Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Siden loven om tvang kom i 1999 og fram til 2023, har antall tvangsvedtak i tjenester til utvikingshemmede mer enn tidoblet seg.

Det viser en studie fra NTNU.

– Jeg er redd dette bare er toppen av isfjellet, sier Tom Tvedt, forbundsleder i NFU.

Tvedt synes imidlertid ikke at økningen er overraskende. Han mener trang kommuneøkonomi er årsaken.

– Konsekvensen av at det kuttes i tjenester, aktivitet, dagsenter og kulturtilbud, kan være frustrasjon og det kan skape utagering. Og da kan konsekvensen bli tvangsvedtak. Jeg tror også mye tvang skjer uten vedtak, sier Tvedt.

I Trondheim kommune skal de ikke lenger dra ut og handle med en beboer. De får heller maten levert.

– Før kunne de bestemme hva de ville ha til middag. Med rett hjem kjøring så blir tilbudet til tvang og isolasjon. Det er hverdagstvang.

– Føler seg rettsløse

Tvedt mener også at jobben statsforvaltere gjør, er for dårlig.

De skal føre tilsyn og med det bidra til økt rettsikkerhet og kvalitet for brukerne.

En rapport fra Helsetilsynet avdekker imidlertid at det finnes personer med tvangsvedtak hvor det ikke er gjennomført tilsyn siden Helsetilsynet startet med registerringen i 2012.

Dette til tross for at lovverket slår fast at slike tilsyn skal føres.

Det betyr at noen av de mest sårbare brukerne risikerer å stå uten den lovpålagte kontrollen som skal ivareta deres rettssikkerhet, står det i rapporten.

NFU bedt om at statsforvalternes jobb revideres.

– Mange av mine medlemmer føler seg rettsløse, sier Tvedt.

– Skremmende

Marit Isaksen, leder for profesjonsrådet for vernepleiere i FO, er også bekymret for at tvangen øker.

– Det at man ser på situasjonen som så alvorlig at man med loven i hånd må bryte inn og bruke tvang, er inngripende og skal gjøres i minst mulig grad.

Marit Isaksen sitter i FOs ledelse.

Hanna Skotheim

Isaksen mener årsakene er for dårlig kompetanse i tjenestene og for dårlige rammebetingelser.

Hun understreker at vernepleierstudiet er den eneste utdanningen hvor man lærer spesifikt om tvangslovbestemmelser.

– Personer med utviklingshemming får ikke den faglige kvaliteten rundt seg som de trenger for å bli mest mulig selvstendig.

Må gjøre mer

I utgangspunktet er det kun vernepleiere eller andre med utdanning i helse-, sosial eller pedagogiske fag på høyskolenivå som kan utøve tvang.

Unntaket er hvis det oppstår en nødsituasjon eller hvis det er søkt om dispensasjon fra utdanningskravet. Dette skjer i 80 prosent av tilfellene, viser studien fra NTNU.

Marit Isaksen mener det er et signal til kommunene om at de må gjøre mer for å ansette vernepleiere.

– Man må ha en spesifikk kompetanse for å utøve tvang, så det er skremmende at kommunene ikke tar dette mer på alvor.

Krevende

Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt helse og velferd i KS, legger ikke skjul på at rekrutteringen til tjenester til utviklingshemmede er krevende.

Av den grunn er det gjort en del arbeid med å skolere flere personalgrupper i bruk av tvang i disse tjenestene og forebygging, opplyser Gamme i en epost til Fontene.

«Når det gjelder dispensasjon fra utdanningskravet, så tror vi det er nødvendig å se på alternativer til dagens lovkrav og definisjoner av hvordan det utløses. Det er viktig at vi bruker den beste kompetansen vi har nær brukerne, og i mindre grad på dokumentasjon av tiltak som utløses etter en plan», skriver Gamme.