JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fokus på servicebransjen

LO-kongressen i 2009 vedtok at det må utarbeides en nasjonal bærekraftig strategi for privat tjenesteytende sektor. Dette er fulgt opp med en egen næringspolitisk handlingsplan med fokus på de næringspolitiske utfordringene, skriver Kristian Tangen.

Privat tjenesteytende sektor sto i 2007 for 46 prosent av sysselsettingen og omlag 40 prosent av verdiskapningen. Sektoren er svært sammensatt og favner alt fra butikk og reiseliv til industrinær tjenesteyting. Det er den raskest voksende sektoren i dagens næringsliv. Det er også her en finner mange med høyere utdanning.

Det har vist seg at det er særdeles utfordrende å utforme en felles næringspolitikk for den store og sammensatte private tjenesteytende sektoren. Det er vanskelig å se denne sektoren under ett. I sektoren finner vi både finansmeklere, frisører, multinasjonale selskaper og småbedrifter.

Det viktigste for LO er å holde fotfestet innenfor de største næringene i privat tjenesteyting slik at det ikke skapes store uorganiserte lommer. Varehandelen er i så måte et viktig område å ha grep om. I hvilken grad LO skal kunne påvirke utviklingen i varehandelen handler blant annet om den økonomiske politikken som føres og om konkurranseregulering.

Varehandelen sysselsetter 365?000 personer. Kjønnsfordelingen er jevn selv om menn dominerer i engroshandelen og kvinner i detaljhandelen. Varehandelen omfatter 54?000 foretak og 69?000 bedrifter. Det er lav andel heltidsarbeidende og ufrivillig deltid er et stort problem i bransjen. Varehandelen er en del av det organiserte arbeidslivet. Den er viktig blant annet fordi hundretusener norske arbeidstakere har sitt daglige virke der, og den spiller dermed en sentral rolle i den norske modellen. Blant annet fordi både ansatte og arbeidsgivere spiller sammen med myndighetene for å fastsette bransjens rammevilkår. Åpningstid, sikkerhet, lovgivning og kompetanse er sentrale begreper.

Varehandelen er en bransje som utvikler seg raskt. Endrede kundepreferanser, nye og avanserte logistikkløsninger, nye betalingsløsninger, sentralisering og kjededannelser er eksempler på drivere i næringen. Samtidig som vi ser tendenser til at bransjer er utsatt for desentralisering i form av franchisevirksomhet.

Arbeidstakernes utfordring i varehandelen dreier seg i første rekke om hvordan våre preferanser for arbeidstid samsvarer med arbeidsgivernes behov og ønske om å trekke åpningstiden lengst mulig i alle retninger både på hverdager og helligdager.

Det er selvsagt en fare for at varehandelen utvikler seg til en bransje der det kun passer for ungdom og studenter å jobbe. Tre kveldsskift på fire timer hver uke passer sikkert mange arbeidsgivere og en del studenter, men det blir ikke arbeidsplas-ser som folk ønsker å ha over lengre tid.

Løsningen må være at trepartssamarbeidet styrkes og utvikles slik at både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter utvikler varehandelen på en måte der alles behov blir ivaretatt. Det er dette LO og berørte forbund må fokusere på for å ha et godt grep om varehandelen, og andre deler av privat tjenesteytende sektor.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2012)

Annonse

Flere saker

Annonse