Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kvisvik understreker at hun helt klart ser positive anslag og prioriteringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Hun er likevel bekymret for de sosiale konsekvensene.

FO-lederen hadde håpet på økt barnetrygd for alle barn, økte sosialhjelpssatser, bedre bostøtte, gratis skolemat og ikke minst konkrete tiltak rettet mot fattige familier, som for eksempel støtte til kommuner og frivillige aktører som tilbyr gratis fritidstilbud til barn og unge.

– Nå er det flere i kø for å få gratis mat. 115.000 barn vokser opp i fattigdom. Mange er redde for den kalde vinteren. Om storsamfunnet ikke stiller opp, skaper vi et større, farligere utenforskap, sier hun.

Etterlyser sosialfaget

Blant lyspunktene trekker Kvisvik fra det regjeringen kaller ungdomsløftet: 900 millioner kroner fordelt på tre departementer, som skal sikre ungdommer helsehjelp, utdanning og arbeid.

Men hun savner et tydeligere sosialfagfaglig innslag.

– Helhetlig innsats krever at helhetlige perspektiver inndras, sier Kvisvik.

– Når regjeringen snakker om helhetlig innsats, snakker den om arbeid, utdanning og helse. Men vi mennesker kan ikke forstås så enkelt, vi må forstås i de sosiale situasjonene vi inngår i. Når vi snakker om de 100.000 unge som står utenfor arbeid og utdanning, snakker vi ikke bare om 100.000 individuelle problemer. Vi har et stort samfunnsproblem. For å løse det må vi ha sosialfaglig kompetanse, understreker Kvisvik.

– Regjeringen vil ansette flere Nav-veiledere. Er ikke det bra?

– Jo, det er bra. Men her må vi holde fast på at det også trengs sosialfaglig kompetanse. FO krever en kartlegging av hvilken kompetanse Nav har og hvilken som mangler, sier Kvisvik.

Uføre og ledige unge: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse. Her er LOs plan

– Dyrere på sikt

Hun understreker at FO skal lese forslaget om ungdomsløftet grundigere, og komme med sine innspill.

Etter en første rask gjennomlesing gleder hun seg over et annet punkt i regjeringens satsing på barn og unge: Å etablere et tverrsektorielt forsknings- og innovasjonsprogram.

– Dette gir gjenklang til FOs krav om en egen sosialminister, som kan ivareta innsatsen overfor barn og unge på tvers av sektorer. Det gjør meg glad, sier Kvisvik.

Blant andre lyspunkter trekker hun fram at mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) får beholde pengene etter nyttår og endringene i barnetrygden for de minste barna. Men hun er altså bekymret for at det ikke er nok.

– Vi står ved et veivalg. Budsjett er stramt, og det trenger vi. Jeg er glad for alle den sosiale profilen i budsjettet, men vi mangler de store strakstiltakene for å unngå større utenforskap. Dette kan føre til store merutgifter på sikt. Fordi de sosiale problemene bare blir større over tid, legger hun til.

Statsbudsjettet 2023: Barnevernsledere skal bli bedre til å lede: – Kanonbra, sier rådgiveren

Krever praksisbaser opplæring

Regjeringen foreslår en tiltakspakke for økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Opplæring i lederrollen for alle nye barnevernsledere, samt opplæring i internkontroll er blant grepene de foreslår.

– Det er bra at regjeringen foreslår en slik tiltakspakke, men vi må se nærmere på hva det innebærer. Hvis opplæringsprogrammet skal virke, må det være praksisbasert, og det må innebære at ledere også får tett veiledning i sin lederrolle, sier Kvisvik.

Hun advarer mot å tro for mye på teoretisk opplæring og internkontroll.

– Ledere i barnevernet trenger veiledning for å ivareta seg selv og klare å stå i en så krevende jobb over tid, sier hun.