Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kvinnekollektivet Arken har gitt rusavhengige kvinner behandling i 37 år, men er ikke på lista over institusjoner som har vunnet anbudsrunden i Helse Sør-Øst.

Dermed er det kroken på døra fra 1. januar 2025, hvis ikke politikerne sikrer videre drift gjennom ekstra bevilgninger.

– Jeg er rasende og samtidig fryktelig trist, sier Reidun Wilhelmsen, som har ledet Kvinnekollektivet Arken siden 2007.

Om Arken forsvinner, er det et svik mot de aller mest sårbare kvinnene i en tid der «alle» snakker om kvinnehelse, mener hun.

Det er nemlig ingen rene kvinnetilbud på lista over institusjoner som skal drive rusbehandling fra neste år.

– Det er sikkert noen som har en egen fløy med rom for kvinner, men det holder ikke. De kvinnene som er hos oss har en bagasje som gjør at stresshormonene er i høygir døgnet rundt hvis det er en mann i etasjen under eller over. Og da er det ikke mulig å drive endringsarbeid, forklarer Wilhelmsen.

– Dyrt på lang sikt

Helseforetaket viser i avslaget til at Arken har høyere døgnpris enn andre institusjoner. Kvinnekollektivet har bare ti senger, men må ha de samme ekspertene på lønningslista som større institusjoner, påpeker Wilhelmsen.

– Kunne dere økt antall plasser?

– Vi har ikke plass. Dessuten er gruppeterapi vår metode, og det fungerer best i mindre grupper.

– Når dere er dyrere enn andre, kan man jo tenke at det blir mer rusbehandling for pengene et annet sted. Skjønner du det argumentet?

– Jeg skjønner det på kort sikt. Men på lang sikt kommer dette til å bli dyrere. Kortere behandling gir flere svingdørspasienter. Mangfoldet av rusbehandling blir borte. Jeg frykter at det blir lengre køer både for avrusning og behandling. Det vil bli mer rus, flere overdoser og flere som gir opp og dør.

– Gir ikke opp

Wilhelmsen forteller at det var tungt å formidle nyheten til pasientene.

– Mange gråt, og de er fortvilte over at de nå ikke vet hva som skjer.

Vanlig oppholdstid på Arken er seks-ni måneder, så flere av kvinnene som er der nå skulle opprinnelig bli utover i 2025. Nå er framtida usikker. Ansatte har mellom tre og seks måneder oppsigelsestid.

– Vi har ikke fått beskjed om hvordan det skal håndteres, og nå er vi godt ut i oktober, sier Wilhelmsen.

Hun forteller at de 15 ansatte er mer opptatt av å kjempe for fortsatt drift enn å se etter nye jobber.

Selv om politikerne i utgangspunktet har overlatt til helseforetakene å bestemme hvem som skal drive rusbehandling, kan de bevilge ekstra midler, påpeker hun.

– Hvis politikerne mener noe med satsing på kvinnehelse, må de handle nå. Vi har i hvert fall ikke tenkt å gi opp. Disse kvinnene kan ikke avspises med kjønnsdelt behandling. De trenger noe annet, og de fortjener noe annet, avslutter Wilhelmsen.

Les også: Rusinstitusjoner legges ned i Innlandet: – Nå pisser regjeringen på noe kongen har hedra

FrP: – Skikkelig provosert

Fontene har bedt helse- og omsorgsministeren om å svare på kritikken, og spurt politikere fra flere partier om de vil vurdere å bevilge ekstra penger for å videreføre drift på Arken.

Foreløpig er det bare Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet som har svar.

Hoksrud er stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Han mener helseforetaket trosser tydelige politiske signaler.

– Min første tanke da jeg så at Arken skal legges ned egner seg ikke på trykk, men jeg er skikkelig provosert. De politiske signalene er tydelige på at det er viktig med egen rusbehandling for kvinner. Arken er et unikt tilbud, og det dumt å legge ned noe vi vet virker.

– Kan dere politikere overprøve helseforetaket og sikre videre drift?

– Ja, vi kan hvis vi vil, men jeg opplever at særlig Ap og Høyre er overlojale mot foretaksmodellen. Nå må vi se på hva vi kan gjøre for at dette tilbudet skal bestå, sier Hoksrud.

Han er bekymret for flere institusjoner som denne uka har fått beskjed om at de har tapt anbud. Mangfoldet svekkes, advarer Hoksrud.

– Det legges opp til mer dagbehandling og kortere behandlingstid. Det vil gi flere svingdørspasienter og bli dyrere for samfunnet, mener han.

Helseforetaket: – Godt og differensiert tilbud

Helse Sør-Øst er forelagt kritikken, og svarer følgende på e-post:

«Vi er midt i en karenstid, og da er det strenge regler for hva vi kan kommentere og uttale oss om. Det er derfor vanskelig for oss å kommentere kritikk fra tilbydere».

I en pressemelding opplyser helseforetaket at 12 ideelle og to kommersielle institusjoner er valgt ut i anbudsprosessen. Avtalene har en årlig ramme på om lag 1,3 milliarder kroner, og gir 631 døgnplasser og i underkant av 30.000 polikliniske konsultasjoner årlig.

– De nye avtalene vil styrke kvaliteten på rusbehandlingen i Helse Sør-Øst og bidra til et godt og differensiert tilbud i regionen, med en god geografisk spredning. Når vi nå inngår nye avtaler, har vi vært opptatt av kvalitet, og vi legger vekt på at de private institusjonene skal samhandle tett med øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunene, sier Cecilie Skule, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling, i pressemeldingen.  

Om overgangen til ny avtaleperiode skriver Helse Sør-Øst at «alle pasienter som har behov for et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, skal få det.

«Videre vil det vurderes å inngå en avviklingsavtale med de av dagens avtaleparter som ikke er tildelt ny avtale. Dersom pasienter har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten etter avviklingsperioden, vil helseforetakene bidra med å finne gode løsninger enten i helseforetak eller hos en annen privat avtalepart», skriver Helse Sør-Øst.