Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Vi har jobba beinhardt!

Runa Kristiansen Hjertø er hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Trondheim kommune. Hun har vært tett på kommuneledelse og politikere for å få barnevernet i Trondheim på fote.

Før kommunevalget i 2019 var FOs medlemmer i barnevernet spesielt tydelige på ett krav: Flere folk på jobb.

De ba om mer tid til å gjøre jobben sin, til å kunne ha gode samtaler med barn og foreldre og finne løsninger sammen med dem.

– De ansatte er blitt hørt. Politikerne har lyttet til ansatte og til familier som får hjelp fra barnevernet, sier Hjertø.

Lokalvalget 2023: Frykter gruvedrift i Lemmivárri: – Vil være å få en kniv i hjertet

20 flere stillinger

Barnevernstjenesten i Trondheim er blitt styrket med 20 årsverk i 2020–2022. I samme periode, fra 2019 til 2022 falt sykefraværet med nær 12 prosent.

– Årsaker til sykefravær er alltid sammensatt, men vi har tydelige tilbakemeldinger på at det å ha god tid til godt faglig arbeid er avgjørende for om man orker å stå i jobben, sier Hjertø.

Hun påpeker at flere hoder er en forutsetning for alt det andre man trenger; veiledning og videreutdanning.

– Hvem skal ha æren for det dere har fått til?

– De ansatte! FO-medlemmene og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene har vært tydelige på behovet. Men æren må også deles med barnevernsledere, kommuneledelse og politisk ledelse. Dette har vi fått til gjennom trepartsarbeid, sier Hjertø.

Arbeidsfolk på valg: Møt lokalpolitikere fra fagbevegelsen som stiller til valg

– Tellingen må være veiledende

I 2022 fikk 919 barn i kommunen tiltak gjennom barnevernet; det var 176 færre enn året før.

– Vi må til enhver tid se på hva som er reelle behov. Vi må alltid spørre oss om vi har god nok bemanning. Det går ikke an å bare telle saker. I 2021 opplevde vi for eksempel en økning i antall alvorlige bekymringer, sier hun.

Antall saker per ansatt er viktig, påpeker Hjertø, men tellingen må være veiledende.

– Alle familier og barn er forskjellige og har ulike behov. Sakene vil dermed ha svært ulike omfang, sier hun.

Før hadde noen 40 saker

Barnevernsleder Camilla Kristiansen-Wahl i Lerkendal bydel sier det har gjort positive utslag at de er blitt styrket med flere ansatte, men hun mener det er misvisende å kalle det bemanningsnorm.

– Det er skjedd en styrking, og det merker man. Men vi er ikke så opptatt av antallet saker per ansatt. Det er vanskelig å måle: Enkelte følger opp tjue saker mens andre har fire, sier Wahl.

- Vi gir et bedre tilbud til familier ved å ha organisert oss annerledes og på grunn av stillingene som er tilført, sier Camilla Kristiansen- Wahl.

Privat

Hun begynte som leder i Lerkendal for to år siden og har hørt historier om ansatte som satt med 40 saker.

– Ingen har det sånn nå. Det handler om den totale reorganiseringen vi har gjort, sier hun.

I Lerkendal har de styrket avdelingen som tar imot saker. Dessuten har de ansatt en person som veileder ansatte hver uke. Teamleder-funksjonen er også styrket slik at ingen leder flere enn ti ansatte. De har også en stilling ekstra som dekker opp for sykefravær og permisjoner. De ansatte slipper følelsen av vikarer inn og ut.

– Disse grepene er like viktige som en norm på antall saker, mener Kristiansen-Wahl.

– Normen må være veiledende

Sosionom Mona Berger (SV) har vært varaordfører i fire år og er fornøyd med at Trondheim har innført en veiledende bemanningsnorm, der det settes en begrensning på hvor mange saker ansatte skal ha.

Varaordfører Mona Berger (SV) er fornøyd med at Trondheim styrer ut i fra en veiledende bemanningsnorm i barnevernet.

Anne Myklebust Odland

Til Fontene understreker Berger at normen må være veiledende.

– Hva betyr det?

– Det betyr at det ikke er en streng og rigid regel. Det skal ikke være en tvangstrøye. Noen har få og tunge saker, mens andre har flere og enklere saker, men den er noe å telle ut fra, sier SV-politikeren.

Det er brukt om lag 35 millioner kroner på å bemanne opp barnevernet i Trondheim de siste fire årene.

– Det koster faktisk ikke så mye, det vil jeg gjerne si til andre kommuner, sier Berger.

Hun understreker at det er en god gevinst av å ansette flere i barnevernstjenesten.

– At sykefraværet har falt såpass mye som 12 prosent, det er betydelig, sier hun.

– Kan du være sikker på at reduksjon i sykefraværet henger sammen med flere ansatte og bemanningsnorm?

– Det er flere ting vi har gjort, men flere ansatte er jo helt sentralt, sier hun.

Vil ikke kalle det norm

Det bekrefter Ingvild Dahl, som er rådgiver i oppvekstadministrasjonen.

- Det er bra at vi har fått styrket den delen av barnevernet som driver med saksbehandling og undersøkelser av meldinger, sier Ingvild Dahl, som er utdannet barnevernspedagog.

Privat

Hun understreker at det ikke nytter å pøse på med nye folk så lenge man ikke også gjør noe med kultur, ledelse og ivaretakelse av ansatte.

Dahl forteller at ansatte ga tilbakemelding om at de fikk for lite emosjonell støtte i jobben. Derfor mener hun det er svært avgjørende at de nå får veiledning. I veiledningen snakker og reflekterer medarbeiderne om hva jobben gjør med dem og hvordan de kan håndtere det så det ikke preger dem negativt.

– De får hjelp med strategier for å løse en krevende arbeidshverdag, forteller Dahl.

Hun tror veiledningen kan ha gitt positivt utslag på sykefraværet og ikke minst følelsen av å mestre jobben.

Spurte befolkningen om råd

Kommunedirektøren har også involvert innbyggerne i å utvikle barnevernet. De har sendt ut spørreskjemaer og intervjuet barn og familier som har vært i kontakt med Barne- og familietjenesten og ansatte som jobber nærmest familiene. Denne innsikten brukes til å forbedre tjenestene.

– Hva er den viktigste endringen dere har gjort?

– Det er at vi har etablert en tiltaksavdeling i hver bydel. Slik kommer vi nærmere der barna bor. Vi skal også slutte å henvise familier til andre tjenester i kommunen. Mantraet skal være: «Velkommen, du har kommet riktig», sier Dahl.

Det betyr at de ulike tjenestene, som blant annet skolehelse, PPT og barnevern, skal snakke bedre sammen. De skal flytte kompetansen dit det trengs uten at familiene må fylle inn nye skjemaer og stå på nye ventelister.

– Familier bruker masse energi på å finne fram og samle oss. At vi er så fragmenterte i hjelpeapparatet er ikke bra. Slik skal det ikke være, understreker Dahl.

– Hva har hatt mest å si for å få barnevernet på fote?

– Jeg tror ikke det går an å trekke en enkel konklusjon. Men når veiledning sammen med bemanningsnorm og fokus på god ledelse og kompetanseheving virker sammen, så blir det bra, understreker Dahl.