Riksavtalen blir allmenngjort:
Alle hotell- og restaurantansatte får garantert minstelønn
Fellesforbundet og LO vant frem med sitt krav om alle som jobber innenfor overnattings-, serverings- og cateringsbedrifter skal ha tariffens minstelønnssats.
Illustrasjonsfoto
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
torgny@lomedia.no
– En viktig seier. Dette er kjempebra og viktig for hele næringa, sier Clas Delp i Fellesforbundet til Magasinet for fagorganiserte.
Allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår innebærer at deler av tariffavtalen gjøres gjeldende, også for uorganiserte arbeidstakere. Dette skjer i de bransjer der utenlandske arbeidstakere systematisk får dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Fornøyd med allmenngjøring
Nå altså innenfor overnattings-, serverings- og cateringsbedrifter – etter krav og dokumentasjon fra Fellesforbundet og LO.
• Bastant NHO-nei til tarifflønn for alle i hotell- og restaurantbransjen
Tariffnemnda vedtok fredag ettermiddag allmenngjøring av følgende satser:
De over 20 år skal tjene minst 157,18 kroner i timen, mens satsene for 16-, 17- og 18-åringer blir henholdsvis 102,18, 111,68 og 125,94 kroner i timen.
– Vi er fornøyd med at vi får allmenngjort de laveste lønnssatsene, men vi er skuffet over at de øvrige satsene ikke ble allmenngjort, sier Knut Bodding i LO, som sitter Tariffnemnda som LO og arbeidstakernes representant.
Kan komme mer
Inkludert i allmenngjøringa er satsene for fratrekk i lønn for innkvartering i bedrift, som er en vanlig ordning i bransjen. For enkeltrom er satsen 531,55 i måneden, for dobbeltrom 345,73 kroner per måned.
LO, med Fellesforbundet i spissen, krevde i utgangspunktet at flere av satsene i tariffavtalen ble allmenngjort (se nederst i saken for alle satsene).
Det nådde de ikke frem med.
• Alle ansatte på hoteller og restauranter skal ha tarifflønn, krever Fellesforbundet
– Dette er uansett en seier for oss, understreker Delp i Fellesforbundet.
Og ifølge Bodding kan disse satsene allmenngjøres ved et senere tidspunkt.
– Tariffnemnda åpner for dette hvis LO og Fellesforbundet kan dokumentere behovet for dette.
– Når skjer dette?
– Det arbeidet kommer vi til å sette i gang med straks, svarer Bodding.
NB! Allmenngjøringa trer i kraft fra 1.1.2018.
Dette var minstesatsene Fellesforbundet ville allmenngjøre:
16 åringer: 107,82 kr/t / 102,18 kr/t (38-timers uke / 40-timers uke)
17-åringer: 117,84 / 111,68
18-åringer: 132,89 / 125,94
Kokker med fagbrev: 178,77 / 169,42
... etter to års erfaring: 180,48 / 171,04
Kokker uten fagbrev over 20 år eller etter fire måneders praksis og over 18 år gammel: 171,05 / 162,10
... etter to års praksis: 171,70 / 162,72
Øvrige arbeidstakere med fagbrev: 174,63 / 165,50
... etter to års praksis: 177,39 / 168,11
Øvrige arbeidstakere uten fagbrev over 20 år eller etter fire måneders praksis og over 18 år gammel: 165,86 / 157,18
... etter to års praksis i bransjen: 168,61 / 159,79
• Det kan bli lovfestet lønnsgulv innen servering, overnatting og catering
Hva er egentlig allmenngjøring?
Betydning av allmenngjøring ligger i ordet: Det er når hele eller deler av en tariffavtale gjøres allmenn. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler tredde i kraft 1.1.1994 – som følge av at Norge ble med i EØS.
Hvem allmenngjør?
Det er Tariffnemnda som fatter vedtak om allmenngjøring. Både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner kan begjære allmenngjøring – hver for seg eller sammen – men det er nemnda som til syvende og sist bestemmer. I nemnda sitter LO og NHO med hver sin representant, i tillegg til tre uavhengige medlemmer.
Hvorfor trengs allmenngjøring?
Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår likeverdige med det som møter norske arbeidstakere – samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
Hva (og hvem) allmenngjøres?
Det varierer hvilke deler av tariffavtalen som allmenngjøres. Lønna står selvfølgelig helt sentralt. Vel så viktg er kanskje den såkalte «omfangsbestemmelsen» i tariffavtalen – som dette tilfellet heter Riksavtalen. Denne bestemmelsen sier noe om omfanget av tariffavtalen, altså hvem som hører inn under den. Her er det snakk om ansatte innenfor «overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet og cateringvirksomhet.»
Hva blir ikke allmenngjort?
Det er mange bestemmelser i en i tariffavtale som ikke blir allmenngjort. Arbeidstid og overtid blir i dette tilfellet ikke allmenngjort. Det betyr for eksempel at arbeidstid følger Arbeidsmiljøloven med 40 timer per uke. Overtidstillegg følger arbeidsmiljøloven med 40 prosent tillegg. Om en ikke får tegnet tariffavtale på bedriften – da gjelder selvfølgelig alle satser i tariffavtalen. Tariffavtale «trumfer» allmenngjøringa.
Hvilke andre avtaler er allmenngjort?
Fellesforbundet har allmenngjort Fellesoverenskomsten for byggfag, Industrioverenskomsten (skips- og verftsindustrien) og Overenkomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. I tillegg er det allmenngjort tariffavtaler innenfor renhold, fiskeindustri, elektrofagene, godstransport på vei og turbuss-sjåfør.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Hva er egentlig allmenngjøring?
Betydning av allmenngjøring ligger i ordet: Det er når hele eller deler av en tariffavtale gjøres allmenn. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler tredde i kraft 1.1.1994 – som følge av at Norge ble med i EØS.
Hvem allmenngjør?
Det er Tariffnemnda som fatter vedtak om allmenngjøring. Både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner kan begjære allmenngjøring – hver for seg eller sammen – men det er nemnda som til syvende og sist bestemmer. I nemnda sitter LO og NHO med hver sin representant, i tillegg til tre uavhengige medlemmer.
Hvorfor trengs allmenngjøring?
Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår likeverdige med det som møter norske arbeidstakere – samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
Hva (og hvem) allmenngjøres?
Det varierer hvilke deler av tariffavtalen som allmenngjøres. Lønna står selvfølgelig helt sentralt. Vel så viktg er kanskje den såkalte «omfangsbestemmelsen» i tariffavtalen – som dette tilfellet heter Riksavtalen. Denne bestemmelsen sier noe om omfanget av tariffavtalen, altså hvem som hører inn under den. Her er det snakk om ansatte innenfor «overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet og cateringvirksomhet.»
Hva blir ikke allmenngjort?
Det er mange bestemmelser i en i tariffavtale som ikke blir allmenngjort. Arbeidstid og overtid blir i dette tilfellet ikke allmenngjort. Det betyr for eksempel at arbeidstid følger Arbeidsmiljøloven med 40 timer per uke. Overtidstillegg følger arbeidsmiljøloven med 40 prosent tillegg. Om en ikke får tegnet tariffavtale på bedriften – da gjelder selvfølgelig alle satser i tariffavtalen. Tariffavtale «trumfer» allmenngjøringa.
Hvilke andre avtaler er allmenngjort?
Fellesforbundet har allmenngjort Fellesoverenskomsten for byggfag, Industrioverenskomsten (skips- og verftsindustrien) og Overenkomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. I tillegg er det allmenngjort tariffavtaler innenfor renhold, fiskeindustri, elektrofagene, godstransport på vei og turbuss-sjåfør.
