Trine Andreassen, Dagsavisen

Da den blåblå regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for halvannen uke siden, inneholdt det et kutt som fikk LO til å steile.

– Oppsiktsvekkende smålig, sa LO-leder Hans Christian Gabrielsen til Dagsavisen om regjeringens grep.

Det han reagerte på, var en manøver fra de blåblå for å spare 305 millioner kroner neste år. I dag kan de arbeidsledige velge mellom å legge til grunn det siste årets inntekt eller de siste tre årene når de søker dagpenger. Regjeringen foreslår å avvikle opptjeningsperioden på tre år.

Dette fører til at om lag 3.500 personer som i dag ville hatt rett på dagpenger, ikke vil oppfylle minsteinntektskravet neste år. Det viser et anslag Arbeids- og sosialdepartementet har gjort for Dagsavisen.

Basert på tall fra 2016 utgjør dette om lag 4,5 prosent av det totale antallet personer som mottar dagpenger.

Innstrammingen skal bare gjelde nye mottakere. Personer som i dag har rett på dagpenger, skal ikke miste stønaden.

• Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

– Ingen god idé

Regjeringen begrunner innstrammingen med at den «ønsker å styrke arbeidslinjen ved å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og som nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet.»

Men dette kan slå helt feil ut, advarer seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

– Dette kan føre til at færre kommer i jobb og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid, fordi de presses over på ordninger lenger borte fra arbeidsmarkedet. Jeg frykter både det negative fordelingsaspektet og at det kan bidra til å svekke arbeidslinjen. Dette er ikke så lurt, mener Røed.

– Fører man folk ut i arbeid ved å sørge for at de får det trangere økonomisk?

– Både ja og nei. Forskning viser at når dagpengeordningen gjøres litt dårligere, bidrar det i gjennomsnitt til at folk kommer noe raskere i arbeid. Jeg tror likevel ikke det regjeringen vil gjøre, er noen god idé, for det det handler om her, er ikke å redusere dagpengeytelsene litt for mange, men å fjerne retten til dagpenger for en del mennesker. Spørsmålet er hva som skjer med dem i stedet.

• Se flere saker om statsbudsjettet 2018

Sosialhjelp i stedet

Disse menneskene kan bli å finne igjen i en annen Nav-kø, mener Røed.

– Det er fare for at mange av disse i stedet vil søke annen type stønad, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger. Det siste krever legeerklæring om at man har nedsatt arbeidsevne. Hvis man skyves over på denne typen ordninger, kommer man lenger bort fra arbeidsmarkedet.

Ved å stramme inn retten til dagpenger, mener den blåblå regjeringen at den skal spare 700 millioner kroner i løpet av de neste tre årene.

Men der det strammes inn på én post, kan det komme til å bule ut på en annen hvis de ledige kommer over på andre stønader, påpeker Røed.

– Konsekvensen kan bli ingen innsparing i det hele tatt eller en høyere kostnad for samfunnet, sier forskeren.

• Følg oss på Facebook

– Friske, arbeidsføre folk

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener at de regjeringen vil nekte dagpenger, har gode muligheter til å få seg jobb.

– Dette er friske, arbeidsføre mennesker som har vært i jobb, og med et arbeidsmarked i bedring, er det gode utsikter til å få seg arbeid. Hvor mange dette vil berøre, kommer an på hvordan folk tilpasser seg. Vi mener at det ikke er en selvfølge at de som har hatt ustabile inntekter langt tilbake i tid, skal kompenseres for inntektsbortfall, uttaler Hauglie i et skriftlig svar til Dagsavisen.

– Jo mer folk jobber, jo færre vil dette angå, sier hun.

Viser til Røeds evaluering

På spørsmål om hvilket grunnlag regjeringen har for å mene at man får folk ut i arbeid ved å innskrenke retten til dagpenger, svarer Hauglie:

– Forskning viser at økonomiske insentiver virker for å få folk i jobb. Et eksempel på det: I 2003 og 2004 ble perioden med rett til dagpenger forkortet i Norge. I 2012 ble reformen evaluert, og funnene var at jobbsøkerne kom raskere i jobb og at endringen ikke førte til økt bruk av trygdeordninger.

Det var Knut Røed som sto bak evalueringen av regelendringene som Hauglie viser til, sammen med Inés Hardoy og Nina Skrove Falch. Røed kommenterer Hauglies bruk av hans forskning slik:

– Man må ha to tanker i hodet på en gang. Andelen som kommer i jobb, øker når dagpengeperioden nærmer seg slutten. Men det er ganske sannsynlig at presset på andre ytelser kommer til å øke, og derfra er overgangen til jobb tregere enn ellers. Det er ikke tvil om at noen kommer i jobb av å fratas dagpengene, men vi er opptatt av hva som skjer med gruppen som helhet.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside