Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For noen år siden gikk en barnevernspedagog ut for å spise pizza med en ungdom. Da hun spurte ungdommen om det var godt med pizza, svarte han: «Det var bedre enn å bli pult i ræva».

Den mest naturlig å måten for barnevernspedagogen å reagere på hadde kanskje vært å sette ungdommen på plass, si at det var stygt å si. Men denne barnevernspedagogen hadde en annen tilnærming. Hun spurte ungdommen om det var en grunn til at han opplevde det slik. Var det noe han hadde opplevd og hvis det var noe, så ville hun gjerne høre mer om det.

Etter en stund kom det fram at ungdommen hadde blitt utsatt for seksuelt overgrep.

Måtte vite mer

Denne fortellingen deler Heidi Leona Norum-Wilmar på et kurs for ansatte ved Østbytunet behandlingssenter i Lørenskog en onsdag i mai.

– Det hadde ikke trengt å være snakk om seksuelle overgrep, det kunne bare vært stygt språk. Men det å tørre å spørre kan åpne opp for noe viktig. For å kunne snakke om seksualitet på en trygg måte, trenger vi noen gode verktøy og et godt språk. Og så må vi øve oss på forhånd, sier Norum-Wilmar som er spesialist i sexologisk rådgiving.

Mange av dagens kursdeltakere er barnevernspedagoger og jobber med barn mellom sju og tolv år som kan ha flere ulike typer diagnoser og har vansker med å regulere egen atferd.

I løpet av kurset fikk de ansatte flere og lange pauser slik at de kunne passe på at alt stod bra til med barna på de ulike avdelingene ved behandlingssenteret.

Hanna Skotheim

Det var sjefpsykolog og faglig leder ved behandlingssenteret, Ann-Karin Bakken, som kontaktet Rosa Kompetanse og deres fagavdeling for barnevern og ba om et kurs for de ansatte. Hun tenkte det var fint hvis de ansatte kunne mer om temaet.

– I løpet av de siste årene har vi sett flere som viser usikkerhet i forhold til egen legning. Det har også blitt mer porno. Dette er barn og unge som ikke nødvendigvis har andre trygge voksne rundt seg som de kan snakke med hvis de lurer på noe om slike tema. Derfor er det lurt å ha mer kompetanse om dette slik at vi vet hvordan vi skal snakke med barna hvis de lurer på noe, sier Bakken.

Hun forteller at måten barna og ungdommene snakker på og atferden deres også har endret seg.

– Det er også lurt å kunne mer om seksuell utfordrende atferd. Våre barn er så unge at de ikke har begått overgrep mot andre, men det hender at de viser seksuell utfordrende atferd som å kle av seg, jokker på stuebordet eller mot hverandre. Det er den type atferd vi ser, sier Bakken.

Det var sjefpsykolog og faglig leder Ann-Karin Bakken ved Østbytunet som tok kontakt med Rosa Kompetanse.

Hanna Skotheim

Skal oppleve seg trygge

Rosa Kompetanse er en fagavdeling i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. De ønsker å styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold i blant annet skoler og barnehager, barnevernet, helse- og sosialsektoren og politi- og påtalemyndighet. Alle de som holder kursene har selv fagbakgrunn og yrkeserfaring fra arbeidsplassene de besøker.

– Når vi møter andre fagpersoner, hjelper det å kjenne til feltet deres slik at vi kan knytte kurset til der hvor skoen trykker i deres arbeidshverdag, sier Heidi Leona Norum-Wilmar.

Hun er selv utdannet barnevernspedagog med mastergrad og har ti års erfaring fra barnevernet.

– Alle barn og unge som dere møter i arbeidshverdagen deres skal oppleve at det er helt trygt å fortelle hvem de er i møte med dere. For å få til det, må dere kunne noe og dere må klare å vise at dere er trygge og gode å snakke med. Det er det jeg ønsker å få til ved å reise rundt og holde kurs, sier hun.

Norum-Wilmar har opplevd at ansatte har ulike holdninger til temaene hun tar opp på kurset. Samtidig understreker hun at dette er folk som er ansatt til å møte barn og unge på en likeverdig måte. – Det er ansvarsbeskrivelsen din hvis du jobber i en velferdstjeneste i Norge. Da er det ikke så viktig hvilke holdninger du har, sier hun.

Hanna Skotheim

I løpet av kurset kommer Norum-Wilmar med ulike eksempler fra egen eller andres jobbhverdag.

Hun forteller om en gang hun selv følte at hun kom til kort fordi hun ikke hadde nok kunnskap. Det var den gangen hun jobbet ved en barnevernsinstitusjon hvor det var en del ungdommer som skadet seg selv. Da hun en dag kom inn på et bad hvor en ungdom hadde kuttet seg selv, følte hun seg helt hjelpeløs.

– Det var noe med lukten, følelsen, hele stemningen der inne. Jeg manglet kunnskapen til å forstå hva jeg selv kjente på, og ble helt handlingslammet. Det kan man bli hvis man ser noens smerte, men ikke har kunnskapen til å forstå den, sier hun.

– En lang vei å gå

Mellom 2018 og 2020 ble det gjort en evaluering av barnevernet i et LHBTI-perspektiv. Den viste at skeive i barnevernet er mer utsatt for avvisning og diskriminering av sine omsorgspersoner, og at mange av dem som jobber i barnevernet ikke snakker om kjønn og seksualitet med de som er under barnevernets omsorg. Evalueringen bekrefter også at det trengs mer kompetanse på temaet og at det kan være noe av grunnen til at barn og unge ikke blir møtt på en god nok måte i barnevernet. At det trengs mer kunnskap, er de ansatte på kurset enig i.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå. Desto mer kompetanse folk får, desto mer tør vi å snakke om dette. Derfor er dette kurset så viktig, sier barnevernspedagog Hans-Jørgen Gamborg-Heinåli (45).

Hans-Jørgen Gamborg-Heinåli (45) tar ordet flere ganger i løpet av kurset og understreker hvor viktig det er at de har dette kurset. - Jeg kan ofte møte mennesker som har negative holdninger til dette med seksualitet- og kjønnsmangfold og det er fortsatt skjellsord der ute.

Hanna Skotheim

Selv har han ikke noe problem med å snakke med barn og unge om seksualitet og legning, men han skulle gjerne sett at de ansatte ble flinkere til å snakke om temaet seg imellom.

– Jeg vil også gjerne ha mer kunnskap om hvordan vi skal møte seksuell atferd som er avvikende, sier Gamborg-Heinåli som jobber som miljøarbeider og kokk ved behandlingssenteret.

– Se sine ulikheter som en ressurs

Heidi Leona Norum-Wilmar forteller at ansatte kan risikere å unngå å ta opp problemstillingene hvis de opplever at de kan for lite om det.

– Selv vil jeg fremstå som en kompetent person så hvis jeg er usikker på noe, kan det bli en større barriere for meg å ta det opp. Mitt mål er derfor at dere skal få kjenne på at dere har fått litt felles kompetanse som gjør at dere kan få en kultur på hvordan dere snakker om identitet og seksualitet med de barna og ungdommene dere jobber med.

I løpet av kurset er det flere av de ansatte som tar ordet. En av dem trekker fram noe hun synes er litt motstridende.

– Jeg opplever at barn og unge i dag enklere identifiserer seg som skeiv og trans. Samtidig er det å skulle skille seg ut vanskelig. Så jeg tror mange strever med det likevel. Men det er lett å tenke seg til at mange ikke strever med det nettopp fordi vi hører mer om det i samfunnet.

En lang kursdag krever påfyll.

Hanna Skotheim

Kursholderen tar ordet og understreker den viktige rollen de som jobber med barn og unge har.

– Dere må hjelpe barn og unge med å se sine ulikheter som en ressurs. Sørge for at det å være annerledes ikke blir så skummelt. Får de ikke muligheten til å være den de er, kan følelsen av å være annerledes ta så mye plass at det ikke blir så mye rom til å utvikle seg videre på andre måter.

Kan gå mer i dybden

Et kurs med rosa kompetanse barnevern tar primært for seg kjønns - og seksualitetsmangfold og hvordan en kan skape en mer inkluderende praksis.

– Innholdet i kursene tilrettelegges arbeidsplassens behov, og det er mulig å gå i mer i dybden på noen temaer når kursholder har særlig kompetanse på temaene det ønskes mer fokus på, opplyser Norum-Wilmar.

Hos Østbytunet ønsket de ansatte mer informasjon om hvordan de kan snakke trygt om seksualitet generelt og hvordan de kan jobbe med utfordrende seksuelle uttrykk i barnegruppen.