Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Det er lørdag kveld, og Lene Rørvik sitter i sofaen og skroller på telefonen. Plutselig oppdager hun et Facebook-innlegg som får henne til å sette kaffen i halsen.

Der står det at FO har gått med på å innskrenke rettighetene til betalt ammefri for dem som jobber i kommunesektoren.

– Jeg ble provosert og sendte en epost til FO samme kveld med mine spørsmål og tanker rundt det, sier Rørvik.

«Hva er grunnen til at LO har anbefalt og FO godtatt en slik innskrenking av kvinners rettigheter?» skriver hun til FO.

– Baklengs inn i framtida

Årets tarifforhandlinger i kommunesektoren (KS-området) var tøffe. Partene måtte ha hjelp av riksmekleren, men kom til slutt til enighet. I den nye tariffavtalen står det at to timers betalt ammefri per dag nå skal gjelde i barnets første leveår. Fram til nå har ansatte hatt krav på betalt ammefri så lenge de har hatt behov for det.

Resultatet ble sendt ut til uravstemning blant LOs medlemmer, og det ble flertall for å si ja til avtalen. Lene Rørvik tror mange ikke har fått med seg hvilken rettighet de nå mister.

30-åringen som jobber ved sosialtjenesten på Nav Årstad i Bergen reagerer på at Fellesorganisasjonen (FO), som er et feministisk forbund med et klart flertall kvinner i medlemsmassen, velger å godta kortere betalt amming for kvinner.

– Det er å gå baklengs inn i fremtiden. Hvis FO er veldig opptatt av kvinners rettigheter, hvorfor går de med på å innskrenke de? Det underbygger ikke FOs profil, sier Rørvik.

Ammet i halvannet år

Hun ble mor for første gang for litt over to år siden, og fikk god nytte av betalt ammefri utover barnets første leveår.

– Både jeg og barnet hadde behov for amming på dagtid framt til barnet var halvannet år. Det er ikke sånn at et barn får andre behov etter ett år og én dag, sier Rørvik.

Med lang reisevei til og fra jobb, ble det vanskelig å finne en annen løsning enn å ta inntil to timer fri for å amme.

– Da hadde ikke ungen min fått morsmelk på ni timer, og det ville vært uheldig både for meg og barnet mitt, sier sosionomen.

Bedre ordning i staten

Arbeidsmiljøloven gir kvinner rett til ammefri én time om dagen i barnets første leveår. Ansatte i kommunene har dermed hatt en langt bedre ordning. For ansatte i staten er det to timer betalt ammefri per dag fram til barnet fyller to år.

Lene Rørvik mener FO burde streiket for å beholde ordningen kommuneansatte hadde.

– Jeg jobber i Nav, og vi sitter i det samme lokalet som Nav-ansatte i staten. Hvis jeg hadde vært ansatt i staten og vært medlem i FO, hadde jeg hatt bedre rettigheter. Mener FO at deres medlemmer som er statsansatte skal ha bedre rettigheter enn oss kommuneansatte? Å fjerne en rettighet som noen har kjempet fram, er ikke greit, sier Rørvik.

– Mener du man skal ha rett til ammefri så lenge man ønsker, eller bør det være en begrensning?

– Folk ønsker sikkert litt ulikt. Personlig hadde jeg ikke reagert om det ble endret til to år. Jeg hadde behov for å ta ut ammefri i halvannet år, sier Rørvik.

– Hvorfor er det viktig at amming skal skje i arbeidstida etter at barnet har fylt ett år?

– Det er veldig individuelt, og noen har ikke behov for det. Morsmelk er den viktigste kilden til næring hele det første året og gjerne lenger, ifølge Helsedirektoratet. Da tenker jeg at det er lenge å være borte ni timer.

– Tror du en slik ordning kan misbrukes hvis det er ubegrenset ammefri?

– Det kan jo hende. Jeg vet ikke hva arbeidsgivere har tenkt, men hvis det er noen tilfeller av det, bør det tas med de personene det gjelder. Hvis ikke så går det utover alle, sier Rørvik.

Vurderer å melde seg ut

Dersom det kan dokumenteres at barnet har særskilte behov, åpner tariffavtalen for at mor kan få betalt ammefri utover barnets første leveår. Det er ikke nok for Rørvik.

– Jeg mener det er problematisk. Intensjonen med ammefri er at det er mors behov som skal være styrende, men her må barnet ha særskilte behov. Og hva er egentlig det? En annen ting er barnets personvern. Er det riktig at arbeidsgiver skal få utlevert sensitive opplysninger om barnet?

At FO godtok innskrenking av betalt ammefri, har gjort at Rørvik nå vurderer å melde seg ut av fagforeningen.

– Jeg har satt opp et regnestykke på hvor mye jeg kan spare i medlemskontingent hvis jeg melder meg ut av FO og får barn om to år. Da ender jeg opp med én månedslønn ekstra, og da kan jeg ta ekstra ammefri. Det er et alternativ jeg vurderer.

– Er det andre du kjenner som har reagert på dette?

– Ja, det er flere på jobben som er enige med meg, og de er organisert i forskjellige forbund, sier Rørvik.

Rørvik fikk svar fra en rådgiver i FO på e-posten hun sendte. Svaret fra FO var at i forhandlinger må man gi og ta. FO mente at det samlet sett ikke var grunnlag for streik.

– Jeg har problemer med at FO synes det er ok. Jeg opplever at de jobber for bedre arbeids- og lønnsvilkår for alle, bortsett fra de som har behov for ammefri, sier Rørvik.

FO: – Satt langt inne

Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO), sier at forbundet ikke ønsket endringene, og at det satt langt inne å akseptere meklingsforslaget.

– Når vi anbefaler et meklingsresultat, må vi ta stilling til helheten. Og da mener vi medlemmene kommer godt ut. Men jeg skjønner selvfølgelig at noen er skuffet, sier Kvisvik.

Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

Hanna Skotheim

– Rørvik mener at dette ikke underbygger FOs profil som en feministisk organisasjon. Er du enig?

– Nei, det gjør ikke det, men mye annet vi fikk til underbygger profilen vår, sier Kvisvik og trekker fram at medlemmene fikk høyere lønnsøkning enn frontfaget og at startlønna og ubekvemstilleggene øker.

– Spesielt økte ulempetillegg betyr mye for kvinner som jobber i turnus, sier hun.

– Rørvik mener FO burde gått til streik på denne saken. Hvorfor gjorde dere ikke det?

– Det var ikke grunnlag for å gå til streik når vi ser på det samlede resultatet av meklingen. Det ser vi også ut fra at 37 fagforeninger har stilt seg bak resultatet og at et overveldende flertall av medlemmene har stemt ja, sier FO-lederen.

Vil vurdere reversering

Hun mener det nå blir viktig å følge med på hvordan den nye bestemmelsen blir fulgt. Hvis du har barn med særskilte behov, vil du kunne få betalt ammefri utover barnets første leveår.

– Nå står kampen om å tolke bestemmelsen. Hvis vi får tilbakemeldinger om at dette ikke fungerer, vil vi vurdere å jobbe for en reversering ved neste forhandling.

– Skjønner du at folk reagerer på at ansatte i kommunene nå får dårligere rettigheter enn sine kolleger i staten?

– Vi skulle gjerne sett for oss like bestemmelser i stat og kommune, men fram til i år var det motsatt. Da hadde de i staten hadde dårligere ordning.

– Men det er vel verre å miste en rettighet man allerede har?

– Tap av rettigheter er alltid fortvilende.

Kvisvik mener utmelding av FO er en dårlig løsning selv om man er uenig med forbundet.

– Hvis medlemmer er sterkt misfornøyde, bør de bli i FO og si fra om det i organisasjonen. Da kan vi jobbe sammen for å reversere endringene hvis det blir stemning for det, og det viser seg at det slår negativt ut for den enkelte eller arbeidsmiljøet. Jeg vil alltid mene at det er bedre å være organisert enn uorganisert og velge å stå utenfor fellesskapet, sier Kvisvik.

KS: Må ikke ha legeerklæring

Fontene har spurt kommunenes organisasjon KS om hvorfor de ville kutte ned tiden med betalt ammefri, og hvordan det skal praktiseres.

Avdelingsdirektør Hege Mygland svarer på epost at KS har fått mange henvendelser om praktisering av betalt ammefri. 

«Vårt mål var derfor å innrette bestemmelsen mer i samsvar med arbeidsmiljøloven og hva som er avtalt i sammenlignbare tariffområder som Oslo kommune og Spekter», skriver Mygland i en epost.

Avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland.

KS

Hun understreker at ansatte i kommunene fortsatt har en ordning som går lengre enn arbeidsmiljølovens bestemmelse, hvor lønnet ammefri er begrenset til én time per arbeidsdag i barnets første leveår.

«Etter barnets første leveår mener vi det gir bedre forutsigbarhet på arbeidsplassen at rett til ammefri med lønn nå er knyttet til dokumentert særskilt behov hos barnet», skriver Mygland.

På spørsmål om hvordan særskilt behov skal tolkes, svarer hun:

«Det er ikke definert hva som er særskilte behov, men det er en unntaksregel som sikrer mødre rett til fri for å amme i arbeidstiden dersom barnet for eksempel ikke klarer å ta til seg annen næring eller flaske», skriver avdelingsdirektøren i KS.

Hun skriver videre at det ikke nødvendigvis kreves legeerklæring for å dokumentere behovet for å amme barnet i arbeidstiden.

«Dokumentasjon fra helsestasjon vil for eksempel være tilstrekkelig. For rett til ammefri gjelder som nevnt ingen aldersgrense, men dette handler om hvor lenge og for hvilke tilfeller det er rimelig at arbeidsgiver betaler full lønn under slik fri», skriver Mygland.