Sosionom Knut Andersen og Irina Chaba har kjent hverandre en stund, helt tilbake til da Chaba fortsatt bodde i Kiev.
Hanna Skotheim
Krigen i Ukraina
Knut underviser ukrainere i sorgterapi. Flere føler seg skyldige fordi de har flyktet
Fra Norge hjelper ukrainske studenter andre ukrainere med å takle sorg og tap. – Vi ler og smiler helt til vi begynner å snakke om krigen, sier Irina Chaban.
hanna@lomedia.no
Noen år før Russland invaderte Ukraina, bestemte Irina Chaban (35) seg for å slutte med markedsføring og bli terapeut. Hun ville hjelpe mennesker.
På det tidspunktet visste hun lite om hvor massivt behovet for hjelp ville bli.
– Nå ser jeg mange folk med traumer som sørger etter å ha mistet nære mennesker i livet. Da kan jeg ofte tenker: Hvordan kan lille meg hjelpe dem?
Selv om Chaban har veldig lyst til å hjelpe, har hun følt på at det ikke bare er enkelt.
Det er hun ikke alene om å føle på blant de ukrainske studentene som startet på videreutdanning i sorgstøttearbeid ved VID vitenskapelige høgskole i november i fjor.
For mens de erfarne terapeutene har gått på studiet, har flere av studentene selv gått i terapi.
Irina Chaba føler seg som en av de heldige. Ingen av hennes nærmeste har mistet livet, men hun kan fortsatt være stressa for familien som fortsatt befinner seg i hjemlandet.
Hanna Skotheim
Nytt studieopplegg
Dette er første gangen flyktninger fra et annet land samles på en videreutdanning i sorgstøttetearbeid i Norge.
Her skal de lære å møte mennesker i sorg på måter som kan forebygge at sorg blir sykdom.
Klinisk sosionom og høgskolelektor ved fakultet for sosialfag på VID, Knut Andersen, har jobbet med sorgstøttearbeid i 19 år. Han har undervist på denne videreutdanningen i fem år, men da for norske studenter.
For å kunne utvide utdanningen, har VID lagt til rette for at studie skal kunne gjennomføres. Blant annet ved at administrasjonen har sendt ut fysiske bøker til alle studentene.
Det er for øvrig Association of Death Education and Counseling (ADEC) i USA som har gitt studentene gratis lærebøker.
Andersen kjente Chaban før krigen brøt ut. De jobbet sammen på et norskfinansiert prosjekt som gikk ut på å undervise terapeuter i Ukraina i sorgstøttearbeid. Den gang hadde Chaban rollen som administrator og tolk.
Da hun flyktet til Norge, fikk Andersen en idé om at de kunne opprette et studie i sorgstøtteterapi til de som hadde flyktet.
Han ba Chaban bruke sitt nettverk for å finne flyktninger som kunne være interessert. De endte opp med å bli en gruppe på 26 studenter som i dag har bosatt seg over hele landet.
Chaban går selv på studiet, men fungerer også her som tolk.
I tillegg til å følge undervisningen digitalt, støtter studentene klienter både i og utenfor Ukraina. De er alle utdannet enten psykologer eller psykoterapeuter i Ukraina.
Ifølge Chaban er psykologutdanningen ikke en spesifikk profesjonsutdannelse slik som i Norge. Du kan med andre ord være psykolog, men gjøre oppgaver som ligner det en sosialarbeidere gjør i Norge.
Føler seg heldig
35-åringen dro fra hjembyen Kyiv allerede på dag tre av krigen. Hun endte først opp i Spania, men fant fort ut at det var vanskelig å få seg jobb og et sted å bo der.
Knut Andersen, som hun allerede kjente, oppfordret henne til å komme til Norge. Vel fremme, var det han som fikk henne til Jessheim og hjalp henne med å finne et sted å bo.
Da krigen brøt ut, hadde Irina Chaba sin egne private praksis i Kiev. Hun jobbet også på et prosjekt om sorgstøtteterapi hvor hun samarbeid med Knut Andersen.
Hanna Skotheim
Selv om Chaban stresser en del og tenker mye på familien i hjemlandet, føler hun seg heldig sammenlignet med andre.
Mens Chaban «bare» har måttet forlate leiligheten sin, har andre mistet familiemedlemmer og venner. Det gjelder for flere av de hun går på introduksjonsprogrammet med.
– Vi ler og smiler helt til vi begynner å snakke om krigen. Det er vanskelig å prate om, sier hun.
Det tok tid å finne seg til rette etter at Chaban kom fra millionbyen Kiev til tettstedet Jessheim midt i fellesferien i fjor. Nå ser hun derimot for seg at hun en dag kan få seg jobb i det nye hjemlandet.
For noen ende på krigen ser hun foreløpig ikke.
– I starten var det mye kampvilje i landet. Vi så for oss at vi ville klare oss. Nå er ukrainerne slitne. Vi tenkte at krigen kanskje ville være ferdig etter en måned, så til våren og så til sommeren, men nå ser vi at den kanskje ikke slutter med det første. Det er vanskelig å akseptere, sier Chaban.
Lettere sagt enn gjort
Knut Andersen understreker at sorgstøtte alltid har vært viktig, men han har sett et intenst behov etter at krigen brøt ut.
Situasjonen blir enda vanskeligere av at flyktningene som har kommet til Norge må tenke på mye annet utover det å sørge. Flere av dem har barn de må ta seg av, de må lære seg et nytt språk og sette seg inn i det norske systemet.
Chaban har selv følt på at hun ikke har hatt tid til å sørge fordi hun har måttet finne ut av alt det praktiske. Da har det vært godt å ha Andersen å snakke med, forteller hun.
Chaban leste nylig en artikkel om hvordan du best skal ta vare på deg selv når du jobber med vanskelige temaer, men hun tror det er lettere sagt enn gjort.
– Hvis alle terapeuter i Ukraina skal klare å ta vare på seg selv, må de kanskje slutte å jobbe med det de gjør. Men gjør de det, er det mange som ikke får hjelp.
Skyld og skam
Neste gang studentene samles, skal de snakke om skyld og skam. Dette er det mange som føler på, ifølge Andersen.
– Flere føler seg skyldige fordi de har flyktet i stedet for å bli i hjemlandet og kjempe, sier han.
På samlingene har de også snakket mye om at sorg ikke bare handler om å miste mennesker man har kjær. Sorg kan også handle om at du mister identiteten din eller miljøet du er en del av.
– Det er mange tap du må håndtere i løpet av livet. Mange av teoriene studentene lærer på dette studie er nyttige i hverdagen.
Studie i sorgstøttearbeid er ferdig i april. Da håper Andersen at han får fortsette. Enten ser han for seg å undervise ukrainske lærere eller en helt annen gruppe med flyktninger.
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke