Kvoteflyktninger
Flyktningfamilien er håndplukket til å bo i Norge. Nå strammer regjeringen inn
Familien Qagimi er blant tusen flyktninger som kommer til Norge via FN i år. Neste år vil bare 200 få den samme muligheten.
Det var ikke lett å være flyktninger i Tyrkia, forteller Tulla Qagimi med datteren på armen.
Fartein Rudjord
anne@lomedia.no
fontene@lomedia.no
Flyktningkonsulent Mohammed Shamsaddin har vært sammen med den afghanske familien hver dag i en uke etter at de kom som overføringsflyktninger til Norge.
Han ventet i ankomsthallen på Gardermoen da de kom fra Tyrkia 28. august: Mor og far med barna Setayesh (8), Suheyl (7) og Niyaish (1). Han kjørte dem til en kommunal leilighet i en blokk i Asker.
– Jeg er alltid spent på å møte de jeg skal ta imot. Jeg har vært asylsøker selv og kjenner det i hjertet, sier Shamsaddin.
Det har det gått slag i slag den siste uken: Helseteamet har vært på hjemmebesøk, han har vært med familien i matbutikken, vist dem sentrum, bussen, biblioteket. Og de har vært på Europris, kjøpt mopp, vaskemidler og søppelbøtter.
Neste uke er det møte på skolen for å planlegge skolestart og intervju hos politiet for å få personnummer.
Flyktningkonsulent Mohammed Shamsaddin (rutete skjorte) er tett på familien fra Afghanistan. Han har tatt med et teppe hjemmefra og en hvit enhjørning i gave.
Fartein Rudjord
Nå henter han verktøykasse og målestokk på lageret hos flyktningtjenesten i Asker.
Han skal hjem til dem for å ta mål av vinduene og vil ta dem med til Ikea for å kjøpe gardiner.
Kildesortering og brødskiver
Flyktninger som overføres til Norge er ofte arbeidskrevende å ta imot: Noen har bodd hele livet i en flyktningleir og må lære å lukke og låse en dør, øve på å ta rulletrapp og heis.
– Noen må lære alt. Jeg har hatt flyktninger som aldri har sittet i en bil. Noen krabber inn fordi de ikke vet annet, sier Shamsaddin.
Mohammed Shamsaddin er flyktningkonsulent i Asker.
Fartein Rudjord
Tusen overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, kommer til Norge i år.
De fleste som er kommet i år er fra Syria (43 prosent), Kongo (33 prosent), og Afghanistan (13 prosent). For neste år vil regjeringen redusere antallet overføringsflyktninger fra 1.000 til 200.
Det er varierende hva de kommer fra: Det kan være familier som har hentet matrasjoner hver dag, som ikke har hatt strøm og innlagt vann.
Familien fra Afghanistan har bodd fem år i Tyrkia. De har smart-telefoner og er vant til internett og TV. Åtteåringen har gått på skole.
– Jeg er trygg på at det vil gå bra med denne familien. De er ressurssterke og lærer fort, sier Shamsaddin.
Flyktningkonsulenten har vist hvordan man spenner fast barn i bilsetene, nå øver far på å få det til.
Fartein Rudjord
På vei ut av lokalene til flyktningtjenesten kommer han på at han skal ta med poser til kildesortering til dem og går innom lageret en gang til. Det er enkelte ting han synes det er greit at de kommer i gang med. Han har allerede fortalt at brødskiver er viktig i Norge.
– De skal jo lage matpakker til barna. Ikke sjokolade og søtsaker på skolen!
Mohammed Shamsaddin og Tulla Qagimi snakker sammen ved hjelp av tolk på telefon.
Fartein Rudjord
Gir bort en enhjørning
Familien er utenfor blokka når Shamsaddin kommer kjørende. Når han kommer ut av bilen ringer han tolken, som skal være med på telefon de neste timene. Han holder mobilen tett opp til ansiktene deres for at de skal høre hva som blir sagt.
Dagen før hadde flyktningkonsulenten med en sparkesykkel med blinkende lys. Han hentet den fra lageret hvor ansatte kan levere inn leker og klær de vil gi bort. I dag har han med et gulvteppe hjemmefra og en enhjørning med lilla manke og hale. Det er datteren hans på åtte år som har bestemt seg for å gi den fra seg.
Setayesh (8) med sin første leke i Norge. Enhjørningen er en gave fra datteren til flyktningkonsulenten.
Fartein Rudjord
Setayesh (8) tar den imot med et stort smil, setter seg på den og hopper bort til søsteren i barnevogna, mens broren fyker rundt i Messi-trøye.
Far Tulla Qagimi (32) kan noen engelske ord, det blir småsnakk uten tolk:
– Messi good. Ronaldo very good, sier han og ler.
Flyktningkonsulenten smiler tilbake, tar guttens hånd og leier ham over gata. I den andre hånda holder han mobilen, så tolken hele tiden er med.
Krever mye arbeid
Shamsaddin jobber i et team som følger opp flyktninger som blir bosatt i kommunen, enten de kommer fra asylmottak, på familiegjenforening, eller som overføringsflyktninger.
Asker skal ta imot 252 flyktninger i 2024. Hittil har 21 av dem vært overføringsflyktninger.
Overføringsflyktninger hentes på Gardermoen og kjøres «hjem». Andre flyktninger har som regel bodd på asylmottak før de kommer til kommunen.
Fartein Rudjord
– De som overføres direkte til Norge, krever som regel dobbelt så mye arbeid av oss, sier Shamsaddin.
For denne gruppen er det en del som må ordnes, som personnummer og bank-ID, mens de som har bodd på asylmottak har dette på plass.
For 2024 er kvoten tusen overføringsflyktninger. De bosettes som regel i kommuner som har erfaring med gruppen.
– Noen familier har så mye å lære at vi trenger å være to, sier Shamsaddin.
Tone Utheim og Mohammed Shamsaddin jobber i flyktningtjenesten.
Fartein Rudjord
De fine øyeblikkene i jobben er når han møter dem igjen i lokalsamfunnet etter en tid og ser at de klarer seg bra.
– Hva er det rareste du har måttet hjelpe til med?
– Haha, det er mye moro i denne jobben! Å finne klær til damer, det er jeg ikke så flink til, sier Shamsaddin.
Trenger oftere helsehjelp
Kollega Inger Marie Nyland, sosionom og flyktningkonsulent i Asker, sier seg enig i at denne gruppen flyktninger trenger mye praktisk hjelp.
– Bare tenk på alt det digitale! Noen har hatt mobiltelefon, men er ikke vant til å bruke den slik vi gjør. Vi bruker knapt fysiske penger, sier Nyland.
Inger Marie Nyland
Anne Myklebust Odland
Hun understreker at ansatte i flyktningtjenesten er drillet i å hjelpe med dette, men at opplæringen tar tid.
– Integreringsprosessen er mer utfordrende for denne gruppen. Nok tid til den enkelte er det vi trenger aller mest, sier hun.
Overføringsflyktninger trenger oftere enn andre oppfølging fra helsetjenesten, erfarer hun.
– Ofte har en i familien en kronisk sykdom, eller de kan ha krigsskader og amputeringer. Asylsøkere derimot har jo kommet seg hit på egen hånd og er mer funksjonsfriske, sier hun.
Så langt i år har 86 kommuner bosatt overføringsflyktninger. Asker er en av kommunene som har erfaring med gruppen over flere år.
Flyktningkonsulent Mohammed Shamsaddin er sammen med familien og tolken er med på telefon.De oppfordres til å ha arbeidsfordeling hjemme.
Fartein Rudjord
Nyland sier hun brenner for å hjelpe spesielt denne gruppen flyktninger.
– Jeg ser hvor mye de strever. Samtidig er det godt å få jobbe med dem. De er utrolig takknemlige! Jeg slutter ikke å bli imponert over de tersklene de trår over. Første samtale uten tolk, det er en milepæl, sier hun.
Vanskelige år i Tyrkia
Flyktningtjenesten i Asker har to medarbeidere som jobber dedikert med å søke tilskuddsmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Midlene brukes blant annet til å lønne miljøarbeidere for flyktninger som trenger mye hjelp.
– Hvis vi har noen som ikke kan være alene de første dagene, så er vi hos dem. Slike vurderinger tar vi underveis, sier Nyland.
Familien Qagimi har bodd i leilighet i fem år og trenger ikke botrening. Før de reiste fra Tyrkia fikk de et kort kurs om Norge.
– Vi er takknemlige for å få komme. Vi kommer fra et helvete i Afghanistan, sier Tulla Qagimi.
Det var ikke lett å være flyktninger i Tyrkia, forteller han. De fikk ikke arbeid. Han sier «ingenting» er det beste ordet som beskriver tiden der.
– Folk ropte stygge ord mot oss, flyktninger dra tilbake, forteller han.
– Fedre hjelper til
I leiligheten tar de to mennene mål av vinduene. Tulla Qagimi repeterer ordene for rommene de går inn i, «soverommet», «kjøkkenet» og får skryt for uttalen.
Mennene tar mål av vinduene.
Fartein Rudjord
Sjuåringen tar noen runder på sparkesykkel i leiligheten som knapt har møbler, jentene leker med enhjørningen.
Mor Nazifa Qagimi (28) skal til lege og blir hentet av en annen flyktningkonsulent som skal følge henne. Hun vil ta med seg barna til legen, men da sier Shamsaddin at barna skal være hjemme hos far.
– I Norge hjelper fedre til hjemme, sier han, og når hun er på vei ut døra minner han henne på å ta med betalingskortet for å betale hos legen.
Asker kommune betaler livsopphold de første fire månedene ut fra Navs satser og dekker husleie, strøm og innboforsikring. I tillegg har familien fått en engangssum til klær og ting de trenger, og hvitevarer i gave fra kommunen.
Når foreldrene begynner i Introduksjonsprogrammet vil de få lønn, ca. 20.000 per person før skatt. Da skal de selv dekke husleie og strøm.
– Det blir ikke så mye igjen å leve for. Antakelig må de søke om supplerende økonomisk sosialhjelp, sier Shamsaddin.
– Pass på lommeboka!
Når mor er tilbake fra legetime, er det klart for dagens store utflukt: Ikea.
Inne på varehuset sier Shamsaddin til dem flere ganger: «Husk, ikke bruk masse penger! Bare kjøp det dere trenger».
Setayesh (8) har funnet en tyrkisk seddel i mammas veske.
Fartein Rudjord
Han forklarer at det er viktig å planlegge innkjøpene og at man må spare for å kjøpe det man ønsker seg. «Sånn er det i Norge».
Mor har skrevet en liste og legger grytelapper, kjeler og kakeform i handlevogna. Og vannmugge? Der!
– Her er det masse fine ting, så pass på lommeboka, sier Shamsaddin igjen.
Barna får gratis is av bamsen på Ikea.
Fartein Rudjord
Han kommenterer til Fontenes journalist at han maser om penger, men at de selvsagt bestemmer hva de skal kjøpe.
– Mange har drømt om å møblere og innrede huset, men jeg ber dem alltid om å ta det med ro, ikke kjøpe alt på en gang!
Tulla Qagimi ser på prisen på gardinene og lurer på om de skal droppe gardiner på noen rom, det er jo dyrt.
Mor kjenner på tekstilene og ser på priser.
Fartein Rudjord
Da sier flyktningkonsulenten at det er viktig at de har gardiner på soverommene, også på barnas rom, så de sover godt om natta.
– Men kanskje de kan klippe en gardinlengde i to? spør Qagimi, og tolken oversetter via telefon.
Viktig med sosialarbeider
Kollega Inger Marie Nyland forteller at flyktningkonsulentene er tett på familiene de første månedene, med ukentlige samtaler og hjemmebesøk.
– Når de er i gang med Introduksjonsprogrammet letter trykket på oss. Da har de noe å møte opp til hver dag, de treffer andre med samme språk og får en lærer som hjelper dem, sier hun.
Nazifa Qagimi har skrevet en liste over ting familien trenger til leiligheten.
Fartein Rudjord
Setayesh prøver å få tiden til å gå på Ikea.
Fartein Rudjord
Flyktninger skal starte i Introduksjonsprogrammet innen tre måneder, men det er ikke alltid de klarer fristen, vedgår hun.
– Helsetilstanden er den største hindringen for å komme i gang. En lam person uten rullestol vil ikke kunne klare å delta, sier hun.
Nyland understreker at det må være en engasjert sosialarbeider bak hver familie. De trengs for å koordinere hjelpen fra flere instanser.
– Jeg er bekymret for en utvikling der vi har mindre tid til å gjøre det som trengs for den enkelte familie, sier hun.
Hver flyktningkonsulent har rundt 30 voksne personer i porteføljen, mens det tidligere var halve antallet. Ansatte som følger opp overføringsflyktninger, får imidlertid færre personer å følge opp. – Det sier noe om at det er arbeidskrevende, påpeker Nyland.
Forvirrende med Danmark
– Hva ville lettet arbeidet for dere?
– Vi bruker tolk, men andre tjenester gjør ikke det i samme grad som oss. Tolk bør brukes til alle viktige beskjeder! Jeg skulle ønske flyktningene kunne få tekstmeldinger på morsmålet i begynnelsen, for eksempel innkalling til legetime, sier Nyland.
Mor og datter finner det de trenger til kjøkkenet.
Fartein Rudjord
– Er Norge gode på å ta imot denne gruppen flyktninger?
– Ja! Introduksjonsprogrammet er virkelig en genistrek for å sørge for at de får norskkunnskaper og et springbrett inn i arbeidslivet, sier Nyland.
Derfor synes hun det er forvirrende når politikere begynner å peke på Danmark, at nabolandet klarer å få flyktninger raskt i jobb.
– Jeg lurer jo på hvilke jobber de får hvis de ikke har hatt tid til å lære språket godt nok? Er det arbeidsoppgaver der de ikke trenger å snakke? Men jeg håper selvsagt at danskene har knekt en kode som vi kan lære av, sier Nyland.
Vanskelig å velge gardin
Med nye regler fra 1. juli i år får flyktninger med utdanning på nivå med videregående skole eller mer, tre til seks måneder i Introduksjonsprogrammet før de må ut i jobb. Overføringsflyktninger har som regel ikke grunnskole og får mer tid med den nye loven.
– Det er viktig! Vi sliter med å få flyktninger ut i jobb etter at tiden i introduksjonsprogrammet ble redusert, sier Nyland.
Konsekvensen blir at flere må søke økonomisk sosialhjelp etter at de nye reglene kom i juli, påpeker hun.
På Ikea har den afghanske familien ikke kommet lenger enn til tekstilavdelingen. Foreldrene funderer fremdeles på stoff og priser.
Jenta på åtte år har funnet en tyrkisk seddel i vesken til mor som hun vifter med, gutten på sju leker med handlevogna.
Gutten er tålmodig mens foreldrene gjør innkjøp på Ikea.
Fartein Rudjord
Foreldrene står bøyd over prislapper og diskuterer, når ettåringen reiser seg opp i barnevogna.
– Ojojoj! utbryter Shamsaddin og minner foreldrene på at de må passe på barna.
Han stryker håndbaken over pannen, sier at de kan komme tilbake en annen dag for å handle resten.
– Nå er jeg knekt, Ikea i flere timer med tolk på telefon!
Fartein Rudjord
