Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Martin Slørdal Guttormsen (foto)

martin@lomedia.no

Wooops!

Det blir plutselig glatt på gulvet, inne på Lerøy-anlegget på Hitra. Fotografens blå fotpose har falt av, og skosålen byr opp til ufrivillig dans på det våte gulvet.

For i lakseindustrien brukes vann til alt. Fisken spyles, redskapene spyles, transportbåndene spyles og restene på gulvet spyles.

Vannet er overalt.

Snublefaren ble enkelt fjernet av tillitsvalgt nærmest før fotografen selv rakk å oppdage den.

Verre er det med det usynlige vannet, som blander seg med små laksepartikler og svever rundt i lufta. Den faren kan ikke fjernes med enkle grep.

Den kan ende opp med å ta pusten fra dem som jobber her.

Lakseastma

Det kan Tatiana Durikova bekrefte. Fotografen fått på plass skoposene igjen, og Durikova smiler bredt når kameraet rettes mot henne.

Tror vi, da. For hun er den eneste arbeideren vi ser som har på seg maske.

– Jeg fikk astma etter at jeg starta her. Men det går fint så lenge jeg har på meg maska, forklarer hun, før hun fyker av gårde for å svabre gulvene på det eldste av to Lerøy-anlegg på Hitra.

Tatiana Durikova mener hun fikk astma av å jobbe i Lerøys lakseanlegg på Hestvika. Men med maske er det null problem, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Sammenhengen mellom fiskeindustri og pusteproblemer er blitt så tydelig at det har fått sitt eget navn: «Lakseastma.»

Det er riktignok diktet opp av klikkvennlig NRK-journalistikk for et års tid siden.

– Men vi må vel innrømme at vi har begynt å bruke det vi også, sier lege og forsker Carl Fredrik Fagernæs.

Han tar imot NNN-arbeideren i 1902-bygget på St. Olavs hospital i Trondheim.

Her har Fagernæs og hans kolleger forsket på laksearbeidere og astma siden 2019. Derav begrepet «lakseastma».

Siden studieoppstart har de fått inn 8-10 pasienter med arbeidsrelatert astma per år inn på arbeidsmedisinsk poliklinikk i Trondheim.

– Fra 2012–2017 var det faktisk den gruppa arbeidere hvor flest har arbeidsastma. Vi opprettet derfor en studie for å finne ut mer, sier Fagernæs.

For selv om det er nokså kjent at arbeidere i fiskeindustri kan få luftveisproblemer (mer om dette senere), så er det ikke like godt dokumentert hva som faktisk er triggerne.

– Finner vi ut mer om hva som er årsakene, så blir det også lettere for arbeidsgiverne å gjøre tiltak, sier Fagernæs.

Forsker Carl Fredrik Fagernæs ved St. Olavs i Trondheim mener fiskeindustrien må gjøre lufta bedre for arbeiderne. 

Martin Guttormsen Slørdal

Aerosoler

Men det hersker liten tvil om at vannet spiller en nøkkelrolle. Vi har fortalt forsker Fagernæs om vårt besøk på Lerøy-anlegget, og forskeren nikker med.

– Vannet bidrar til en stor spredning av bioaerosoler, som arbeiderne puster ned i lungene. Det gir dem arbeidsrelatert astma, sier forskeren.

Vi tar en pust i bakken. Her må det forklares litt.

Det siste først: Arbeidsrelatert astma (også kalt yrkesrelatert astma) er nokså selvforklarende. Det er astma som utløses eller forverres av stoffer du eksponeres for på jobb.

I fiskeindustrien brukes vannet fra fisken kommer inn til den er ferdig pakket. Det renner, drypper og spruter overalt. 

Martin Guttormsen Slørdal

Så til aerosolene. Det var jo sånt som vi snakka så mye om under koronatida. Kort forklart er det svevende partikler. (Svevestøv er eksempel på en type aerosol.)

Når vi snakker bioaerosoler, så er det biologisk materiale som svever rundt i lufta. Som partikler fra laks.

To av tre laksearbeidere som diagnostiseres med «lakseastma», reagerer allergisk på ulike deler av laksen. Kroppen danner antistoffer, og du utvikler en allergi som utvikler seg til å bli astma.

– Vi måtte lage egne tester for å finne ut mer om hva arbeiderne var allergiske mot. Det er jo egentlig en sær ting, det å bli allergisk av å puste inn mat. Vanlige matallergitester handler jo om kokt mat, sier Fagernæs.

Arbeiderne eksponeres for både kjøtt, slim og skinn i arbeidshverdagen. De aller fleste arbeiderne tåler det. Men noen reagerer.

Prioriterer HMS over inntjening

Fasiten har ikke forskerne, men det arbeiderne reagerer på er sannsynlig ulike proteiner, som svever i lufta. Og dem er det mange av. Proteinene, altså.

Men også laks og laksearbeidere. Lakseindustrien har vokst seg stor, og ifølge matforskningsinstituttet Nofima er det i dag rundt 9.000 arbeidere som slakter og videreforedler laks.

Rundt 300 av dem jobber på de to anleggene Lerøy har på øyperlen Hitra i Trøndelag.

Og her tar de HMS på alvor, forsikrer de overfor NNN-arbeideren.

– HMS er nummer 1 i alle møter, fra tavlemøter om morgen til ledermøte i toppledelsen i selskapet. Det kommer før produktivitet og inntjening, sier fabrikksjef Pål Morten Kleven.

Nettopp derfor er de med i forskningsstudien SHInE. Fagernæs sin forskning er en del av det prosjektet, som har hovedbase på Universitetssykehuset i Tromsø.

– Det er jo fordi vi ønsker mer kunnskap om dette. Vi vil ha et trygt arbeidsmiljø for våre ansatte, sier fabrikksjef Pål Morten Kleven.

Fabrikksjef Pål Morten Kleven i Lerøy Midt er glad for at selskapet setter HMS i førersetet.

Martin Guttormsen Slørdal

Som altså rår over to anlegg. Den eldste fabrikken har de oppdatert med nytt ventilasjonsanlegg.

Den nyeste sto klar i 2018, og da forsøkte man å skape et sunt arbeidsmiljø for de ansatte, med moderne og mer lukka maskiner.

– Alt vann under trykk som treffer fisk eller avskjær, vil jo føre til at det blander seg mer i lufta og blir i miljøet. Og det har vi vært bevisste på, sier fabrikksjefen.

Lerøy samarbeider også med en egen yrkeshygieniker, i tillegg til sin egen bedriftshelsetjeneste.

– Og vi starter hver dag med en HMS-gjennomgang. Vi ønsker at ansatte skal rapportere om det er noen problemer, sier tillitsvalgt Jon Andreas Myrvang.

Jon Andreas Myrvang, tillitsvalgt på Lerøy Jøsnøya, håper ansatte tør si fra om de sliter med pusten. – Hvis du merker at det piper i brystet, så må man ta grep.

Martin Guttormsen Slørdal

For luftveisproblemer i fiskeindustrien er ikke et helt ukjent fenomen i bransjen.

– Vi hadde en del kunnskap om det i 2018, og så kommer det jo stadig mer, som gjennom dette prosjektet, sier fabrikksjef Kleven.

Og forsker Fagernæs skryter over at industrien har tatt imot dem med åpne armer.

– De har vært rause og gitt oss mye tid og rom, sier forskeren.

Fortsatt dårlig luft

Men SHInE-prosjektet viser også at fiskeindustrien har en vei å gå. Så sent som i juni i år publiserte yrkeshygieniker Marte Thomassen i Tromsø forskning om lufta på fiskefabrikkene.

Den viser at eksponeringen for bioaerosoler ligger på samme nivå som for drøye ti år siden.

Og noen arbeidere kan altså bli skikkelig syke. Men langt flere opplever symptomer på arbeidsrelatert astma.

Ferske tall fra forskningsarbeidet til Fagernæs og hans kolleger viser at hele 1 av 5 opplever symptomer på astma.

Det viser en tverrsnittsstudie på over 800 laksearbeidere. En tverrsnittsstudie skal gjøres innenfor et kort tidsvindu og gi et dagsaktuelt bilde.

Studien viser i bunn og grunn at alle produksjonsarbeidere rammes i nesten like stor grad. Alt fra pakkere til truckførere kan bli påvirket, om man jobber i områdene der bioaerosolene er.

– Det er ikke det samme som å si at alle får astma. Men de har minst ett symptom, typisk hoste, tungt pust, tetthet, og som bedrer seg utenfor jobb. Men nøyaktig hvor dårlig lungefunksjon disse 1 av 5 har må vi undersøke nærmere, sier Fagernæs.

Dataene er også tydelige på at jo lenger du har jobbet i industrien, jo større er sjansen for at du har slike symptomer. Men skotsk forskning viste allerede i 1995 at astmasymptomene kan melde seg så tidlig som tre måneder etter oppstart.

Alle med maske?

SHInE-forskerne forsøker nå å legge på plass puslespillbitene for å finne ut hvem som får symptomene – og hvem av dem igjen som utvikler astma.

Både forskeren, arbeidsgiverne og ansatte forventer at forskninga resulterer i anbefalinger om hva som bør gjøres med arbeidsmiljøet.

Men de aller fleste vil unngå å jobbe med maske, selv om de gjør det om det blir nødvendig, sier tillitsvalgtduoen Jannice Hårnes og Eva Hermanstad.

– Vi klarte det jo under korona, men så veldig behagelig er det jo ikke, sier de to.

Men de kan ta det helt med ro. Forsker Fagernæs tror neppe det blir en generell anbefaling for alle i framtida.

– Individuelle tiltak forsøker vi å unngå. Masker brukes ofte feil, og er uansett tungt å gå med i sju-åtte timer om dagen.

VENTILASJON: Bioaerosolene svever usynlig rundt i lufta. God ventilasjon er viktig.

Martin Guttormsen Slørdal

Forskeren har mer tro på systematisk helseovervåking gjennom spørreskjemaer, som bedriftshelsetjenesten kan bidra med.

– Men enda viktigere er tekniske tiltak, som ventilasjon og mindre vannsprut. Og administrative tiltak, som rullering og god informasjon, understreker Fagernæs.

Pliktig til å informere

– Her må vi nok være enda mer nøye under oppstartssamtalen med nyansatte, innrømmer Hermanstad.

Hun er ikke bare tillitsvalgt, men også opplæringsansvarlig på det gamle Lerøy-anlegget på Hitra. Det inkluderer oppstartssamtalen med nyansatte.

Og der har bedriftene et tydelig ansvar om å informere om farene ved arbeidet, noe som er klart beskrevet i arbeidsmiljøloven (se faktaboksen over).

– Forskninga viser at bedriftene må gjøre mer. Men jeg har inntrykk av at industrien er opptatt av å få gjort noe med problemet, så jeg velger å være forsiktig optimist, sier Fagernæs.

Legen understreker også viktigheten av å si fra for den enkelte arbeidstaker.

– Det er kanskje mange som frykter for jobben sin, men samtidig er det viktig å få det diagnostisert. Ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller fastlegen, anbefaler Fagernæs.

Annen forskning viser nemlig at arbeidsbetinget astma kan bli nesten helt borte. Men: Jo lenger du er eksponert, jo dårligere prognoser er det.

Og uansett er rådet tydelig: Har du fått «lakseastma», bør du ikke jobbe i lakseindustrien.

Eva Hermanstad, tillitsvalgt og opplæringsansvarlig ved Lerøy Hestvika, innrømmer at de kan bli enda flinkere til å informere arbeiderne om faren ved å jobbe i fiskeindustrien

Martin Guttormsen Slørdal