JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ansatte presser seg selv til å være mer tilgjengelig, hevder forskere i ny rapport

Det er ikke krav fra sjefen som gjør at vi svarer på mail og er tilgjengelige utenfor arbeidstid. Det er våre egne forventninger som driver oss, konkluderer en ny SINTEF-rapport.
PRESENTERTE. Hans Torvatn, forsker på SINTEF. (Arkivfoto)

PRESENTERTE. Hans Torvatn, forsker på SINTEF. (Arkivfoto)

Bjørn A. Grimstad

line.scheistroen@lomedia.no

Med smart-telefoner i lomma og på nattbordet føler mange på et forventningspress om alltid å være tilgengelig, også utenfor betalt arbeidstid.

– Vi ser at det er et klart press for å være tilgjengelig utenfor betalt arbeidstid, men det er ikke sjefene, kundene eller kollegaer som skaper det største forventningspresset – det største presset står den enkelte arbeidstaker selv for, forteller Hans Torvatn, forsker på forskningsinstitusjonen SINTEF.

Vikarene meldte seg inn i LO-forbund – fikk etterbetalt store bonuser

Bruker opptil fire digitale verktøy

I rapporten Ansattes syn på digitalisering – en nasjonal kartlegging av digitale forhold som skaper stress og opplevd produktivitet" skriver forskerne:

"Arbeid utenfor arbeidstid er ikke i seg selv galt. Veldig mange jobber har nok sterke føringer som gjør at belastning varierer over tid og det vil derfor kunne være behov for noen ganger å arbeide utenfor arbeidstid. Det er imidlertid to viktige utfordringer. Den ene er å sørge for at man blir kompensert for det arbeidet man faktisk gjør, enten via lønnsseddelen eller via avspasering på et annet spørsmål. Det andre er mengden av slikt arbeid, for mye ekstraarbeid går utover helsen og/eller familielivet."

Undersøkelsen viser at det norske arbeidsliv har tatt i bruk digitale verktøy i stor grad. Den typiske arbeidstaker bruker nå fire ulike digitale verktøy. Under 1 prosent har ingen.

– Vi er blitt "skjermtastere", sier Torvatn.

De fleste er fornøyd

Mandag denne uka ble resultatene presentert for LO og LOs forbund.

– Vi er digitale og arbeidslivet er digitalisert – og flertall er godt fornøyd med at det er slik. Vi blir ikke stressa av det og vi opplever at digitalisering av arbeidslivet gir produktivitetsgevinst, oppsummerer Hans Torvatn, forsker på forskningsinstitusjonen SINTEF.

Torvatn og kollegaer har på oppdrag for LO kartlagt norske arbeidstakeres syn på digital teknologi og hvordan vi opplever at det påvirker arbeidshverdagen.

Nær 2500 arbeidstakere i ulike bransjer er spurt om digitalisering i arbeidslivet og hvordan de opplever det.

Grovt sagt deler gruppen seg i to; 2/3 er fornøyde, mens resten altså ikke er det.

De største negative effektene av ny teknologi er følgende:

• 29 prosent mener digital teknologi gir mer arbeidsbelastning.

• 44 prosent mener at det fører til økt krav om konsentrasjon.

• 41 prosent mener at det har blitt mer tidspress.

• 32 prosent mener digital teknologi øker stressnivået.

Arbeidstakere i helse- og sosialsektoren er mest negativ og det er også de som opplever flest negative sider ved digitalisering av arbeidslivet. IKT-ansatte er mest positiv til utviklingen.

Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Kollega-støtte

Torvatn er positivt overrasket over at et såpass flertall, altså 2/3 av de spurte opplever at de får tilstrekkelig opplæring. Arbeidstakere forteller om kurs, internt opplæring, digitalt basert opplæring, at de selv leser og lærer via internett. De oppgir også at de får god oppfølging etter første opplæringsrunde.

– Her, som i mange andre sammenhenger, så ser vi at det som likevel kanskje betyr mest er kollega-støtte. At arbeidskollegaen over gangen stiller opp når du trenger hjelp, er viktig, sier Torvatn.

Selv om flertallet oppgir at de får god opplæring, så mener Torvatn at her har blant annet arbeidsgivere en del å gå på.

– Hva er vitsen med å investere i nye digitale verktøy hvis du ikke sørger for at det gis god opplæring? Spør han.

Ta føringen!

Selv om undersøkelsen forteller at arbeidstakere, og også tillitsvalgte og verneombud, opplever at de er med når det innføres ny teknologi, så mener Torvatn at dette med fordel kan styrkes. Han mener at arbeidsgivere i for stor grad får være førende i digitaliseringen av arbeidslivet.

– LO og fagforeningene lokalt må drive teknologiutvikling, sier Torvatn.

Halvparten av oss opplever et digitaliseringsprosjekt i løpet av 12 måneder.

– Det er et kontinuerlig press på digitalisering og teknologiutvikling. Det er viktig at tillitsvalgte og verneombud er med på disse prosessene, sier Torvatn. Han mener de må få bedre opplæring slik at de kan delta i teknologiutvikling.

18 fikk LO-nåla. Her er årets toppskolerte tillitsvalgte

Kvinner i fagbevegelsen forteller om hvordan de ble seksuelt trakassert

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse