HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Drifa Snædal er generalsekretær for Starfsgreinasamband, paraplyorganisasjonen for arbeiderbevegelsen på Island, og har kjempet for kvinners rettigheter i det som kalles verdens mest likestilte land i flere tiår.

Hun er skeptisk til den nye likelønnsloven som ble innført 1. januar.

– At Island er det mest likestilte landet, er en myte. Måten dette regnes ut på, er en fordel for Island. Norge er bedre enn Island på alle likestillingsbarometere, unntatt kvinnelig representasjon i politikken. Det veier tungt i så måte at vi hadde en kvinnelig president i 16 år. Det gir toppnoteringen i likestilling, selv om vi har en lang vei å gå i andre faltorer, sier Drifa Snædal til frifagbevegelse.no.

– Det verste som kan skje likestillingskampen er at du blir best i verden. Tilbakeslagene kommer igjen og igjen. Kampen er ikke over, legger hun til.

• Sp vil følge i Islands fotspor og lovfeste likelønn

Mobilisering

Framgangen for likestillingen på Island har ikke kommet av seg selv. Framfor alt har blant annet tre kvinnelige presidenter og statsministre bidratt.

Kampen fikk en oppsving i 1975. På en arbeidsdag fra ni til fem fikk kvinnene lønn fram til halv tre. Resten av dagen arbeidet de uten betaling - mens de mannlige kollegaene fikk lønn.

En dag i 1975 satte damene ned foten både hjemme og på jobb.

– Aldri har det vært så fullt på islandske restauranter. Alle pappaene måtte ta med seg barna på restaurant. For mor var ikke hjemme for å lage mat, sa Drifa under et likestillingsseminar i regi av distriktskontoret til LO i Trøndelag.

– Det var en milepæl i likestillingskampen. Kvinnene hadde 73 prosent av menns lønn. Få kvinner var representert i arbeiderbevegelsen, kvinnelige bønder var uten rettigheter og husmødrenes innsats og erfaring ble ikke verdsatt.

• Fortsatt forskjell på kvinner og menn: 25. oktober 2016 gikk kvinner på Island hjem fra jobb i protest klokken 14.38

Sakte men sikkert ble stadig flere kvinner valgt inn på Alltinget. I 2016 var halvparten av representantene kvinner. Nå er tallet lavere igjen. Flere små partier har kommet inn - og de har ikke kvotert inn kvinner på listene.

Aksjonen i 1975 fikk også politiske ringvirkninger. Vigdis Finnbogadottir ble president etter opprøret den dagen.

Året etter kom likelønnsloven, en avtale mellom arbeidslivets parter om en standard for lik lønn for menn og kvinner.

Sertifisering

Nå er likelønnsloven utvidet. Det er innført en offisiell sertifisering av likelønnsstandarden. Den kan anvendes av alle, men er lov for alle foretak med mer enn 25 ansatte og skal være gjennomført innen utgangen av 2021.

Arbeidsgiverne var mot loven.

Bedriftene skal legge en lønnsplan og en ideologi for arbeidsplassen. Alle lønninger skal registreres, inkludert andre belønninger, overtid, dagpenger og bilstøtte.

Alle stillinger skal kategoriseres.

– Det er arbeidet som skal kategoriseres, ikke arbeideren. Arbeid av lik art skal betales likt. Kunnskap, ansvar, belastninger og arbeidsforhold skal gi poeng, og summen viser hvor mye arbeidet ditt er verdt. Også alder, erfaring og utdanning skal være med.

– Jeg sa at jeg er skeptisk til loven. Den er veldig komplisert. Bedriftene må tenke likhet og måle lønnen mot arbeid og dens verdi. Men det dekker ikke vertikal og horisontal diskriminering. Det løser ikke alle problemer. Så lenge det er mennesker som vurderer hvordan det skal måles, vil du alltid ha en form for diskriminering. Jeg er ikke bare skeptisk, men også redd når noen kommer opp med slik totalløsning, sier Drifa.

– Men alt dette gir oss kunnskap til å komme oss framover. Vi er ikke det mest likestilte landet, og dette løser ikke alle problemer. Kampen er ikke over når vi tror den er over. Vi må passe oss for en komplett løsning. Det hindrer heller ikke vold mot kvinner og den kjønnsdelte arbeidsplassen, legger hun til.

• Nå er det forbudt å lønne menn høyere enn kvinner på Island

i