Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– FACT-team er kommet for å bli, sier faglig rådgiver og prosjektleder i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kristin Trane.

Hun har tatt doktorgrad på hvordan modellen fungerer og jobber med satsingen på FACT, både for voksne og unge.

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. 

 – For få team

I dag finnes det om lag 85 team for voksne og 20 team for unge. Trane mener det trengs langt flere team.

– Det er altfor få team. Det finnes mange unge og voksne med behov for denne type oppfølging som dessverre ikke har tilgang på FACT. I noen regioner er det ingen team, og store byer bør ha flere team, sier hun.

Ut fra beregninger i NAPHA trengs det et FACT voksen-team per 50.000 innbyggere. Trane anbefaler at det etableres mellom 200 og 300 team til sammen for unge og voksne, altså nærmere en tredobling av dagens status. 

I 2023 bevilget regjeringen 333 millioner til potten som FACT og FACT ung-team er en del av. Nå foreslås det en videre satsing, ved å kompensere for prisstigning og lønnsvekst, med til sammen 353 millioner kroner på statsbudjettet.

Kan være over og ut for unik rusinstitusjon: – Sjansespill med menneskers liv

Tilskuddsmidler i fire år

Det kan søkes tilskuddsmidler i Helsedirektoratet til å opprette team. Teamene får tilskudd ett år av gangen i inntil fire år. Etter det må kommunene og spesialisthelsetjenesten ha en plan for finansiering.

– Hittil har det vært nok midler i potten til de som har søkt, men jeg håper enda flere vil søke, sier Trane.

Hun mener det er riktigere å kalle tilskuddsordningen for omstillingsmidler, da det i stor grad handler om å organisere tjenestene på en ny måte. 

– Meningen er ikke at FACT kommer i tillegg til andre tjenester, men i stedet for, sier hun. 

Ti år i Norge 

Etablering av FACT-team for voksne kom i gang for over ti år siden. FACT ung-satsingen (12-25 år) startet i fjor.

– Gullet i arbeidsformen er at teamene er organisert på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det gir mulighet til å jobbe sammen i de to tjenestenivåene, påpeker Trane. 

Avhandlingen hennes viser at teamene kan bidra til bedre samhandling mellom tjenestene. Det kan gi bedre livskvalitet og redusere innleggelser. De viktigste funnene hun gjorde i forskningen oppsummerer hun slik:

• FACT-team kan bedre samhandlingen mellom tjenester.

• FACT-modellen kan fungere i ulike geografiske strøk ved at det gjøres tilpasninger.

• Den forpliktende samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er avgjørende for modellen.

• FACT-modellen kan redusere barrierene i det norske tjeneste-systemet.

– Det er definert mange mål med satsingen på FACT i Norge. Noen er opptatt av de økonomiske besparelsene det kan gi, fordi det kan hindre innleggelser. Jeg er mest opptatt av hvordan teamene kan forbedre livskvaliteten til de som får hjelp.

Rus og psykisk helse: Tommel ned fra brukerorganisasjoner

Slik jobber teamene 

FACT-teamet møtes som hovedregel daglig i det som kalles tavlemøter. Her går teamet gjennom behovene til personene som er satt opp på tavla. Det diskuteres hvilken behandling og oppfølging det er behov for og hvem fra teamet som skal følge opp. Deretter reiser for eksempel brukerspesialisten i teamet ut til personen. 

– Den store forskjellen fra mye annen type oppfølging er at man i FACT jobber fleksibelt og oppsøkende. Framfor å ta imot en person til timeavtale på kontoret, reiser man ut dit hvor folk er, sier Trane.

Hun viser til at en del ungdom for eksempel ikke møter til avtale hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Da kan en fra FACT-ung-teamet dra hjem til ungdommen.

– Noen ganger handler det om å banke på soveromsdøren før man lykkes med å få den unge i dialog, sier hun.

Fagartikkel: Tverrfaglig kompetanse styrker skolen

Ingen tidsbegrensning

Det er ingen tidsbegrensning på oppfølgingen fra FACT og for mange er dette en viktig del av modellen, påpeker Trane.

Intensiteten i oppfølgingen kan også svinge. I perioder der vedkommende trenger intensiv oppfølging, settes hen opp i tavlemøtene. Når situasjon stabiliseres, tas personen av tavla og får ordinær oppfølging. Da vil personens hovedkontakt, som kalles «case manager», følge opp, kanskje en gang i uka eller annenhver uke. 

– Disse nivåene av intensivitet mellom rolige og akutte faser i personens liv er viktige, sier Trane. 

Hun understreker at teamene også skal følge opp hvis personen blir innlagt eller hvis en ungdom i en periode er på barnevernsinstitusjon.

– Da skal en fra FACT-teamet gå på besøk, gjerne ukentlig. Teamet skal også samarbeide og sikre at det lages en plan for oppfølgingen etter hjemkomst så alt henger sammen, sier hun. 

Noe kan forbedres 

FACT rekrutterer ansatte fra blant annet kommunal helsetjeneste, barnevern og fra sosialtjenesten i Nav. Noen kommuner velger ifølge Trane å flytte ansatte til FACT-team uten at de har søkt på stillingen. 

Trane anbefaler at stillinger lyses ut. 

 – Å jobbe i FACT er ikke for alle. Man må være komfortabel med å jobbe oppsøkende, ha en uforutsigbar arbeidshverdag og jobbe tett i et tverrfaglig team med brukermedvirkning som en av de viktigste bærebjelkene. 

 – Hva kan forbedres i modellen? 

 – Det er noe å hente på å jobbe mer med inkludering i lokalsamfunnet. Noen trenger for eksempel hjelp til å finne fritidstilbud og venner. Noen team kan også bli enda bedre på dialog med pårørende, sier Trane. 

Hun påpeker også at en del FACT-team har mange ansatte i deltidsstillinger. Det er ikke ideelt, mener hun. 

– Det bør være flest mulig hele stillinger, slik at de som jobber i teamet kan være med på de daglige tavlemøtene. Hvis ikke kan det bli vanskelig å samle hele teamet og virkelig jobbe tverrfaglig i tråd med modellen. Det er nettopp alle de ulike blikkene og det at flere faggrupper jobber skulder ved skulder i oppfølgingen som er så verdifullt, påpeker hun.

Les også: Jamal hjalp Mohamed (20) med skole og aktiviteter i oppveksten. Nå jobber de sammen