Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hvilke konsekvenser kan det ha å ytre seg om noe det er faglig uenighet om?

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup har sett det som sitt samfunnsoppdrag å ta del i det offentlige ordskiftet om barnevernet og har rettet systemkritikk i kronikker og debattinnlegg.

Nå opplever hun at dette får karrieremessige konsekvenser.

Hun er blitt kjent med at en ansatt i Osterøy barnevernstjeneste på Vestlandet har omtalt henne som en som «brukes av barnevernsmotstandere» og derfor ikke kan engasjeres.

Wittrup Djup er psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig for barnevernstjenester og domstoler og var inntil høsten 2022 leder for Klinikk for krisepsykologi i Bergen. Hun har i flere år vært medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU).

Nå jobber hun selvstendig, hun underviser og tar ulike oppdrag.

Les mer: Krisepsykolog Heidi har vært mye forbanna i det siste: – Jeg har et faglig ansvar for å si ifra

Fikk lydopptaket

For et knapt års tid siden ble hun kontaktet av en mor som sa hun hadde lydopptak av en samtale hun hadde hatt i en barnevernstjeneste.

Lydopptaket er på 1 minutt og 26 sekunder. I samtalen snakker mor med en ansatt om at de må finne en psykolog til datteren. Moren foreslår Wittrup Djup, men den ansatte avbryter og sier at hun er uaktuell å bruke, da «vi vet at hun brukes av barnevernsmotstandere og andre som vi ikke ønsker å …»

I samtalen hører man at mor prøver å argumentere med at Wittrup Djup jobber ved et anerkjent senter, men blir avfeiet.

Wittrup Djup fikk lydopptaket tilsendt fra moren som hun ikke kjente fra før og syntes det var svært ubehagelig å høre på. Hun har delt opptaket med Fontene.

– Jeg ble rystet. Ikke bare over at jeg selv blir diskreditert, men over tonen i samtalen. Måten den ansatte snakker til mor på gir meg rett og slett frysninger. Det er respektløst og konfliktdrivende å møte en mors initiativ slik det skjedde her, mener Wittrup Djup.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

– Dette er prinsipielt

Hun understreker at hun ikke ville hatt anledning til å ta imot jenta til behandling og at det å løfte dette fram i pressen ikke handler om at hun har mistet et oppdrag.

– Dette er prinsipielt. Det er et stort problem hvis en barnevernstjeneste møter kritiske stemmer med diskreditering og sanksjonering, sier Wittrup Djup.

Hun understreker at dette handler om yrkesetikk og rettssikkerhet.

– Det er et rettssikkerhetsproblem dersom barnevernet «shopper» fagpersoner som er enige med dem, eller påstår ting om fagpersoner uten å begrunne det.

– Samarbeider du med barnevernsmotstandere?

– Hvis man skriver en kronikk og den deles i barnevernskritiske grupper på sosiale medier, betyr det da at man samarbeider med motstandere av barnevernet? Det faller på sin egen urimelighet!

Mye lest: Finsk journalist om russiske nettroll: – Massivt med falske nyheter om barnevernet

Kontaktet leder

Det siste året har hun hatt epost-korrespondanse med barnevernsleder. Hun har bedt om at leder redegjør for hvorfor de mener det ikke er mulig å ha tillit til henne.

Wittrup Djup har poengtert overfor barnevernslederen at hun ikke har hatt befatning med dem før og at hun undrer seg over hvor synspunktene om henne kommer fra.

– Jeg er en respektert fagperson og finner meg ikke i å bli svertet på denne måten, sier Wittrup Djup.

Barnevernslederen har beklaget til Wittrup Djup og skrev at hun ville ta det opp med vedkommende. Fontene har lest denne korrespondansen.

– Hvis barnevernsleder tar dette på alvor, forventer jeg at de korrigerer påstanden overfor mor. Det har jeg ikke fått forsikringer om at de har gjort, sier Wittrup Djup.

Hun roser ellers barnevernslederen for å være fin i dialogen de har hatt.

– Jeg synes likevel det er viktig å påpeke hvor viktig det er at en tjeneste med så mye makt bruker dette til å fremme selvrefleksjon og læring, sier Wittrup Djup.

Les mer: Han talte myndighetene midt imot: – Jeg er blitt klokere av det

Dette svarer barnevernsleder

Fontene har i flere uker prøvd å få intervju med barnevernsleder.

Vi har til slutt fått skriftlige svar. Jannicke Sandvik i Osterøy kommune skriver at episoden er tatt opp med de som deltok i møtet.

– Tilbakemeldingene fra Wittrup Djup er tatt på alvor og brukt som en del av vår læring og utvikling.

Sandvik skriver at det er tatt på alvor i den grad at de har snakket om barnevernstjenestens verdier, rolle og mandat og da særlig i møte med klient og samarbeidsinstanser.

Sandvik mener at det som ble hevdet om psykologspesialisten er et engangstilfelle.

– Engasjerer dere fagfolk som dere vet er enige med dere?

– Vi bruker gjerne sakkyndige vi har benyttet tidligere eller som andre anbefaler. Vi ser etter relevant og riktig kompetanse, erfaring og ansiennitet for å treffe barnets behov for støtte og rettledning, skriver hun.

– Hva tenker du om at en debattant/kritiker kan risikere merkelapper ved å ytre seg?

– Det er uheldig om debattanter/kritikere blir satt i bås. Det er viktig at vi jobber for samme mål, barnas beste og barnas vern og at vi gir hverandre støtte og arbeider for et godt omdømme. Jeg vil legge til at det er viktig å få fram alle stemmer i forbedringsarbeidet, for at vi kan skape best mulig tjenester.

– Snakk mer om yrkesetikk

Leder for Yrkesetisk råd i FO, Kathrine Haugland Martinsen sier hendelsen ikke er klaget inn for dem.

Hun ønsker ikke å si noe om det som kommer fram i lydopptaket, men uttaler seg generelt.

– Som leder av Yrkesetisk råd er jeg opptatt av at vi øker den etiske refleksjonen og bevisstheten blant sosialarbeidere. På alle arbeidsplasser bør man stadig diskutere hvordan man opptrer i rollen, hvordan man omtaler andre, og hva man gjør for å holde en god tone i møter, sier Haugland Martinsen som er sosionom.

Kathrine Haugland Martinsen leder Yrkesetisk råd i Fellesorganisasjonen (FO).

Hanna Skotheim

Hun understreker at sosialarbeidere er den profesjonelle parten i relasjonene og har hovedansvaret, selv om andre kan oppleves sinte, pågående og krevende.

Hun mener det yrkesetiske grunnlagsdokumentet vedtatt i FO gir gode verdier for hvordan profesjonsutøvere bør opptre for ikke å begå etiske overtramp og for å holde den etiske diskusjonen høyt.

Haugland Martinsen viser til at man også i utdanningene lærer om tillit, åpenhet og redelighet i kommunikasjonen for å få til godt endringsarbeid.

Hun mener det må være en pågående samtale på studiesteder og arbeidsplasser om hvordan man forvalter makt og myndighet i møte med andre.

– Samtalene i barnevernet er sjelden koseprat. Man må ofte si krevende ting, men det bør alltid sies ordentlig, og vurderinger må begrunnes, påpeker hun.

– Tatt ut av sammenheng

Haugland Martinsen har fått høre lydopptaket, men ønsker ikke uttale seg om det. Hun begrunner det med at det er tatt ut av en sammenheng hun ikke kjenner.

– Alle kan si noe uheldig i noen samtaler, sier hun.

Hun oppfordrer til at man bruker episoder som denne til å reflektere over hva som er kulturen på arbeidsplassen og hvordan ansatte opptrer, slik at man trener sin etiske bevissthet.

– En ansatt bør kunne si til sine kolleger, «dette kom feil ut», «jeg ble irritert», og så snakke sammen om hvorfor man ble trigget negativt. Dersom man blir flinkere til å beklage overfor dem man møter når noe blir feil, kan vi også være med å skape tillitsfulle relasjoner, påpeker hun.

– Hva tenker du om at en fagperson blir diskreditert, slik denne psykologspesialisten opplever?

– Det kan være at bedømmelsen om ikke å engasjere en fagperson er riktig ut fra for eksempel habilitetshensyn. Hva som er tilfellet i denne saken kan jeg ikke uttale meg om, sier Haugland Martinsen.

Hun påpeker at det er en leders jobb å vurdere hvilke aktører som skal engasjeres.

– Jeg forventer at ledere gjør faglige vurderinger av hva som vil gagne sak og samarbeid, men det betyr ikke at man kun skal engasjere fagfolk som er enige med en selv, sier hun.

– Er du enig i at det kan være risikabelt å delta i offentlig debatt?

– Vi må heie på alle som deltar i debatt og som nyanserer faget. Vi er nødt til å tåle systemkritikk, understreker Haugland Martinsen.

Hun legger til:

– Om en person ikke engasjeres til et oppdrag, vet man jo ikke nødvendigvis hva som er grunnen. Det kan være at det er en sterk aktør som ikke vil gagne samarbeidet man vil få til. Om det er tilfellet må det formidles klokt og begrunnes. At en person har fremmet systemkritikk bør ikke være et reelt grunnlag for å unnlate å engasjere vedkommende.