MAY BERG

may.berg@lomedia.no

En evaluering av AFP-ordningen ble lagt fram i desember av LO og NHO. Den viser at ordningen har lykkes i å få folk til å stå lenger i jobb, men også at det er «hull» i ordningen som gjør at omtrent en av fire arbeidstakere faller utenfor.

LO er opptatt av å tette disse «hullene», mens NHO frykter at det kan bli en kostbar affære. Evalueringen viser også ordningen er kraftig underfinansiert, og at levealdersjusteringen etter hvert vil føre til at pensjonen reduseres til under halvparten av sluttlønna.

Det er ventet at AFP-ordningen vil bli et av de viktigste spørsmålene i vårens tariffoppgjør. Regjeringen legger AFP-ordningen i fanget til partene.

– Vi viderefører statens bidrag til AFP-ordningen. Så er det opp til partene om ordningen skal opprettholdes, sier Frps arbeidspolitiske talsperson, Erlend Wiborg.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Aldri vært viktigere

For Postkom har AFP-ordningen aldri vært viktigere enn nå.

– Posten har tusenvis av godt voksne ansatte hvis arbeidsoppgaver nå snart blir borte. AFP er den eneste måten en del av dem kan reddes over i en verdig pensjon, sier forbundssekretær Håvard Sivertsen i Postkom.

Så mange som 3000 postbud kan bli overflødige, flertallet over 50, hvis regjeringen bestemmer seg for å redusere postombæringen til annenhver dag.

Budene går av med AFP

Roy Arne Skjellhaug er postbud og tillitsvalgt på postomdelingene på Vollebekk og Rodeløkka i Oslo sentrum. Selv er han 53 år og har 32 års ansiennitet. De eldste kollegene hans har vært postbud i 40-45 år.

Jobben blitt mer slitsom ettersom brevmengden har sunket. Rutene har blitt lengre og lengre, og brevpost har blitt erstattet av småpakker som er mer tungvint å håndtere.

– Det er et tungt yrke, særlig nå som vi har sju-åtte timer lange ruter, sier Skjellhaug, som forteller at de fleste postbud han vet om ender opp med AFP.

– Jeg vet ikke om et eneste postbud her i Oslo som står i jobb etter 62. AFP er en kjempefin ordning når man har hatt et så tungt yrke over så lang tid, sier Skjellhaug.

– Tenker du sjøl at AFP kunne vært en grei løsning?

– Om jeg håper på at AFP-ordningen holder i ni år til? Ja, det gjør jeg. Jeg ser ikke for meg å gå og slite som postbud til jeg blir 67, sier Skjellhaug.

32 år som postbud kjennes på kroppen. Han har smerter i arm- og skulderledd. Det er slitasjeskader som ikke lar seg reparere.

5000 på AFP-pensjon

AFP har vært en utvei for mange postansatte siden omstillingene begynte på 90-tallet. Ifølge Posten Norges egne tall, har cirka 5000 ansatte gått av på AFP i perioden 1997–2017.

– Posten ønsker å være en god arbeidsgiver som ikke støter ut eldre medarbeidere. Men med den alderssammensetning vi har, så er det mange hvert år som kan velge å bli pensjonister. Slik sett har AFP-ordningen vært et viktig bidrag i våre nedbemanningsprosesser fordi den gir mulighet til å gå ut av arbeidslivet helt fra 62 års alder, sier Svein Hølleland, fagansvarlig for pensjon i Posten Norge.

– Fungerer godt for Posten

–AFP-ordningen fungerer godt for Posten, siden vi har mange godt voksne medarbeidere og lav turnover, mener Hølleland.

– De aller fleste som nærmer seg pensjonsalder, har vært ansatt i bedriften mange år. Det er sjelden det oppstår problemer i forhold til vilkåret om at en må ha jobbet i en AFP-bedrift minst sju av de siste ni årene før fylte 62 år. AFP-ordningen gir mulighet til å fratre fra 62 år med et brukbart pensjonsnivå, men samtidig gir den svært god uttelling i form av økt årlig pensjon for de som velger å fortsette lenger i jobb, sier Hølleland.

Postansatte mellom 59 og 62 år har så langt vært «fredet» fra oppsigelse, for at de skulle kunne stå lenge nok i jobb til å gå av med AFP. Men hvis jobben er borte, kan de skyte en hvit pil etter tidligpensjon, om de så har jobbet siden tenårene.

– Det hjelper ikke med arbeidsavklaring eller overgangsordninger på inntil tre år, påpeker Sivertsen, du kan ikke gå av med AFP hvis du ikke er i arbeid.

• Postbud Roy Arne (53) begynner å se slutten på et 32 år langt yrkesliv i Posten

Vil forbedre AFP-ordningen

– Hva mener du kan gjøres for å forbedre AFP-ordningen?

– For det første må man få rett til å beholde opptjeningen man har i en AFP-bedrift. Videre må det gjøres noe med kravet om at man må være i arbeid for kunne gå av med AFP. Jeg mener ærlig talt at hvis du har vært 40 år i arbeidslivet, så burde du kvalifisere til pensjon nesten uansett, sier Sivertsen

Da AFP-ordningen ble opprettet i 2008, var den siktet inn på sliterne.

– De berømte sliterne er det mange av hos oss. Postfolk begynte gjerne i Posten i stedet for på gymnas eller realskole. De har med andre ord jobbet lenge når de blir 62, poengterer han.

Mener AFP har feil innretning

Sivertsen er tilbøyelig til å mene at AFP-ordningen har feil innretning etter at den ble lagt om.

– En kontorist som har begynt sent i arbeidslivet og har hatt en behagelig jobb, kan gå av ved 62 år. Mens et postbud som begynte som 16-åring og har vært ute og slitt i all slags vær i over 40 år, får ikke AFP hvis vedkommende ikke når den magiske grensen på 62 år. Dette er et av de største dilemmaene, sier Sivertsen.

– Hvordan kan en uverdig avslutning på arbeidslivet se ut?

– At du må gå på sosialkontoret for å overleve. Etter 40 år eller mer i arbeidslivet, er det katastrofalt.

Roy Arne Skjellhaug, postbud og tillitsvalgt

Håkon Eltvik

• Hva skal konsulenten, fengselsbetjenten, postbudet og konduktøren leve av når de blir pensjonister?