Leif Martin Kirknes

redaksjonen@fagbladet.no

Barnehageforliket, som dannet grunnlaget for full barnehagedekning innen 2005, var blant annet tuftet på et kraftig innslag av private barnehager. Å likebehandle offentlige og private barnehager, sikret raskere utbygging, samtidig som nivået på foreldrebetaling ble styrt og redusert gjennom makspris.

Likebehandlingen sikret også at noen driftige drivere etter hvert tjente meget gode penger gjennom stadig større kjededrift.

Debatten om norske barnehager har en tendens til å havne i svart-hvitt, enten for eller imot private barnehager. Virkeligheten kan være noe komplisert. Det mener også kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hun sier hun slettes ikke er imot private barnehager. Men hun har noen punkter hun er kritisk til.

– De som driver barnehage skal ha reell mulighet til å gjøre barnehagen til det beste for ungene. Men noen av dem bør bruke mindre krefter på å være næringsinvestorer og mer tid på å være kvalitetsutviklere av dette veldig viktige velferdstilbudet, sier hun.

Et av Brennas hovedanliggender er å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, og å gjøre kvaliteten jevnere. Forskjellene er for store, ifølge Brenna. Både fra kommune til kommune og fra barnehage til barnehage.

En revidert kompetansestrategi som skal gjelde fra 2023 ble lagt fram tidligere i høst. I bakhånd ligger også Hurdalsplattformens mål om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere i barnehagene.

Les også: Før hjalp majoren bøndene med å passe på dyr på beite. Nå skal han kontrollere de private barnehagene

– Må trykke på

– Men er det nok folk til det her i landet, da? Nok folk til å ta disse utdanningene?

– Vi har utdannet veldig mange flere barnehagelærere de siste åra, så selv om det har vært en liten knekk i antall søkere i år, så går det riktig vei totalt. Jeg har veldig tro på at vi klarer å utdanne flere barnehagelærere framover. Så må kommunene og barnehagene ansette folk med utdanning etter hvert som de skal ansette nye, sier Brenna.

– Det er en hel bråte med barnehager som har søkt og fått unntak fra dagens pedagognorm?

– Hvis vi sammenligner 20 år tilbake tid med de siste årene, ser vi hvor mye viktigere barnehagen har blitt for folk og barn, og hvor mye vi vet om hva barnehager betyr for barns utvikling. Da er det naturlig å være mer opptatt av å jobbe med kvalitet og kompetansen i barnehagene, sier Brenna.

Hun framhever at det i statsbudsjettet for inneværende år er satt av 100 millioner kroner til å ansette flere fagfolk i barnehagen.

Regler

Hun tror også at det vil styrke nivået å sikre at penger til private barnehager først og fremst går til barnehagedrift.

– Hvis pengene går til å ansette folk med utdanning i stedet for å flyttes mellom eiendomsselskaper eller å brukes på andre ting som ikke har noe med opplevelsen enkeltbarn har i barnehagen, men handler om spekulasjon i hvordan en kan tjene mer penger, så vil det bidra til bedre kvalitet.

Så langt har Brenna fått på plass regler for private barnehager som gir forbud mot å drive annen virksomhet, meldeplikt ved salg eller andre organisatoriske endringer, at hver barnehage må være egne selskap med fullstendige regnskap (foruten bitte små barnehager i denne omgang) og forbud mot å ta opp lån fra andre enn banken.

Unntaket er barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med færre enn 30 barn totalt, familiebarnehager med færre enn 10 barn totalt eller én åpen barnehage. De trenger ikke å opprette egne selskaper i denne omgang.

En dertil relatert forskrift er i skrivende stund ute til høring.

– Det er ikke sånn at regelverket kan bli så strengt at det kan komme massenedleggelser?

– De reglene vi har nå stammer fra tidlig 2000-tall. Jeg tror at også private barnehager har interesse av å få reglene mer tilpasset tiden vi lever i. Målet er ikke å legge ned noen, men å lage bedre regler, sier Brenna.

Les også: Barnehagen hadde overskudd på mange millioner hvert år. Nå truer de med at barna ikke får nye leker

Lønn er greit

Det skal gå an å leve av å drive barnehage, mener Brenna. Men at det ikke skal gå an å ta ut store summer fra driften.

– En så viktig velferdstjeneste skal ikke først og fremst handle om veldig store overskudd, men om god kvalitet. Du som barnehageeier skal kunne leve greit med at mest mulig av pengene blir igjen i barnehagen. At motivet for å drive barnehage er å drive barnehage, ikke for å gjøre investeringer og tjene mest mulig penger.  

– Hva er god privat barnehage, mener du? Bitte små, eller konsern, eller …?

– Det viktigste er at vi jobber med å utvikle kvaliteten. Jeg setter pris på at vi har mangfold blant barnehagene, som gir ulikt tilbud. Hvis vi skal ta vare på mangfoldet, så tenker jeg at det er bra å ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være en del av en kjede, at du kan stå på egne bein, sier Brenna.

Pengene skal brukes på barna

Høyres barnehagepolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes mener Høyre og Ap er enige om mye, men har grunnleggende ulik oppfatning av hva som er likebehandling mellom private og kommunale barnehager.

– Barna skal ha det like godt i private barnehager og offentlige barnehager, og det er kvalitet og innhold som er det viktige, sier hun.

I barnehageforliket ble et bredt stortingsflertall enig om å la private bistå med å gi full barnehagedekning. Gjennom de siste 20 år har det vist seg at private barnehager er en verdifull og helt nødvendig del av det norske barnehagetilbudet, mener Høyre.

– Det har ikke Tonje Brenna sagt seg uenig i?

– De sier at de ikke er imot private barnehager, men vi har ulik vinkling til hvordan vi skal sikre åpenhet om økonomien i barnehagene, samtidig som vi sørger for at pengene vi bruker i barnehagen skal brukes på barna, og ikke byråkrati, sier Jønnes.

Forstår ikke iver

Hun tror lovendringene Støre-regjeringen har lagt fram, blir fordyrende. Det blir for mye byråkrati, for strenge krav til styrearbeid og formelle selskapsstrukturer, samt det Høyre oppfatter som unødvendig rapportering, mener Jønnes.

Hun er enig i at regelverket trenger oppdatering. Høyre er imidlertid opptatt av at endringene skal gjøre at det «fortsatt er mulig å drive barnehage på en god måte, uavhengig av hvem som eier den». Alt i alt har dagens system fungert bra, og med god tilfreds-
het blant foreldrene, påpeker hun.

– Det er derfor vi ikke forstår iveren etter å endre og komme med store lovendringer som gjør det vanskeligere å drive gode barnehager.

– Hvordan vanskeligere, mener du?

– Hvis man for eksempel skal endre driftsgrunnlaget i private barnehager, så vil det gjøre det vanskeligere for private barnehager å ha en forutsigbar og trygg drift. Det vil igjen gå ut over kvaliteten i tilbudet til barna. Når vi vet hvor viktige barnehager er for å gi unger med ulik bakgrunn like muligheter og den sosiale utjevningen, må det være det viktigste, sier Jønnes.

Ulike meninger

Jønnes mener overskudd er en del av sunn forretningsdrift. Overskudd kan også reinvesteres til glede for barna. At barnehager drar nytte av stordriftsfordeler som del av en kjede, mener hun er greit.

– Disse har et noe større overskudd. Men at barnehager eller sunne bedrifter går med overskudd, er et tegn på god drift. Vi mener det er grunnleggende feil at du ikke kan gå med overskudd, sier hun.

Jønnes påpeker at også kommunale barnehager har stordriftsfordeler, mens mange små private barnehager sliter med lønnsomheten.

– Det har vel kommet fram noen eksempler på mulig utidig bruk av overskudd?

– Da er mitt spørsmål om det er noe Arbeiderpartiet mener kjennetegner hele sektoren, og om man skal straffe en hel sektor for noen uheldige hendelser. 

Et av tiltakene Solberg-regjeringen innførte for å styrke tilsynet med økonomien til private barnehager, var å samle tilsynet med private barnehager i en sentral enhet plassert i Molde. Tidligere hadde den enkelte kommune ansvaret.

– Samtidig er det ikke sånn at profitt er noe som kjennetegner barnehagesektoren. Norsk barnehagemonitor viser at omtrent en av tre private barnehager går med underskudd, og Velferdstjenesteutvalget fant heller ingen tegn på «superprofitt» innen barnehagesektoren, sier hun.

Utvalget konkluderte riktig nok med at lønnsomheten i private barnehager var noe større enn den «burde være», gitt risikonivået i bransjen (som er lavt på grunn av statsstøtten). De konkluderte med at de ikke hadde gjort omfattende funn av «superprofitt», men at de heller ikke kunne fastslå med sikkerhet at slikt ikke fantes.

Les også: De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale