Anette (25) valgte samme utdannelse som moren: – Jeg vil bli som mamma
Telefonsamtalene er blitt lengre: Etter at Anette Hyldmo begynte å studere til sosionom har hun mer å snakke med mor om.
Anette Hyldmo har mor Marianne Hindrum Hyldmo som forbilde.
Anne Myklebust Odland
anne@lomedia.no
Anettes mor, Marianne Hindrum Hyldmo er utdannet sosionom og er i dag kommunalsjef for arbeid og velferd i Trondheim kommune.
– Jeg ser skikkelig opp til den dama, sier Anette Hyldmo (25).
Moren tok sosionomutdanning samme sted som Anette studerer nå, ved det som nå heter VID vitenskapelige høgskole i Oslo.
Da hun så på sosiale medier at Fontene ville intervjue studenter om hvordan yrkesvalg inspirerer i generasjoner, tok hun kontakt.
– Som student får vi ofte spørsmål om hva vi kan tenke oss å jobbe med når vi er ferdig med studiene. Mitt svar er at jeg vil bli som mamma, sier 25-åringen.
Var med på jobb i Nav
Da hun vokste opp var hun sikker på at hun ville jobbe med mennesker, men visste ikke helt på hvilken måte. Det var ikke før på slutten av videregående at hun forsto hva det ville si at moren var sosionom.
– Jeg var klar over at mamma jobbet i Nav, men jeg forsto nok aldri, og spurte kanskje ikke heller, om hva jobben gikk ut på, sier hun.
Mor Marianne begynte karrieren i sosialtjenesten og ble med over til Nav, da det ble etablert. Hun har også jobbet på helse- og velferdskontor i kommunen og hos Statsforvalteren, før hun fikk toppjobb som kommunalsjef. Hun kan ikke huske at hun snakket så mye om jobben hjemme.
Som liten jente var Anette med mor på jobb. Hun husker et stort åpent kontorlandskap i Nav, mye folk, PC-er og papirer.
– Men mitt sterkeste inntrykk fra arbeidsplassen var at jeg sølte varm saft utover tastaturet til mamma! Ja, også hadde jeg konfirmasjonsmiddagen min i kantina på Nav, sier Anette og ler.
Lengre telefonsamtaler
Faren til Anette er jurist og har jobbet mange år i bank, men det var aldri aktuelt for henne å følge den retningen.
– Det er mennesker som alltid har interessert meg. Jeg er nysgjerrig på folk og har mye omsorg, sier hun.
Etter at hun begynte å studere sosialt arbeid er telefonsamtalene med moren i Trondheim blitt lengre.
– Vi har en ny gjensidig interesse i hverandres hverdag. Vi diskuterer mine skoleoppgaver og sakene hun jobber med, sier Anette.
Blant annet snakker de om boligsosiale spørsmål og hvordan man kan effektivisere utbetaling av økonomisk sosialhjelp for å få ressurser i Nav til å følge opp folk.
– Forholdet vårt har fått en ny dimensjon. Vi har mer å snakke om og en felles interesse for ting vi ikke har hatt før, sier mor.
Her er mor Marianne og Anette fra barndommen.
Privat
Har tvilt på valget
Anette jobbet noen år i Forsvaret etter videregående, men så husket hun at det er en spennende verden utenfor leiren.
– Drodlet du utdanningsvalg med foreldrene dine?
– Jo, absolutt. Da jeg fortalte at jeg tenkte på sosionom-utdanning, støttet mamma opp. Hun snakket om at det er en god basisutdanning som åpner for mange muligheter på arbeidsmarkedet, sier Anette.
Marianne nikker:
– Å være sosionom gir et bredt springbrett videre. Det er sosialarbeidere i veldig mange bransjer, og man kan bli kommunalsjef!
De har snakket om fordeler og ulemper ved yrket, og at man får bred kunnskap på både individ- og systemnivå, som kan brukes til mye.
Marianne mener foreldre godt kan guide i yrkesvalg, men hun tror likevel ikke hun har vært en aktiv pådriver.
– Det er ikke alle ungdommer som er så mottakelig for direkte råd fra foreldre, men jeg har vel vist at det er en jobb jeg liker, sier hun.
Anette mener moren har påvirket mer enn hun er klar over, ikke minst i perioder hvor hun har tvilt på om utdanningen er riktig for henne.
– Når jeg har tvilt, så har pratene med mamma om alle mulighetene som er, fått meg til å bli på studiet, sier hun.
Lønn betyr lite
– Bekymrer det deg at det kan være et utsatt yrke å være sosionom?
– Jeg hører jo om hets og trusler mot ansatte i Nav. Jeg tenker litt på det, sier Anette og utdyper:
– Man skal jo jobbe med mennesker i sårbare livssituasjoner og valgene man tar i løpet av en arbeidshverdag kan ha store konsekvenser for dem. Jeg tror ikke alltid det er så enkelt å stå i det som sosionom. Samtidig, tenk så flott å kunne få hjelpe disse menneskene!
– Lønn, betyr det noe for yrkesvalget ditt?
– Nei, i grunnen ikke. Mange lærere minner oss på det hele tiden. De sier til oss at «dere er ikke her for å tjene så mye penger». Det virker jo ikke rekrutterende til yrket akkurat, kommenterer Anette.
Marianne minner om at lønnsnivå kommer helt an på hvor man er i karrieren, hvilken arbeidsplass og stilling man har og hvor god man er til å forhandle lønn.
– Det er vel ikke så dårlig betalt? Jeg tror jeg skal klare meg, sier Anette.
Mor smiler og sier at hun er sikker på at datteren en dag vil få seg en lederstilling, som henne selv.
– Du har det i deg!