NINA CHRISTINA CAMPANO ELSET

tips@fagbladet.no

Hva skjer egentlig med dem som jobber nattevakt når klokka stilles én time tilbake 30. oktober? Får de betalt for den ekstra arbeidstimen?

Hvert år får Fagforbundet mange spørsmål rundt dette. Arbeidsnatten kan virke ekstra lang når klokka stilles tilbake fra 03.00 til 02.00 den siste søndagen i oktober, og man har nattevakt. Flere arbeidstakere har uttrykt misnøye, og mener at det er urettferdig at de ikke får betalt for den ekstra timen de må jobbe under overgangen til vintertid.

• Mandag gikk kvinner på Island hjem fra jobb klokken 14.38

Jevner det seg ut over år?

Arne Løseth – rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet – sier at dette tilfellet skal utjevnes over flere år.

– De fleste går jo på fastlønn. Man har en tid man starter og en tid man slutter – fra et klokkeslett til et annet klokkeslett – og det er antall klokketimer imellom som man teller.

JEVNER SEG UT? – Folk klager bare om høsten, sier rådgiver Arne Løseth. Ved overgang til sommertid på våren, blir natta en time kortere.

Per Flakstad

Argumentet for den nåværende ordningen – der det ikke er vanlig med betaling for den ekstra timen – er at man ikke blir trukket i lønn når sommertiden kommer, og klokka skal stilles én time fram. Man får altså igjen den ekstra timen til våren igjen – når sommertiden stilles.

Men da er spørsmålet: hva med de som ikke har vakt akkurat den natten i mars, sånn at de får oktobernatten utlignet? For det er jo ofte tilfeldig hvilke vakter man får?

• Slik unngår du AFP-smellen

Over flere år kommer man altså til å jobbe både de kortere og lengre nettene, og timene skal på denne måten utjevne seg over tid.

– Mange glemmer at man ikke blir trukket en time om våren. Folk klager bare om høsten, sier Løseth.

– Men det føres ikke statistikk på om det utjevnes over år. Det er bare rett og slett slik ordningen er.

• Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

– Fysisk og psykisk utfordrende

Anne Myrvold – hjelpepleier og tillitsvalgt i Rælingen kommune – har jobbet nattevakter i mange år, og har lite til overs for ordningen.

– Utgangspunktet vårt for nattevakten er ni og en halv time, og plutselig blir det ti og en halv. Det er en lang vakt, og nattarbeid er tungt – både psykisk og fysisk. Fremfor pengene vil jeg heller at det burde bli gjort noe med arbeidstida.

URETTFERDIG: Anne Myrvold sier at det er ingen som undersøker vaktene og sørger for at de utjevnes.

Privat

Alene på vakt

Myrvold er alene på avdelingen under nattevakten, og sier at det særlig blir fysisk tungt om morgenen under skiftet når klokka stilles, fordi pasientene sover de samme timene som ellers. Hun har ønsket at de skulle hatt én ansatt til fra morgenen av, men at det ikke lar seg gjøre – for da blir det også en time tidligere for de som skal komme.

– Pasientene mine stiller ikke klokka, for sovetiden deres er så innstilt i dem, så da våkner de jo på en måte en time tidligere enn det de pleier, og da har jeg én til halvannen time lenger alene med pasientene før noen andre kommer på jobb. Jeg jobber i en demensbolig, så da er det jo en del uro, og det blir hektisk og veldig tungt etter en så lang vakt.

• Hjelp, jeg har fått advarsel fra sjefen

Reagerer hvert år

Myrvold sier at mange av kollegaene hennes reagerer på den vakten hvert år, og har prøvd å få ekstrabetalt. Hun hevder at hos dem er det aldri sånn at den som jobber den ene vakten om høsten, er den samme som får den tilsvarende vakten om våren.

– Det er helt tilfeldig. Ingen undersøker om jeg har jobbet våren eller høsten. Ingen bryr seg eller tenker på det, utenom den som jobber. Ingen ser etter at vi har vært på jobb den natten. Det er iallfall ikke den samme personen som jobber en time mindre om våren. Hos oss har det aldri klaffa!

Myrvold og kollegaene har dog gitt opp litt, da det å ta opp problemstillingen ikke har ført til noen endringer.

– Jeg har jobbet mange år i etaten, og vet ikke om jeg orker å bry meg så mye lenger. Som svar vil man jo bare få noe sånt som: «Jaja, sånn er det bare.» Man gjør det man må. Men jeg mener at hele ordningen er noe tull.

• Nå er det ikke lenger lov å tvinge 67-åringer til å slutte på jobben