ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Lina Aas-Eng og Elin Myrekrok Skrede er begge sentrale personer i aksjonsgruppa bak kampanjen «Velferd uten profitt». De liker ikke at omfanget av kommersielle aktører i velferdstjenestene øker. Målet er å stanse de de omtaler som velferdsprofitørene. Denne uka var det kampanjeoppstart.

– Det er tre ganger mer lønnsomt å tjene penger på barnehager enn på børsen. Folk er opptatt av at velferdspengene ikke går til profitt, og de må politikerne ta innover seg, sier de to småbarnsforeldrene til FriFagbevegelse.

ph

Sluttet i barnehagen

De to kvinnene har flere fellesnevnere. De er begge småbarnsforeldre og har fått kjenne på grådighet, økonomisk mislighold og svak kompetanse i en kommersiell barnehage. Det var en tung tid.

Det tok nesten ett år fra Elin og mannen hennes ønsket å bytte barnehage til de faktisk kunne bytte. Barnehagenloven er nemlig klar. Tar du ut barnet ditt fra barnehagen, mister du også retten til plass. Lina fikk ikke byttet før datteren måtte slutte da hun var tre år. Det er aldersgrensen i en familiebarnehage.

– Presset på plasser og mangel på regulering har gjort det enkelt å drive barnehage på en svært grådig måte. Dette går på bekostning av barna og de ansatte. Dette er definitivt ikke en bærekraftig måte å forvalte skattebetalernes penger på, sier de to småbarnsforeldrene til FriFagbevegelse.

Lina og Elin er, sammen med de andre i aksjonsgruppa, fortvilet over at de kommersielle barnehageeierne verken setter sin egen kapital i arbeid eller bidrar til verdiskapning.

– Aktørene tar penger ut av en tjeneste som er fullfinansiert av det offentlige, påpeker Lina.

Varslet bydelen

Datteren til Lina gikk i en kommersiell familiebarnehage på Nordstrand i Oslo. Lina sier selv at det utviklet seg til et mareritt. Datteren ble sint, utagerende og mistet tilliten til andre voksne.

– Å bli utsatt for nye omsorgspersoner annenhver dag, gjør noe med et barn som trenger trygghet. Hun ble redd for en av vikarene og strittet imot når vi skulle i barnehagen om morgenen, forteller Lina.

Ikke bare var det store utskiftninger og mangelfull kompetanse blant de ansatte. Innsynet i barnehagens regnskap de siste årene vakte også et ubehag.

Barnehageeieren hadde tatt ut lønn som tilsvarte 40 prosent av tilskuddet fra kommunen. Det beløp seg til 1,4 millioner kroner. Lina varslet bydelen, men det var lite de kunne foreta seg.

– Når de store selskapene kjøper opp barnehager i høyt tempo, og mer makt og penger samles på færre hender, forsvinner også valgfriheten og mangfoldet. Barnehagen må være inkluderende og for alle. Ikke et strømlinjeformet tilbud med store konsern som tjener penger på velferd, sier Lina.

ph

Millionkrav etter varsel

Datteren til Elin og ektemannen Anders begynte i en kommersiell barnehage i Asker i 2015. Det tok ikke lang tid før de oppdaget at det var noe galt. Det var også starten på en opprulling av et omfattende misbruk av barnehagepenger. Varslet fra ekteparet igangsatte omfattende granskinger i tre kommuner og et tilbakebetalingskrav på over sju millioner kroner.

– Vi så etter hvert mønsteret. Daglig leder og styreleder var aldri til stede, og pengene i driften kom ikke barna til gode. Standardsvaret var «dårlig råd» hver gang vi spurte, forteller hun.

Store overskudd i private barnehager viser at driften i de kommunale barnehagene er ineffektiv. Slik lyder ofte svaret fra høyresiden. Frps Roy Steffensen har vært opptatt av hvordan politikerne kan sørge for at flest mulig kommunale barnehager kan bli like effektive som de private.

– Mer effektivitet handler om lavere bemanning og dårlige arbeidsvilkår for de som tar vare på barna våre, sier Myrekrok Skrede, som selv fikk oppleve hvordan en kommersielle barnehage kan forfalle.

I Asker gikk datteren i et utslitt bygg med et prekært vedlikeholdsbehov. Selv småting som strøsand om vinteren hadde de ikke alltid råd til. Barna måtte derfor være inne ved flere anledninger. Det var så ille at Elin kjøpte et termometer til barnehagen for at personalet skulle se om det var for kaldt for barna å sove ute.

Problemet er «big business»

I barnehageloven står det at private barnehager kan ha et «rimelig årsresultat». Men det er ikke der stridens kjerne ligger for aksjonsgruppa som Lina og Elin tilhører. De verdsetter det private bidraget og synes det er mange som driver bra. Problemet er at barnehager er blitt «big business».

Den samlede fortjenesten i private barnehager har nemlig økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016, ifølge rapporter som Kunnskapsdepartementet har fått.

– Det verste er at penger flyttes oppover i en selskapsstruktur det er umulig å få innsyn i. Det er et problem for det ordinære næringslivet at det er så lukrativt og lite risikofylt å investere i barnehagedrift. Aktørene er sikret et kundegrunnlag til evig tid, påpeker Aas-Eng.

ph

Eksempler ikke nok

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ser alvorlig på at enkelte eiere har tatt seg til rette på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Forbundet er svært opptatt av ryddige forhold i barnehagene, ifølge kommunikasjonsdirektør Marius Iversen.

– Barna skal alltid komme først, og eiere som er villige til å ofre kvaliteten i barnehagen for å få personlig gevinst, har ikke noe i barnehagesektoren å gjøre, sier Iversen til FriFagbevegelse.

Han synes likevel det ikke går an å bruke eksemplene med Lina og Elin fra en familiebarnehage og en liten kjede med tre barnehager som indikasjon på at de store barnehagekonsernene utgjør noen trussel for sektoren.

– Vi mener at både konsernene og de enkeltstående barnehagene bidrar til kvalitetsutvikling og mangfold til beste for barna og familiene deres. Eventuelle endringer i lov- og regelverket må bygge på en faktabasert og helhetlig gjennomgang og ikke på enkelthistorier og medieoppslag, påpeker Iversen.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) tok nylig affære og strammet inn overfor private barnehager. Regjeringen foreslår blant annet å opprette et nytt nasjonalt tilsynsorgan og nedjustere tilskuddet til pensjoner. Hensikten er å sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.