Samiske barn har særskilte rettigheter. – Nå må vi finne ut hvor samiske barnevernsbarn bor, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.
Anne Myklebust Odland
Samiske barnevernsbarn
Runar vil finne ut hvor mange samiske barn som bor i fosterhjem
For å gi de samiske barna rettighetene de har til språk og kultur, må man finne ut hvor de bor. – Det blir et detektivarbeid, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.
anne@lomedia.no
Samiske barns rettigheter er styrket i den nye barnevernsloven, som ble kunngjort for et år siden.
I paragrafen som er tatt inn står det at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en sak, og at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.
– Nå må vi sørge for at rettighetene faktisk blir oppfylt, for det vet vi lite om i dag, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto, som har ansvar for helse- og sosiale saker.
Det registreres ikke at folk er samer. Derfor vet man heller ikke om et barn som flyttes i fosterhjem er samisk.
Nå ønsker Sametinget å få kartlagt hvilke fosterhjem som har samiske barn boende. Det er for å kunne gi disse barna rettighetene de har til språk og kultur. De skal samarbeide med Norsk Fosterhjemsforening om dette og har underskrevet en forpliktende avtale.
Sametinget ønsker å få kartlagt hvilke fosterhjem som har samiske barn boende. Det er for å kunne gi disse barna rettighetene de har til språk og kultur. Silje Karine Muotka og Runar Myrnes Balto har inngått avtale med Norsk Fosterhjemsforening om dette arbeidet.
Anne Myklebust Odland
– Går Sametinget inn for å registrere samisk befolkning?
– Det er et spørsmål vi jobber med, bekrefter Balto.
Detektivarbeid
Balto mener det vil bli et detektivarbeid å finne ut hvor det bor samiske barn, over hele landet.
– Det første vi må gjøre er å plukke opp at barnet er samisk. Hvordan kan vi sikre rettigheter når vi ikke vet hvem det gjelder?
– Her blir samarbeidet med Fosterhjemsforeningen viktig. Både for å finne ut hvilke fosterhjem som har samiske barn og om barnet får mulighet til å lære samisk språk, sier Balto.
Sametinget er bekymret for hva som skjer når barn blir tatt ut av en familie og omplassert i fosterhjem.
– Hvis et barn flyttes ut av et reinbeitedistrikt, så kan barnet i verste fall miste retten til beiteområdet og muligheten til å drive reindrift i framtida. Det er alvorlig, poengterer Balto.
Dette er blant annet bakgrunnen for at Sametinget har intensivert arbeidet med barnevernsspørsmål.
– Hovedmålet vårt er at barn skal få vokse opp med samisk språk og kultur, sier han.
– Hva betyr den nye bestemmelsen i barnevernsloven i det praktiske barnevernsarbeidet?
– Det bør bety at det omplasserte barnet aller helst bor så lokalt som mulig, i et hjem der det er mulig å drive reindrift, hvis det er et slikt hjem barnet kommer fra, sier Balto.
Mangel på samiske fosterhjem
Han understreker at Sametingets politikk ikke er å svekke barnets rettigheter til et trygt hjem og at de ikke er imot et barnevern som gjør jobben sin, men at bestemmelsen i barnevernsloven må bli fulgt.
– Vi vet at det er mangel på samiske fosterhjem. Vi ønsker derfor å se på storfamilie-løsninger, sier Balto.
Med storfamilie viser han til sidaen, som er en geografisk og sosial gruppe av reinjegere som utøver reindrift.
– Hvorfor er det vanskelig å rekruttere samiske fosterhjem?
– Det er skepsis mot den type institusjoner og mot at storsamfunnet skal komme og hjelpe. Så et av punktene vi vil være opptatt av er å få til rekruttering. Det må skje lokalt i de samiske områdene, sier han.
Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening ser fram til å samarbeide med Sametinget om å utvikle fosterhjemsomsorgen for samiske barn. De har underskrevet en samarbeidsavtale.
Sametinget og Norsk Fosterhjemsforening skal samarbeide for å sikre at samiske barn i fosterhjem får oppfylt rettighetene sine som urfolk. Fra venstre: Tone Granaas, Silje Karine Muotka og Runar Myrnes Balto.
Anne Myklebust Odland
– Vi vil være med å kartlegge hvor de samiske barna befinner seg og bidra til å spre bevissthet om rettighetene de har som urfolk. Vi skal også jobbe for språklig og kulturell tilpassing av fosterhjemsomsorgen, sier Granaas.
«Et hjem to kulturer»
Fosterhjemsforeningen skal gjøre mye av dette arbeidet gjennom prosjektet «Et hjem to kulturer», som skal drives fram av Atlas Kompetanse.
Målet er å bidra til at barnevernstjenestene sammen med fosterfamiliene lykkes bedre med at samiske barn får den kulturelle oppveksten de har krav på.
Granaas viser til at den samiske befolkningen er blitt undertrykt og diskriminert i mange generasjoner.
– Dette gjør at mange samer ikke har tillit til norske myndigheter, deriblant barnevernet, sier hun.
De ønsker å gjøre dybdeintervjuer med foreldre, fosterforeldre og barn med samisk bakgrunn, og med barnevernstjenester om hvilke utfordringer disse opplever.
Foreningen skal blant annet samarbeide med NASAK, Nasjonalt samisk kompetansesenter for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud, lokalisert i Karasjok.
– Vi legger opp til å samarbeide med mange ulike nettverk som kjenner samiske miljøer, sier Granaas.
– Ikke sovende dokumenter
Sametingspresident Silje Karine Muotka og Tone Granaas underskrev den forpliktende avtalen i Sametinget 14. juni. Avtalen handler i hovedsak om at de skal samarbeide om at samiske barn i fosterhjem skal motta et hjelpetilbud som ivaretar deres språk og kultur.
Som urfolksbarn har de rett til å vokse opp sammen med sin folkegruppe og ha tilgang til sitt språk, religion og kultur etter Barnekonvensjonens artikkel 20 og 30.
– På Sametinget er vi glade for å samarbeide med foreningen om det samiske barnets beste. Avtalene kan ikke være sovende dokumenter, men må brukes for å få i gang tiltak og for å få til bedre løsninger enn vi har i dag, sa Muotka da de signerte papirene.
– Vi vet det er samiske barn i dag som fortsatt plasseres i hjem uten språk og kultur. Sametinget hører historier om barn som har mista sin identitet, og som ikke har noen bevissthet om egen bakgrunn.
– Det får følger for hele livet. Det er voksne, som har mista kulturen sin under barnevernets omsorg, og det utvida nettverket som det samiske samfunnet utgjør. Det blir et uopprettelig tap for mange, sa Muotka i talen sin.
I november arrangerer Sametinget en samisk barnevernskonferanse i Tromsø, for å spre informasjon om urfolkets rettigheter og skape bevissthet om dette.
Samiske barns rettigheter
Samiske barn har særskilte rettigheter som skal ivaretas. Dette er tatt inn som en egen paragraf i den nye barnevernsloven. Det står at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en sak (§ 1-8).
Sametinget arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten.
Samiske barns rettigheter
Samiske barn har særskilte rettigheter som skal ivaretas. Dette er tatt inn som en egen paragraf i den nye barnevernsloven. Det står at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en sak (§ 1-8).
Sametinget arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin