de siste seks årene tatt ut til sammen 7,8 millioner kroner fra barnehagedriften.

• Hun avviser at det har vært noe feil, og mener vedtaket skyldes personforfølgelse fra kommunen.

Familiebarnehager

• Familiebarnehager var i utgangspunktet en ordning der foreldre med behov for barnehageplass startet en liten barnehage i eget hjem.

• Det er andre regler for familiebarnehager enn for andre barnehager, blant annet når det kommer til bemanning.

• Mens bemanningsnormen for ordinære barnehager sier at det ikke skal være mer enn tre småbarn per ansatt, kan familiebarnehager ha fire småbarn per ansatt.

• Familiebarnehager skal i utgangspunktet ikke ha mer enn fem barn over tre år eller fire barn dersom flertallet av barna er under tre år.

• Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe.

• Familiebarnehager skal ha en pedagogisk veileder med barnehagelærerutdanning som skal gi pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid.

• Det kan maks være 30 barn per barnehagelærer som gir pedagogisk veiledning.

• Familiebarnehager får lavere tilskudd enn ordinære barnehager.

• I 2021 var tilskuddssatsene for familiebarnehager i østlandsområdet 184 300 kroner per barn i alderen null til to år, og 141 700 kroner per barn i alderen tre til seks år.

• Det finnes i dag rundt 370 familiebarnehager i Norge.

• 84 av dem ligger i Oslo, og 29 av dem i Bærum.

Kommunen reagerte på høye overskudd – Fylkesmannen opphevet vedtaket

Tilbake i 2013 reagerte Bærum kommune på lave personalkostnader og høye overskudd i Engelunds familiebarnehager, viser dokumenter Fagbladet har søkt innsyn i.

Etter et tilsyn med barnehagene, vedtok kommunen flere pålegg om retting, samt reduksjon av offentlige tilskudd på til sammen over 600 000 kroner for regnskapsåret 2012.

Årsaken til at kommunen vedtok å redusere tilskuddet, var at de to barnehagene hadde henholdsvis 40 prosent og 37 prosent lavere lønnskostnader per årsverk enn kommunens egne barnehager, samtidig som kommunen mente utbyttet var urimelig høyt. Utbyttet fra de to barnehagene var på til sammen omtrent en million kroner.

Engelund klaget vedtaket inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som opphevet kommunens vedtak. Begrunnelsen fra Fylkesmannen:

• Kommunen hadde ikke sammenliknet lønnskostnadene i barnehagene ut fra barnehagenes reelle personalsammensetning. Altså ble lønnskostnadene i familiebarnehagene, som først og fremst besto av assistenter, sammenlignet med gjennomsnittlige lønnskostnader i kommunens barnehager, der personalet også inkluderte barnehagelærere og styrere.

• Kommunen har holdt styrers lønn uten for beregningen av lønnskostnader i familiebarnehagene. Etter at Fylkesmannen inkluderer dette, blir differansen mellom familiebarnehagenes og kommunenes lønnskostnader per årsverk redusert fra henholdsvis 40 til 38 prosent og 37 til 36 prosent. Fylkesmannen anser fremdeles avvikene som «vesentlige», men skriver i vedtaket at «da ikke alle forhold rundt lønnskostnader er vurdert, hefter det fortsatt en viss usikkerhet rundt kommunens vurdering og konklusjon.»

• Lønna i årsregnskapene avviker fra den eier har spesifisert for Fylkesmannen, og fra det lønns- og trekkoppgave viser. «Hva som er riktig og fullstendig dokumentasjon viser seg å være vanskelig å få etterprøvd,» skriver Fylkesmannen.

• Kommunen har ikke vurdert eiers arbeidsinnsats og drøfting av normal lønnskompensasjon for denne.

• Fylkesmannen mener kommunen ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at utbyttet er urimelig høyt, fordi kommunen ikke hadde all nødvendig informasjon tilgjengelig på vedtakstidspunktet. «Selv om dette delvis skyldes at barnehageeier ikke hadde innlevert den etterspurte informasjonen til kommunen, er dette vesentlige opplysninger i saken som må tas hensyn til», skriver Fylkesmannen i vedtaket.

• Fylkesmannen konkluderte dermed med at saken ikke var tilstrekkelig utredet, og at det derfor forelå saksbehandlingsfeil, som førte til at vedtaket ble opphevet og sendt tilbake til Bærum kommune for ny behandling.

I 2015 fattet Bærum kommune et nytt vedtak om avkorting av tilskudd til barnehagene basert på regnskapene for 2012. Fremdeles mente kommunen barnehagene for lave personalkostnader og for høye utbytter, men i denne runden hadde de senket kravet om tilbakebetaling fra over 600 000 kroner samlet for de to barnehagene til nesten 500 000 kroner.

Etter at Engelund klaget på vedtaket og la fram nye opplysninger for kommunen, ble beløpet ytterligere redusert til omtrent 420 000 kroner.

Engelund klaget saken til fylkesmannen nok en gang, som igjen opphevet vedtaket.

Denne gangen begrunnet fylkesmannen det med at kommunen manglet hjemmel for å vedta avkorting av offentlige tilskudd.

Bærum kommune vedtok i 2013 avkorting i fremtidig offentlig tilskudd til barnehagene, med hjemmel i forskrift om likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager §6, slik den lød i 2012.

Da endringer i barnehageloven trådte i kraft 1. januar 2013, ble imidlertid denne forskriftens §6 opphevet.

Dermed mente fylkesmannen den ikke kunne brukes som rettslig grunnlag for kommunens vedtak om avkorting av tilskudd, verken vi 2013 eller i 2015.

Ifølge barnehagelovens bestemmelse som trådte i kraft 1. januar 2013, kan ikke barnehagen ha vesentlig lavere lønnskostnader per heltidsplass, og altså ikke per årsverk, slik det het i forskriften som gjaldt i 2012. Dette kan ha virket inn på avgjørelsens innhold, skriver fylkesmannen.

Fylkesmannen mener også Bærum kommune burde sammenliknet lønnskostnadene i Engelunds familiebarnehager med det nasjonale snittet for familiebarnehager, og ikke kommunens egne barnehager, siden Bærum kommune ikke hadde kommunale familiebarnehager i 2012.