Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Det er generelt varslet at Norge vil mangle tusenvis av vernepleiere i årene som kommer. Vernepleiere jobber ofte med personer med utviklingshemming.

Flere jobber også i skoler som miljøterapeuter.

I 2021 startet Høgskulen på Vestlandet (HVL) opp en desentralisert vernepleierutdanning i Haugesund for å hjelpe kommunene med å få tak i nok vernepleiere. 

Nå, bare tre år senere, står utdanningen i fare for å bli lagt ned.

Over hele landet går universiteter og høgskoler en usikker fremtid i møte etter at regjeringen har varslet at de må stramme inn budsjettet. Det gjelder også for Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Der er det foreslått nullopptak på deltidsutdanningen i vernepleie i Haugesund. Det betyr at det ikke skal tas opp nye studenter neste år, og det betyr i praksis at utdanningen avvikles, ifølge leder for FO Rogaland og leder for FO Vestland. I et innlegg på Fontene ber de om at nedleggelsen stanses.

De frykter for rekrutteringen av det de mener er en sårt tiltrengt kompetanse i kommunen.

– Det er allerede vanskelig å få tak i vernepleiere i distriktet, og dette vil gjøre det enda vanskeligere, sier Hilde Slotnes, leder for FO Rogaland.

Hilde Slotnes, leder FO Rogaland.

Anne Myklebust Odland

Satser ikke på distriktet

Slotnes vet om flere som velger deltidsutdanningen i Haugesund fordi de da kan kjøre fra hjemstedet og at det enklere lar seg kombinere med et familieliv.

Uten et studiested i Haugesund, må de dra til Bergen.

Det finnes også vernepleierutdanning i Stavanger på VID vitenskapelige høgskole, men det er privat.

Vernepleierutdanningen i Haugesund ligger under Institutt for velferd og deltaking ved HVL. De må nå redusere kostnadene med 15 millioner i året, og det vil blant annet gå utover vernepleierutdanningen i Haugesund.

Det er ingen som er ansatt i Haugesund i dag. De ansatte må derfor reise fram og tilbake for å ha undervisningen. Fra Haugesund til Sogndal tar det 6 timer å kjøre.

Margrete Stave Aksnes jobber på HVL sitt studiested i Sogndal og er hovedtillitsvalgt for FO. Hun mener innsparingen er et signal på at høgskolen ikke satser på distriktet og at de vil bygge opp utdanningen andre plasser, og da særlig i Bergen

– Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke satser på noe som er så distriktsvennlig og populært.

Margrete Stave Aksnes, hovedtillitsvalgt Høgskulen på Vestlandet.

Sunniva Roumimper

I år var det 207 som søkte seg til utdanningen som har til sammen 20 plasser. Poenggrensen var på 49,9, nesten helt lik som på heltidsstudiet i Bergen. Der lå den på 50. Poenggrensa indikerer hvor vanskelig det er å komme inn på et studium.

På spørsmål om det egentlig er liv laga med et studiested i Haugesund når ingen er ansatt der, svarer Aksnes:

– Det er liv laga, men da må man ha ansatte der. Men det vil ikke HVL, de vil spare.

Uheldig

Instituttleder Svanaug Fjær sier til Fontene at de ikke har ansatte i Haugesund på grunn av den økonomiske situasjonen. Det har ført til at ansatte på vernepleierutdanningen i Bergen og Sogndal må reise mer for å gjennomføre samlinger for studentene. Det fører til mye reisetid og høye kostnader, opplyser Fjær.

Svanaug Fjær, leder for Institutt for velferd og deltaking.

Høgskulen på Vestlandet

Hun understreker imidlertid at de skal jobbe hardt for at utdanningen skal få fortsette i Haugesund. På spørsmål om hva de skal gjøre for å få det til, svarer Fjær:

– Vi må styrke ressursgrunnlaget og sikre drifta på lengre sikt.

– Hvordan?

Vi må gjøre det vi kan for å få en bedre og mer effektiv drift. Da er det vesentlig å styrke basisfinansieringa.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Vi må jobbe internt i HVL, både med finansiering og god og effektiv organisering av utdanningen.

– Hvorfor tenkte dere ikke på økonomien før det ble søkt om nytt opptak denne høsten?

– Vi innså i fjor på denne tida at vi hadde veldig store utfordringer, men det var for kort tid til å gjøre noe med det. Et slikt forslag krever grundig vurdering og drøfting med ansatte og studenter.

– Vil mange ansatte miste jobben?

– Jeg håper ikke det vil skje hos oss.

– Du har snakket med studenter i Haugesund som sier at de har sett svakheter med driften. Det er også flere ansatte som er sykmeldt. Hva har dere gjort for å bedre situasjonen?

– Ansatte i Sogndal og Bergen har strukket seg langt for å gi et godt tilbud til studentene i Haugesund. Vi har hatt god dialog med både ansatte og studenter om den krevende situasjonen, og vi er godt kjent med at studentene synes det er utfordrende å ikke ha ansatte på campus. Senest i går hadde vi møte med studenttillitsvalgte. Vi skal bruke det neste året på å utvikle en bedre modell for drift av utdanningen.

– Hvorfor har dere ikke ansatte i Haugesund, da?

– Vi fikk til en ordning med to tilsatte på campus i en periode. Den ene gikk over i stipendiatstilling og den andre gikk tilbake til sin gamle jobb som hun hadde permisjon fra. På grunn av den krevende økonomiske situasjonen, kan vi ikke ansette nye. 

Fjær synes situasjonen er uheldig og håper de vil kunne fortsette etter et år med nullopptak.

– Verdien av å ha tilbudet i Haugesund er udiskutabelt. Det gir en stor regional rekruttering, sier instituttlederen.

På et styremøte i november, avgjør styret ved HVL den endelige fremtiden til vernepleierutdanninga.

Synd

Ved Norges arktiske universitet (UiT) har de hatt desentralisert utdanning i mange år. Selve vernepleierutdanninga ligger i Harstad, men de har også undervisning i Bodø, Finnsnes, Alta og Tromsø.

– For vår del er dette et samfunnsansvar. Det er en enorm mangel på vernepleiere, og det er fremskrevet at det også vil være det i fremtiden. Derfor er det viktig å være ute i distriktene. Vi ser at mange studenter foretrekker å bo hjemme, og ikke alle har mulighet til å reise eller studere på fulltid, sier lederen ved Institutt for vernepleie, Gunn Elin Fedreheim.

Gunn Elin Fedreheim, instituttleder på Institutt for vernepleie ved UiT.

Privat

Hun synes det er synd å høre om vernepleierutdanninga i Haugesund. Fedreheim tror det desentraliserte utdanninger kan tilby, har alt å si for å kunne utdanne mange nok vernepleiere

Ønsker seg mer fleksibilitet

Også Høgskolen i Innlandet (HINN) har et desentralisert studiested, men dette er første året de har tilbudet. De opprettet 35 studieplasser i Kongsberg, men da 292 søkte seg dit, måtte de øke antallet studieplasser til 50.

Mens vernepleierutdanningen i Haugesund kanskje ikke får nok penger til å fortsette, foreslo regjeringen i neste års statsbudsjett å styrke den desentraliserte utdanningen ved HINN.

Det synes Roald Undlien er gledelig. Han leder seksjon for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved HINN.

Undlien forteller at Kongsvinger lenger har ønsket seg et desentralisert tilbud. Særlig etter koronapandemien. Da så de at mange ønsket seg mer fleksibilitet enn før.

– De som søkte seg inn på deltidsstudiet før var godt voksne som hadde stått i arbeidslivet en god stund og ønsket å utvikle kompetansen. Nå er det flere yngre som kommer rett fra videregående og som gjerne vil jobbe ved siden av studiene.

Roald Undlien, seksjonsleder for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved Høgskolen i Innlandet.

Privat

Ikke bare positivt

Roald Undlien synes også det er trist å høre om vernepleierutdanninga i Haugesund.

– Det er kjempesynd med tanke på samfunnsoppdraget vi har med å utdanne en faggruppe som det er så desperat mangel på.

Samtidig er ikke Undlien utelukkende positiv til desentralisert utdanning. Men den skepsisen innrømmer han at i stor grad er tufta på nostalgi fra egen studietid.

– Man går glipp av mye når man ikke får være den studenten som bor på en trang hybel og spiser nudler til middag. En utdanning handler om mer enn å bare tilegne seg fagkompetanse. Det handler også om personutvikling.

Samtidig er han sikker på at de vil få gode studenter på deltidsutdanningene og at de vil kunne utdanne faglig dyktige vernepleiere, også ved de desentraliserte studiesentrene.

– Folka på Kongsvinger, og studiesenteret der er jo enestående, sier Undlien.