Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

21 år gamle Filippa Othilie Eberlin sitter ved inngangen til kantina i kontorbygget Hausmanns Hus i Oslo.

Alle de lunsjsultne ansatte må vise henne en kode som viser at de har betalt for maten. Eberlin nikker før de går videre inn. 

Fire timer, fire dager i uka sitter Eberlin enten her eller så fikser hun lys på bordene, heller vann i kannene og fyller på med tallerkener, bestikk og servietter.

Hun har en funksjonsnedsettelse som gjør at de timene hun jobber koster henne en del energi.

Eberlin må ha tid til å hente seg inn og fylle på med andre aktiviteter. Da går hun gjerne tur med hunden som familien har, hun danser og spiller håndball.

– Jeg synes det er passelig med jobb, sier Eberlin.

Hanna Skotheim

Fikk jobb

Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne har ingen jobb.

De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 66 år har nedsatt funksjonsevne. Det utgjør 288 000 personer.

Av disse er 108.000 i jobb, noe som tilsvarer 37,5 prosent. Tallene er fra 2021.

I Oslo viser tall fra 2017 at én av tre personer med utviklingshemming over 18 år stod uten noen form for dagaktivitet.

Oslo kommune vil at flere med utviklingshemming og andre bistandsbehov skal ha muligheten til å delta i arbeidslivet. For åtte år siden startet kommunen et satsningen «Flere i tilrettelagt arbeid».

Det er gjennom denne satsingen at Eberlin har fått seg en jobb.

Midlene som går direkte til bydelene har ført til 400 nye arbeidsplasser mellom 2019 og 2024.

Uføretrygd og lønn

21-åringen jobber deltid og har en uføretrygd. Det er Nav som betaler uføretrygden hennes, mens bydelen betaler motivasjonslønn. Den får hun i tillegg.

Eberlin kan tjene inntil 0,4G i året uten at det får konsekvenser for utbetalingen av uføretrygden hennes.

G står for grunnbeløpet i folketrygden. I dag tilsvarer det 52 064 kroner.

Hvis bydelen hun bor i søker om å opprette en VTA-O plass for henne, kan hun tjene 1G. Det tilsvarer i dag 130 160 kroner.

VTA-O betyr varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Hvis en person får uføretrygd, men har mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver, kan dette være en løsning.

Tett oppfølging

Da Eberlin var ferdig på videregående, tok skolen kontakt med Nav.

De tok videre kontakt med en jobbspesialist som i forbindelse med dette prosjektet var ansatt i bydelen der Filippa bodde. Oslo kommune har vært særlig opptatt av å legge til rette for gode overganger fra skole og ut i det videre livet.

Premisset for satsingen var at alle bydelene skulle engasjere seg for å få flere arbeidsplasser til personer med utviklingshemming eller andre bistandsbehov.

I dag er det fire bydeler som har ansatt en jobbspesialist. Andre bydeler har løst det på andre måter. For eksempel ved å flere av personene i målgruppen i en stor kantine.

Forberedte seg på jobb

June Staurset er utdannet vernepleier og jobber som overgangsansvarlig og jobbspesialist i bydel Gamle Oslo. Hun er blant dem som har fulgt opp Filippa Othilie Eberlin.

Filippa Othilie Eberlin sammen med jobbspesialist June Staurset på en årlig jobbkonferanse tidligere i høst.

Olav Helland/Oslo kommune

Etter videregående dro Eberlin på folkehøgskole. De gangene hun var hjemme, gikk hun tur med jobbspesialist Staurset for å bli bedre kjent.

De gikk innom ulike bedrifter for å se hva som fantes av arbeidsoppgaver, de snakka om hva det innebar å være i jobb og hva Eberlin kunne tenke seg.

Så kontakta Staurset arbeidsgivere som kunne være aktuelle og som hun visste at ville ta imot personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Selv om Eberlin ikke fikk napp på første forsøk, fikk hun øvd seg på intervjusituasjon.

– Som jobbspesialist møter jeg mange positive og inkluderende mennesker. En av dem var Elin Johansen Bækken og hennes kolleger fra Hausmanns Hus, sier Staurset som er utdannet vernepleier.

Bækken er Eberlins sjef i kantina i dag.

Mer selvstendig

Før 21-åringen fikk jobben, snakket hun med jobbspesialisten om hvilke oppgaver hun kunne gjøre. De testet ut ulike oppgaver, og etter hvert la de også til flere ting hun kunne gjøre.

– Først jobbet jeg sammen med henne. Da jeg så at hun var trygg og mestret oppgavene, trakk jeg meg mer og mer ut, sier June Staurset.

Med tiden tok Eberlin mer initiativ selv og ble mer selvstendig.

– Det har vært fint å følge med på utviklinga hennes, sier Staurset.

Da Eberlin klarte seg selv, avtalte hun med Filippa og arbeidsgiver at hun skulle komme innom én gang i uke eller ved behov.

June Staurset veiledet også kollegene til Eberlin.

– For at ansettelsen skal bli varig, så er det viktig at man får til et godt samarbeid med resten av arbeidsplassen. Måler er at arbeidstaker skal oppleve mestring, trygghet, sosial tilhørighet og få en følelse av å være til nytte, sier Staurset.

Beroliget

Staurset forteller at arbeidsgivere ofte blir beroliget når noen er der og følger opp. De har kanskje ikke tid og ressurser til å gjøre det selv.

– Jeg ser hvor viktig rollen min er. Jeg kan komme på kort varsel hvis det er noe.

Ofte ser vernepleieren at mange trenger henne mye i starten, men at ting går mer av seg selv etter hvert.

– Når arbeidsoppgavene er etablert, så følger jeg opp arbeidstaker hvis de har behov for det.

Filippa Othelia Eberlin trives godt med jobben i kantina i dag. Men hun har en drøm om å en dag jobbe i en dyrebutikk.

– Jeg elsker dyr. Jeg har en hund selv.