Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Over 3.600 barnehageansatte går tilbake på jobb torsdag, etter at partene ble enige i tvungen mekling onsdag morgen.

Streiken har pågått siden 17. oktober, og det er medlemmer i Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta som har streiket.

Forbundene har krevd bedre pensjonsvilkår for de ansatte, og er nå så fornøyd med forhandlingsresultatet at de oppfordrer medlemmene sine til å stemme for det i uravstemning.

Dette er partene blitt enige om på pensjon:

AFP

Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon.

I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».

PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.

Dette er partene enige om, ifølge riksmeklerens møtebok:

«Fellesordningen for AFP innføres når reformert AFP i privat sektor er klar, for årskullene fra og med 1968. Hvis tidspunkt for innføring av reformert AFP ikke er avklart i løpet av 2024, innføres gjeldende AFP i Fellesordningen 1.1.2025.»

– Det har vært en langvarig streik, og noen svært tøffe meklinger. Begge parter har både gitt og tatt. Vi mener vi har fått PBL til å strekke seg så langt som det var mulig, sier fagforeningene i en pressemelding.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 prosent av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing.

Nå dekker arbeidsgiver 4 prosent, mens arbeidstaker dekker 3.

Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker 5 prosent og arbeidstaker to.

I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 prosent innskudd fra arbeidsgiver og 2 prosent fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.

PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 til 3 prosent.

Dette er partene enige om:

«Arbeidstakers andel settes ned til 2,5 prosent fra 1.1.2023, og til 2 prosent ved innføring av ny AFP, senest 1.1.2025. Arbeidsgivers andel økes fra 1.1.2023 til 4,5 prosent, og til 5 prosent ved innføring av ny AFP, senest 1.1.2025. Dersom det innføres dekning av faktiske pensjonsutgifter, skal fordelingen være 2 prosent for arbeidstaker og 5 prosent for arbeidsgiver fra det tidspunkt dekning av faktiske kostnader innføres.»

I dag gis det et flatt pensjonstilskudd per plass tilsvarende ti prosent av lønnskostnadene i kommunale barnehager.

Arbeidstakerorganisasjonene ønsker å erstatte denne ordningen med en ordning der barnehagene får dekt sine faktiske pensjonskostnader.

PBL ønsker ikke en slik ordning, men vil beholde et flatt pensjonstilskudd, men med en høyere sats.

AFP for ansatte mellom 55 og 62 år

For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten.

Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.

Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.

Dette er partene enige om:

«Ansatte fra og med 1962-kullet til og med 1967-kullet får videreført dagens AFP-ordning.» Det betyr at ansatte over 55 år ikke får mulighet til livsvarig AFP, men fremdeles kan benytte seg av PBLs tidligpensjonsordning. Dermed slipper barnehagene unna engangskostnaden på 1,4 milliarder kroner.

Videre har partene blitt enige om følgende: «Det avtales kompensasjon for å sikre de som av ulike grunner ikke kvalifiserer til AFP i Fellesordningen. Kompensasjonsberegninger og vilkårene for disse behandles i partssammensatt utvalg.»

Felles henvendelse til regjeringen

Partene har også blitt enige om følgende formulering: «Partene skal sammen jobbe aktivt politisk for å sikre at alle private barnehager på PBL-området skal få dekket sine faktiske pensjonskostnader.»

Det finnes i dag en søknadsordning der barnehager med høyere pensjonskostnader enn det de får dekket av pensjonstilskuddet, kan søke kommunen om kostnadsdekning, men flere barnehager melder om store svakheter i denne søknadsordningen.

Økt minstelønn

Partene ble også enige om lønnstillegg. Minstelønna for assistenter økte med mellom 11.000 og 17.100 kroner i året, avhengig av ansiennitet.

Mest tillegg fikk ansatte på de laveste trinnene. Fagarbeiderne fikk et lønnspåslag på mellom 13.100 og 18.700 kroner, også her er de høyeste tilleggene lagt på lønna til de med lavest ansiennitet.

Barnehagelærere øker lønna med mellom 12.200 og 14.600 kroner, her er det gitt mest til dem med lengst ansiennitet.

Pedagogiske ledere får lønnsøkning på mellom 12.800 og 22.200 kroner i året, og de med spesialutdanning får et påslag på mellom 12.800 og 15.200 kroner.

Barnehagestyrere øker minstelønna med mellom 16.400 og 19.500 kroner.

Alle tillegg gis fra 1. mai i år.

Her finner du oversikt over alle de nye lønnssatsene.