Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I barnevernsloven er det to paragrafer som omhandler forebygging. En som tar for seg barnevernstjenesten og en som tar for seg alle de andre kommunale tjenestene.

– Hvordan skal de andre tjenestene vite det når det står i barnevernsloven? spør Berit Jacobsen.

Hun er barnevernsleder i Nordre Follo kommune og mener det er vanskelig for alle de ulike tjenestene å forstå hva som ligger i forebygging fordi alle kommer inn med ulik kompetanse og ulike briller.

Da det ble et krav om at kommuner skal ha en forebyggende plan, skulle den aldri vært under barnevernsloven, men kommuneloven, mener Jacobsen.

– Andre tjenester i kommunen forholder seg til sine lover, ikke andres, naturlig nok, sier Jacobsen.

Barnevernsleder i Nordre Follo, Beirt Jacobsen.

Fartein Rudjord

Henger etter

Det er Bufdir som har bedt Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning om å evaluere barnevernsreformen som trådte i kraft for to år siden. De skal følge reformen fram til 2027. I den andre rapporten har de sett på forebygging og tidlig innsats.

Her er noen av funnene:

• Flere av kommunene henger etter i arbeidet med den forebyggende planen.

• Ansatte virker motiverte til å utarbeide en forebyggende plan, men strever med å finne utgangspunktet for planen.

• Det er usikkert hvor ansvaret for kommunens forebyggende arbeid skal plasseres.

Forstår ikke

Barnevernsleder Jacobsen tror navnet «barnevernsreform» gjør arbeidet utfordrende.

– Jeg tror ikke andre tjenester i kommuner forstår at dette handler om mer enn barnevern. Konsekvensen blir at barnevernsledere får i ansvar å opplyse de andre tjenestene om hva de må gjøre, men det ansvaret skal ikke ligger der.

Avdelingsdirektøren i Bufdir, Anders Helge Sunde, understreker hvor viktig det er at kommuneledelsen tar ansvar for det forebyggende arbeidet.

– Den forebyggende planen må ikke bare gis til barnevernslederen fordi reformen er en del av barnevernsloven, sier Sunde.

Problematisk

Berit Jacobsen mener også reformen er problematisk på grunn av trang kommuneøkonomi.

– Kommunene må betale mer for å plassere barn og unge på institusjon, de skal ruste opp de forebyggende arbeidet, barnevern er blitt dyrere å drifte og utfordringene til barnevernsbarn øker.

Tanken med reformen er at man skal få færre barnevernssaker og plasseringer og at det går så lenge man jobber forebyggende. Dette skjer ikke så lenge rammebetingelsene er som de er, mener Jacobsen.

– Reformen har spilt fallitt.

– Noen må ta grep

Med barnevernsreformen har kommunene fått større ansvar for barnevernet enn tidligere. Samfunnsøkonom Simen Pedersen er ansvarlig for rapporten. Han mener det er viktig å anerkjenne at kommunene jobber forebyggende på mange måter.

– Samtidig er det et sterkt behov for at noen tar grep og rydder opp i begrepene.

Simen Pedersen, samfunnsøkonom i Menon Economics.

Privat/Menon Economics

Da må de gode eksemplene på bordet, mener Pedersen.

– Er det ikke ganske selvsagt hva forebygging og tidlig innsats betyr?

– Man kan forstå at det handler om å fange opp barna på et tidlig tidspunkt, men hvordan det skal påvirke hvordan man jobber med det, er på ingen måte opplest og vedtatt.

For mye å gjøre

Pedersen mener ikke det handler om vond vilje fra kommunenes side, men at de har for mye de skal gjøre.

– Om lag en tredjedel av kommunene har flere lovkrav enn innbyggere. Og med barnevernsreformen har de fått enda flere oppgaver. Hvordan skal de kommunene som har få innbyggere og mange oppgaver, sikre befolkningsvekst og jobbe enda bedre med barnevern?

Samfunnsøkonomen oppfordrer kommuneledelsen til å prioritere barnevern høyere i en periode. Han ber også staten om å gjøre noe med anbefalingene de kommer med i rapporten.

– Det verste som skjer er en mislykket reform. Det kan få langsiktige konsekvenser.

– Bekymret

Stiftelsen CRUX tilbyr blant annet institusjonsplass til barn og unge. Generalsekretær Helmuth M. Liessem hadde trodd at reformen ville skape positiv endring.

– På institusjonene våre nå så har enkelte av ungdommene mer sammensatte behov enn vi er rigget for. Dette kan noen ganger utfordre forsvarligheten i tilbudet, sier Liessem.

Helmuth M. Liessem, generalsekretær i Stiftelsen CRUX.

Privat

Om dette skyldes barnevernsreformen, vil han ikke si for sikkert. Det kan også være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel pandemien, mener han. Uansett opplever de at det forebyggende arbeidet varierer i kommunene.

– Vi er bekymret for at unge som burde hatt tilgang på hjelp, får det for sent eller ikke får det i det hele tatt.

– Hvilken innvirkning har det på dere at kommunene ikke har jobbet forebyggende før de unge kommer til dere?

– Det vil påvirke innsatsen i institusjonen. Vi opplever at ungdommene som kommer til oss er dårlig kartlagt og har alvorlig vansker. Noen ganger passer de ikke på en omsorgsinstitusjon, men burde heller vært i en behandlingsinstitusjon.

Liessem får tilbakemeldinger fra ansatte om at plasseringene av barn og unge bærer preg av hast og manglende informasjon og et overbelasta system.

– Det er utydelig i kommunen hvem som skal gjøre hva.

Skjedd lite

Anders Helge Sunde, avdelingsdirektør i Bufdir, vet at ikke alle kommuner har kommet like langt i arbeidet med forebygging og tidlig innsats. Statsforvalterne har i oppdrag å følge opp kommunenes arbeid med å lage sine forebyggende planer. Det er forventet at de er i mål med dette i løpet av året, opplyser Sunde til Fontene.

Bufdir har kommet med en veiledning om hvordan kommunene kan komme i gang med sine planer, og viser til de som har gjort en god jobb.

Barnevernsleder i Nordre Follo, Berit Jacobsen, opplever at de fleste kommunene har en forebyggende plan, inkludert hennes egen. Men det har likevel skjedd lite.

– Det betyr ingenting at de fleste har en plan hvis ingenting skjer. Det handler ikke om vond vilje, men å forstå hva en sånn plan faktisk betyr og innebærer, sier Jacobsen.

Sunde i Bufdir understreker også hvor viktig det er at alle sektorene kobles på og at kommunene må ta utgangspunkt i hva som er behovet hos dem.

– Det er vanskelig for Bufdir å lage én oppskrift, den vil vi i så fall bomme på.

– Samfunnsøkonomen som har laget rapporten ber staten agere og ta dette på alvor. Hva er ditt svar på det?

– Samordning er nøkkelen for både stat og kommune. På statlig nivå er Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU) en viktig arena for å oppnå dette.