Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Hun leder et kvinnedominert fagforbund, han har ledet Mannsutvalget, som i år kom med rapporten «Likestillingens neste steg». 

De er enige i at det er en ulempe at få menn er sosialarbeidere. Hva kan få flere menn til å velge yrket?

Vi inviterte Marianne Solberg og Claus Jervell til en samtale om menn.

Spørsmål: Trengs flere menn i sosialfaglige yrker? 

Solberg: – Ja, vi trenger flere menn. Sosialarbeidere møter hele befolkningen, og noen ganger trenger klienten å møte noen som ligner seg selv for å få tillit og en god relasjon.

– Samtidig trenger vi ulike innfallsvinkler i en personalgruppe. Ofte har kvinner og menn med seg ulike perspektiver. Det styrker teamet og gir oss en bredere forståelse av utfordringene vi møter. 

Jervell: – Vi har alltid snakket om hvor viktig det er å få kvinner inn der det er makt og myndighet, der menn er. Den andre siden av mynten viser at det er noen sektorer hvor kvinner dominerer. Det hindrer menn i å søke seg dit.

– Det er selvforsterkende når det er overvekt av ett kjønn: Jobben blir mer tilpasset de som er der. Problemet er at tjenestene skal tjene hele befolkningen. Da er det en stor ulempe at det ikke er mangfold blant ansatte.

– Vi må si til gutta at vi trenger dem, akkurat som vi har sagt til jentene at vi trenger dem i mannsdominerte bransjer. 

Spørsmål: – Er det noen arbeidsplasser hvor det er særdeles viktig å få inn menn? 

Jervell: – Det er kanskje ikke så viktig hvem som skriver et vedtak, med de som møter menneskene må ha evne og erfaring til å løse problemer sammen med dem. Men, det er ikke sånn at en mann er bedre enn en kvinne til dette. Men mangfoldet vil gjøre både menn og kvinner bedre. 

Solberg: – Kvinner kan være like flinke til å hjelpe gutter og mannlige klienter som menn. Vi snakker om viktigheten av mangfold, ikke om menn på individnivå. Det er vi enig i. Flere mannlige sosialarbeidere i barnevernet kan for eksempel bidra til at flere gutter og unge menn vokser opp med trygge mannlige rollemodeller.

Spørsmål: – Har man lykkes bedre med å få jenter inn i mannsyrker? 

Jervell: – Ja, jenter har gått inn i mange utdanninger og yrker som tidligere var mannsdominerte. Gutter og menn har ikke endret mønster på samme måte. Innsatsen fra myndighetene for at flere unge skal velge utradisjonelt i skolen og høyere utdanning, har ikke vært koordinert. Mannsutvalget mener at innsatsen må styrkes systematisk i et langsiktig nasjonalt arbeid. 

Solberg: – Helt klart. Jeg er opptatt av hvorfor vi har lyktes bedre med å få jenter til å velge utradisjonelt enn motsatt. Jeg tror det handler om verdsetting av yrkene vi ber dem gå inn i. Jenter som velger annerledes, velger yrker med høyere lønn og status.

Spørsmål: – Er det så enkelt som at lønna til sosialarbeidere må heves? 

Solberg: – Jeg tror ikke det er enkelt i det hele tatt. FO vil ha et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, men jeg ville aldri sagt i en lønnsforhandling: «Vi trenger menn, vi må heve lønna!» Det er et skikkelig dårlig argument. Kvinner fortjener jo ikke mindre lønn enn menn. Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere.

Jervell: – Vi anerkjenner at lønn er viktig for hvilke utdanningsvalg man tar. Men, det interessante er at menn som har valgt helsefag, sier at de er blitt overrasket over at lønna er bedre enn de trodde. Dette er ikke svart-hvitt, vi vet ikke nok om hva lønn betyr for yrkesvalg. 

Kasper Holgersen

Spørsmål: Får ungdom god nok informasjon om yrkene? 

Jervell: – Vi har foreslått en tiårssatsing med metodikk vi vet fungerer: Utdanningsinstitusjoner må ut på skolebesøk, informere om fagene, og menn må ut å snakke til gutta, vise alle mulighetene som finnes. Og ungdommene må få mulighet til å prøve seg i praksis, besøke arbeidsplasser. Det er egentlig enkelt. Alle er enige om å rekruttere gutter inn. Men dette må bli satsa på. 

Solberg: – Det vi vet at virker, er at foreldre er rollemodeller og gode ambassadører for fagene. Mange sosialarbeidere sier at de valgte det fordi de har en mor eller far i yrket.

Spørsmål: – Hva kan FO gjøre for å lokke menn til sosialfagene?

Jervell: – FO må bruke sin posisjon, presse på politikere. Det er latterlig at vi ikke gjør mer for å få flere menn inn i alle kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg og skolesystemet. Klarer vi dette, vil vi om noen få år ha forhindret et kjønnsdelt arbeidsliv. 

Solberg: – Vi har bedt om et partssammensatt utvalg, hvor partene i arbeidslivet kan finne gode løsninger sammen med myndighetene. Det må mer til enn å heve lønna. Det handler også om rollemodeller og å fortelle gutta at vi trenger dem. FO gjør mye for å synliggjøre de mannlige sosialarbeiderne og tillitsvalgte vi har. 

Spørsmål: – Kampanjer, kan det hjelpe? 

Jervell: – Vi kan ikke løse dette med kampanjer i sosiale medier, det må gjøres mer. Det må settes av penger, akkurat som man har gjort for å få jenter til å velge teknologi. Vi vet at det virker, men prosjektene blir ikke evaluert. Det burde være del av utdanningspolitikken. 

Solberg: – Vi har ikke gjort noen egen undersøkelse på hvorfor de som velger sosialfag, gjør det, men rapporten Det som skal til viser at faglige utfordringer og utviklingsmuligheter er de viktigste årsakene til å bli vernepleiere. Det kan være FOs rolle å vise fram menn som velger det. Ja, kampanjer kan være aktuelt. 

Spørsmål: – Får mannlige sosialarbeidere mer spennende oppgaver? 

Solberg: – Det tror jeg faktisk. Vi hører både om at menn fyker inn i faglederstillinger og at noen får mer praktiske «vaktmester-oppgaver». Vi kan veldig fort falle inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre når vi ikke tenker oss om!

Jervell: – Disse samtalene må vi ha! Når det er overvekt av ett kjønn, får stereotypene lov til å blomstre. Du blir mannen, ikke Knut. 

Spørsmål: – Er det fagforbundets rolle å rekruttere menn? 

Solberg: – Vi må løfte dette slik at det ikke blir FOs ansvar alene. Hovedoppdraget vårt er å være fagforbundet for dem som har valgt å bli sosialarbeidere. Medlemsmassen gjenspeiler kjønnsbalansen i tjenestene.

Jervell: – Som fagforbund er dere pålagt å jobbe for likestilling. Og så lenge vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, vil det være vanskelig å oppnå likestilling. Menn forhandler tilstedeværelse på jobben mot lønn, fordi de har kvinner hjemme som tilpasser seg. Kvinner forhandler tilstedeværelse hjemme mot å ofre lønn. Slike mekanismer er det fremdeles, derfor må vi gjøre noe også med familien.