Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det er 21 år siden ansvaret for barnevernsinstitusjonene ble flyttet fra fylkeskommunen til staten, og mange av problemene fra den gang har blitt med videre, påpeker utvalgsleder Erik Stene.

– Da som nå var det variasjon i kvalitet, trøbbel med kapasitet og trøbbel med penger, sa Stene da han onsdag overrakte rapporten til barne- og familieminister Lene Vågslid.

Bistandsplikten brytes, det vil si at det statlige barnevernet ikke klarer å tilby en plass til barn og ungdom som trenger det.

Samtidig står institusjonsplasser tomme, og innkjøp av plasser foregår uten at det er klart hva som kjøpes.

Dette er deler av det dystre bildet ekspertutvalget tegner.

Vil avvikle Oslo-modellen

– Dette området er gjenstand for mye kjeft og mye hopp og sprett i kjølvannet av enkelthendelser, mener utvalgslederen.

I rapporten Omsorg og ansvar. Styring og organisering til barnas beste etterlyses mer langsiktig og nasjonal styring.

Erik Stene har ledet utvalget.

Jonas Sandboe

For å få bedre kontroll foreslår utvalget å dele Bufdir og Bufetat i to selvstendige organisasjoner underlagt departementet. I dag sliter direktoratet med for mange roller, og fem regioner under Bufetat bidrar heller ikke til god styring, mener utvalget. For eksempel er det vanskelig å utnytte kapasitet på tvers av regionene.

– Det er et marked for institusjonsplasser. I det markedet er det fem regioner av Bufetat pluss Oslo kommune. Når dette ikke styres, har vi en situasjon der de ulike aktørene i markedet overbyr hverandre og skrur opp prisene, sier Stene.

Utvalget foreslår å avvikle dagens Oslo-modell, der Oslo som eneste kommune også har ansvar for institusjonsbarnevernet. Stene peker på at det er en svært liten gruppe barn og unge som bor på institusjon, rundt 1000 barn i året.

– Det er også få fagfolk, så det er uheldig når så mange holder på med samme og delvis med konkurrerende innsats.

– For mye armer og bein

Den nye strukturen skal sikre at Bufdir kan fylle rollen som fagdirektorat for alle institusjoner, ikke bare de som staten driver selv.

– En deling i to selvstendige organisasjoner vil skape klarere ansvarslinjer, styrke faglig uavhengighet og gi nødvendige forutsetninger for å forbedre kvaliteten i tjenestene og øke tilliten til institusjonsbarnevernet, mener Stene.

Utvalget foreslår at den nye strukturen kommer på plass over tid og gjennom tre trinn.

– Avisene skriver at utvalget «fillerister» og «slakter» det statlige barnevernet. Hvor alvorlig er dette?

– Vi bruker ikke de overskriftene. Men det er klart at dette er alvorlig. Det er for mye armer og bein på toppen, og det gjør det vanskelig for dem som skal drive institusjoner og for de ansatte, sier Erik Stene til Fontene.

– Hvor lang tid tenker du at politikerne bør bruke på å følge opp utvalget?

– Vi sier ikke noe konkret om tidsperspektivet. Men det kommer an på hvor ambisiøse politikerne er. Det som er klart, er at de må begynne på toppen. De må få kontroll over kostnader, bli bedre på innkjøp og utnytte kapasiteten bedre.

Erik Stene har ledet utvalget.

Jonas Sandboe

Barneministeren: – Ikke kritikk av de ansatte

– Det er viktig for meg å understreke at denne kritikken rettes mot meg, mot departementet og direktoratet, ikke mot de ansatte på barnevernsinstitusjonene. De står i krevende jobber og er ofte under omstilling, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

– Og nå kan det bli enda mer omstilling, i tillegg til oppmerksomheten rundt vold og trusler. Har du en plan for at folk fortsatt skal ha lyst til å jobbe på barnevernsinstitusjoner?

– Ja, heldigvis. Dette er ikke spørsmål vi begynner å jobbe med i dag. Kvalitetsløftet gir oss en tydelig retning. Min forgjenger jobbet med det, og det første jeg tok tak i da jeg kom inn i departementet var nettopp kostnadskontroll og bistandsplikt. Jeg har vært tydelig overfor direktoratet på at vi må få kontroll på utgiftene, og vi må utnytte kapasiteten bedre. Og vi er i gang med å gjøre institusjonene mer fleksible, å vri dem slik at de tilpasses ungdommens behov, ikke omvendt.

– Hvor lang tid ser du for deg å bruke på nødvendige endringer?

– Det er vanskelig å svare på. Utvalget peker også på at dette ikke er gjort over natta. De foreslår en tretrinnsrakett. Nå må vi først lese rapporten grundig, og så skal den ut på høring. Det blir spennende å få innspill på disse forslagene.

Barne- og familieminister Lene Vågslid.

Jonas Sandboe

– Er det noen av forslagene i rapporten du tenker dere kan ta tak i på kortere sikt?

– Som sagt, er vi i gang med å skaffe oss bedre kontroll over kostnader og kapasitet. Vi må få ned antallet ganger disse ungdommene må flytte, og vi må gi dem et bedre og mer individuelt tilpasset institusjonstilbud. Den tverrfaglige helsekartleggingen før institusjonsopphold har også vært for dårlig. Vi er i gang med å forbedre denne.

– Etter hendelser de siste ukene etterlyser flere større adgang til å låse ungdommer inne på institusjon. Hva sier du til det?

– Jeg har gjort det tydelig at ansatte på atferdsinstitusjoner har mulighet til å låse døra i 14 dager når det er nødvendig, samt å regulere besøk og bruk av telefon og internett. Nå utredes det om dette skal gjelde bredere også på andre typer institusjoner. De ansatte skal gi hjelp, omsorg og beskyttelse. Det betyr at de må kunne sette grenser på en annen måte enn de kan i dag. Men dette må holdes opp mot ungdommenes rettssikkerhet, avslutter Vågslid.

På pressekonferansen rette hun en særlig takk til alle som hver dag går på jobb på en barnevernsinstitusjon.

FO: – Godt førsteinntrykk

Ole Henrik Kråkenes i FOs politiske ledelse er positiv til at det er foretatt en grundig gjennomgang av hvordan institusjonsbarnevernet er organisert.

– Førsteinntrykket er positivt, og rapporten beskriver utfordringer som er velkjente. Dette virker som en grundig og systematisk arbeid som samler den kunnskapen vi har og peker ut en mulig vei videre, sier Kråkenes.

– Kjenner du igjen bildet av manglende kontroll med kostnader, kapasitet og kvalitet?

– Vi må sette oss mer inn i detaljene. Men det er klart, FO har over tid etterlyst et mer systematisk arbeid med å styrke kvalitet, kapasitet og de ansattes mulighet til å utøve sin faglighet på en god måte. Vi forutsetter samtidig at tillitsvalgtes involvering og medbestemmelse ivaretas på en god måte i den videre prosessen, avslutter Kråkenes.