Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

En ung gutt kommer susende på sykkel på den trange gangveien langs Akerselva. Han setter opp et stort smil og et «halla» i det han passerer barnevernspedagog Jonas Chabchoub og sosionom Cathrine Sunndal Jacobsen fra Uteseksjonen. 

– Vi har skaffa han jobb, så han er fornøyd, sier Chabchoub og smiler.

Ungdomskriminaliteten har økt

De har god oversikt over ungdommene som henger i Oslo sentrum. Vanligvis treffer de dem i rusmiljøet på Vaterland ved Grønland, i det tyngre rusmiljøet i Storgata, i Slottsparken eller på Oslo S.

Denne sommeren har ungdommer i sentrum preget nyhetsbildet. Det har vært knivstikkinger og slåssing. Etter et masseslagsmål på Norway Cup ble ungdomsvolden i Oslo også en del av valgkampen.

Nylig kunne politimester Ida Melbo Øystese opplyse at antall anmeldelser har økt med 18 prosent, sammenlignet med de tre siste årene før pandemien.

«Både i 2022 og i pandemiårene gikk antallet anmeldte lovbrudd blant ungdom ned. Når ser vi dessverre at utviklingen snur», skrev hun i en kronikk i Politiforum forrige uke.

Chabchoub og Jacobsen har reflektert over hvorfor ungdommer velger å starte masseslagsmål på Ekebergsletta under Norway Cup og på Oslo S, hvor det er mye politi og overvåkningskameraer: –  Mange vil markere seg. Kanskje de tenker at det er et trygt sted å slåss, der voksenpersoner kan gripe inn hvis det går for langt.

Simen Aker Grimsrud

– Enkle løsninger

Frp-leder Sylvi Listhaug anklaget AP-byråd Raymond Johansen for å skyve problemene under teppet. Johansen svarte med at Listhaug ønsket å lage en fortelling mellom dem og oss.

Frp vil blant annet ha lukkede institusjoner for barn og senke den kriminelle lavalderen fra 15 til 14 år.

Politimesteren i Oslo mener at vi må ta debatten om vi som samfunn trenger mer inngripende forebyggende tiltak som også inneholder elementer av tvang.

På gata i Oslo har Jonas Chabchoub og Cathrine Sundal Jacobsen fulgt debatten som har pågått de siste ukene. Det er ikke første gang de opplever at ungdomsvold blir løftet opp i en valgkamp.

– Det er litt symptomatisk i en valgkamp å komme med enkle, raske løsninger på komplekse problemer. Det vet vi at ofte ikke fungerer, mener Chabchoub.

Barnevernspedagog Jonas Chabchoub.

Simen Aker Grimsrud

Vil styrke utekontaktene

Så hva ønsker de som jobber med ungdommene i hverdagen på gata?

I stedet for å snakke om straff og tvang mener Chabchoub og Jacobsen at politikerne må bevilge mer penger til tjenestene som allerede er der.

De mener utsatte barn må fanges tidligere opp i barnehage og skole, og at utekontaktene i bydelene blir styrket.

– Tidlig innsats er viktig. Vi skulle ønske at det ikke var bruk for oss, men det ser ikke ut til å skje med det første, sier Jacobsen.

Som ansatte i Uteseksjonen beveger de seg stort sett mellom Slottsparken og Grønland når de driver oppsøkende arbeid. Ungdom som henger andre steder i byen, blir fanget opp av utekontaktene i bydelene.

– Vi i Uteseksjonen har bra med ressurser, men blant utekontaktene i bydelene er det store variasjoner. Det er mye midlertidige stillinger og prosjektstillinger. Det er viktig med stabilitet.

– Det tar ofte lang tid å komme inn på disse ungdommene og det er mye mistillit, og det med god grunn, kanskje. Når de har fått tillit til noen som slutter etter et halvt år, er det kanskje vanskelig å åpne seg for en ny, mener Chabchoub.

Bygger tillit

Cathrine Jacobsen mener det handler om å tenke langsiktig. Det tar lang tid å bygge tillit og en relasjon med ungdommer som har dårlige erfaringer med voksenpersoner.

Når de ansatte i utekontakten får tillit, opplever de at ungdommene åpner seg om hva som egentlig er problemet.

– Alle ungdommer har forskjellige historier og utgangspunkt. Derfor nytter det ikke å finne én løsning som passer for alle. Det er individuelt, sier Jacobsen.

Noen ganger må de melde fra til barnevern eller politi, men som oftest vil de bruke tid på å bygge tillit. De treffer ungdom som er marginalisert.

– Vi beveger oss i de mest utsatte områdene i Oslo og møter mange ungdommer som går under betegnelsen ungdomskriminelle. Inntrykket mitt er ikke at problemet er større enn tidligere, sier Chabchoub som har jobbet i Uteseksjonen i seks år.

– Politimesteren i Oslo vil ha en debatt om bruk av mer inngripende tiltak mot de mest voldelige ungdommene. Hva tenker dere om det?

– Noen barn må beskyttes mot seg selv og det de gjør, men det er snakk om veldig få. I de aller mest komplekse tilfellene jeg har vært borti, har det vært behov for inngripende tiltak. Jeg syns diskusjonen om lukkede institusjoner er vanskelig, men vi kan ikke utelukke at tvang i noen tilfeller fungerer, sier Chabchoub.

– Det er nok noen ungdommer som profitterer på det, men man kan ikke si at dette må vi gjøre med alle ungdommer som begår kriminalitet. Alle ungdommene vi er i kontakt med har havnet her av ulike grunner og har ulike behov, sier Jacobsen.

Sosionom Cathrine Sunndal Jacobsen.

Simen Aker Grimsrud

Vil skaffe ungdommene jobb

Ungdommene de møter trenger ulike ting. Et tiltak Chabchoub og Jacobsen trekker fram kommunens sysselsettingstiltak.

Både bydelene og Uteseksjonen hjelper ungdommer ut i jobb. De samarbeider med butikker og bedrifter som kan ta imot ungdommer.

– Men de mest utsatte ungdommene trenger mye oppfølging for å få det til. De må følges tett, kanskje vi må ringe og vekke dem eller dra å hente dem hjemme, sier Chabchoub.

Målet er at de skal lykkes med noe og få en fot i arbeidslivet. Og komme seg ut av det dårlige miljøet de er i.

– Hvis vi kommer i kontakt med ungdommer som akkurat har kommet inn i miljøet, er de ofte mer mottakelige for råd fra oss. Da skal det ikke nødvendigvis så mye til for at de endrer kurs.

Trygg by

Jacobsen og Chabchoub har jobba i Uteseksjonen i åtte og seks år. De beveger seg mye i ungdomsmiljøene i sentrum på kveldstid.

De skjønner at folk kan oppleve det utrygt når det er slåsskamper og knivstikkinger i Oslo sentrum. Men de er ikke begeistret over politikere som snakker om at Oslo er en utrygg by.

– Jeg mener det er en veldig trygg by. Vi går i disse miljøene hver dag, men jeg kan ikke huske å ha følt meg utrygg i disse ungdomsmiljøene, sier Jacobsen.

– Det er derimot litt utrygt for de som er i miljøene. I sentrum er det en liten kjerne ungdom og unge voksne som står bak mye av volden, og det går som regel utover folk i samme miljø, sier Chabchoub.

Å satse mer på utekontaktene kan være med på å få folk ut av miljøet, tror de.

– Jeg tror vi har en unik rolle til å nå disse marginaliserte ungdommene som driver med kriminalitet. Vi kan bygge tillit.