Sandegren ble omtalt som "LOs utenriksminister" og gjorde seg sterkt bemerket i fagbevegelsens internasjonale organisasjoner.

Han var også aktiv politiker i Arbeiderpartiet og leder av Oslo Arbeidersamfunn, Ammerud Arbeiderpartilag og medlem av Oslo byråd som næringsråd fra 1994-97.

Han tok examen artium i 1947 og studerte historie, sosialøkonomi støttefag i Oslo og senere statsvitenskap ved Universitet Oregon, Harvard og til slutt i Oslo med magistergrad.

Kaare vokste opp i et arbeiderhjem på østkanten i Oslo og med aktive foreldre både i arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen der også han var aktiv i unge år. Det var i avholdsbevegelsen at Kaares interesse og talent for jazzmusikk ble dyrket fram sammen med brødrene Monn-Iversen.

Etter mange år i utenrikstjenesten fra 1957, avbrutt av 3 år som nestleder på NUPI, ble han ansatt i LOs som internasjonal sekretær, som en periode betød at han representerte EFTA-landenes fagbevegelser i Brussel i forbindelse med medlemskapsforhandlinger i EF for Storbritannia, Irland, Danmark og Norge.

Etter at Norge sa nei til EF, var det viktig for norsk LO å bygge opp nye faglige organisasjoner i Norden (NFS Nordens Faglige Samorganisasjon) og Europa, et felles faglig organ for både EFTA- og EF-land. Han ble den første visegeneralsekretær i DEFS (den Europeiske Faglige Samorganisasjonen i 1972. Dette skjedde med vide fullmakter fra LOs leder Tor Aspengren som også ivret for et tettere faglig samarbeid mellom Øst og Vest-Europa i den kalde krigens dager, og som ikke alltid var like populært, hverken i Norge eller USA.

LO hadde i alle år etter krigen tett kontakt med fagbevegelsen i Israel, Histadrut. Det tok lang tid før LO fikk syn på palestinernes sak. Kaare Sandegren bidro til denne nyorienteringen, heller ikke like populært internt i arbeiderbevegelsen.

Kaare Sandegren bygget opp LOs internasjonale avdeling fra grunnen av og sørget for at NORADs utviklingshjelp også kunne brukes til å bygge opp faglige organisasjoner i utviklingsland. Han sørget også for at partene fikk sin første stilling som arbeidsattasje rekruttert fra LO og NAF (NHO) på veksling. Den nye posten kom ved den norske EF/EU-delegasjonen i Brussel. Planen om å gjøre det samme i andre hovedsteder stoppet opp.

Da Norge i 1990 innledet drøftinger sammen med de øvrige EFTA-landene med sikte på et tettere samarbeid med EF, var han drivkraft for at LO skulle ha et eget kontor i Brussel som skulle følge forhandlingene. Disse endte med det vi i dag kjenner som EØS-avtalen. Dette kontoret eksisterer fortsatt og skal følge den delen av politikk- og rettsutviklingen i EU som påvirker Norge.

Sandegren var en drivkraft for at LO engasjerte seg sterkt mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Det ble et tett samarbeid med sørafrikansk fagbevegelse, COSATU, som sammen med ANC spilte en avgjørende rolle i apartheidregimets fall.

Kaare Sandegren hadde et sterkt engasjement for fagbevegelsens rolle internasjonalt. Han var godt kjent og anerkjent hos de store faglige organisasjonene i Tyskland, (DGB) Storbritannia (TUC) og USA (AFL-CIO) og fortjente navnet Mr. International Secretary of LO Norway, men mest bare som "Kaare", uttalt i mange språklige varianter.

Som leder satte han krav til sine medarbeidere, som også lot seg engasjere og inspirere av hans gå-på-vilje.

På den annen side satte han også krav til sine ledere om å engasjere seg i det faglige internasjonale samarbeidet og forankre dette i forbundene i LO.

Han var en habil jazzpianist og kunne valgt dette som levebrød, men valgte heller et aktivt liv med politisk og samfunnsrettet virksomhet. Som pensjonist ga han i 2010 ut en imponerende bok om jazzmiljøet i Oslo under og etter krigen. Han var med på flere plateinnspillinger.

Han var en periode varamedlem til Stortinget (AP) og medlem/varamedlem av den norske Nobelkomiteen 1990-93.

Etter sine 23 år i LO ble han i 1994 næringsråd i Oslo kommune og fortsatte med lokalt politisk arbeid i Oslo Arbeiderparti og i Groruddalen hvor han bodde til det siste. Hans kone Liv døde i 2014, men han fikk noen gode år med sin tidligere ungdomskjæreste Bjørg.

Sandegren hadde et vennlig og imøtekommende vesen som ga ham mange venner i inn- og utland som vil huske ham både med respekt og glede.

Han etterlater seg fire barn og sju barnebarn.

LO lyser fred over Kaare Sandegren og takker han for sin innsats for den faglige og politiske arbeiderbevegelsen nasjonalt og internasjonalt.

Peggy Hessen Følsvik, LO-leder

Ynge Hågensen tidligere LO-leder

Jan Balstad tidligere LO-nestleder