JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Erlend Angelo

Omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere mindre i media:

Arbeidere blir stadig mindre synlig i avisene, ifølge undersøkelse

Dette kan bli et demokratisk problem, mener medieforsker.



22.01.2019
14:49
10.04.2019 20:37

aslak@lomedia.no

Dekningen av to store grupper i arbeiderklassen, omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere, har de siste 20 årene vært liten og gått betydelig tilbake i norske medier. Det slår professorene Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou fast.

De har problematisert bruken av omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere som kilder, i forskningsprosjektet «Unpacking the modern working class», over seks kvartaler i 1996/97, 2006/07 og 2016/17.

– Når store grupper i arbeidslivet i liten grad blir dekket, og i mindre grad enn før, kan det i sum bli et demokratisk problem, sier Elisabeth Eide til FriFagbevegelse.

Over 1.000 arbeidsrettssaker blir avgjort i retten hvert år. Her er de viktigste sakene i nyere tid

Fallende dekning

De fem avisene Dagens Næringsliv, Klassekampen, Dagsavisen, VG og Aftenposten, ved siden av Fagbladet og Magasinet for fagorganiserte, inngår i prosjektet til de to professorene ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Samtlige medier i prosjektet bortsett fra Klassekampen har de siste 20 årene hatt en fallende dekning av de to sektorene som blir belyst.

Her er funnene i antall artikler basert på to kvartaler i hver av periodene 1996/97, 2006/07 og 2016/17:

• Aftenposten – fra 107 til 71 og 26

• Dagens Næringsliv – fra 16 til 27 og 13

• Dagsavisen – fra 50 til 61 og 30

• Klassekampen – fra 31 til 22 og 47

• VG – fra 45 til 27 og 16

• Fagbladet – fra 103 til 26 og 57

• Magasinet for fagorganiserte – fra 26 til 19 og 13

– Andre dekningsområder kan være viktige nok, men det kan også uttrykke en samfunnstendens om at for eksempel finans er mer viktig enn de som faktisk produserer noe. Det er grunnleggende viktig å synliggjøre og gi stemmer til grupper som har lett for å bli marginaliserte, sier Elisabeth Eide.

– Et samfunn har godt av at alle stemmer taler. Det har teaterregissør Marit Moum Aune sagt, og det er en god måte å illustrere hvordan du får et best mulig demokrati. Nemlig at flest mulig blir lyttet til og tatt alvorlig, påpeker hun.

Ina (41) og Anita (48) gjør den samme jobben, men bare én får pensjon fra første krone

Høyere terskel i VG

Ifølge nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG har avisen færre i redaksjonen enn tidligere og må derfor prioritere enda hardere. Dermed kan terskelen for å komme seg ut noen ganger bli for høy.

– VG er en avis som skriver om folk og for folk, men jeg tror den fallende dekningen av disse to gruppene i denne undersøkelsen skyldes at vi er mindre ute enn før, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det å komme seg ut og møte folka som journalistikken vår omhandler er noe vi er bevisste på og jobber kontinuerlig med, sier Håndlykken, som også oppgir økt profesjonalisering som en forklaring.

– Vi møter flere stengte dører. Ringer vi et sykehus, møter vi en informasjonsrådgiver som skal håndtere kommentarene framfor å sette oss i direkte kontakt med dem det gjelder, sier hun.

Polsk firma fikk rekordbot for underbetaling av ansatte

Uten samme konflikter

Arbeiderkildene er representert i under 20 prosent av den totale dekningen i de fem avisene, mens eliten, som forskere, politikere, byråkrater og arbeidsgivere, har en dekningsandel på rundt 40 prosent. Arbeiderne utgjør 30 prosent av kildene til Fagbladet og Magasinet for fagorganiserte.

– Mekanismene som forklarer dette kan være kulturalisering. Altså at man er mer opptatt av kultur og religion og minoritets- og innvandringspolitikk. Dermed kan forholdene for arbeidsfolk komme mer i bakgrunnen, sier Eide.

– En annen årsak kan være at arbeidslivet ikke innehar de samme konfliktene som i det politiske livet mellom partiene. Sakene har tilspisset seg når det gjelder asylbarn, kriterier for å få asyl og hva som skal til for å bli norsk. Konfliktene i arbeidslivet har et potensial for streik rundt lønnsoppgjørene, men dekningen der foregår som oftest når journalistene står på gangen utenfor riksmegleren, sier hun.

Årsaken til den fallende dekningen kan også være nedbemanning i redaksjonene og at kildene blant omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere løper en risiko ved å stå fram i mediene. Sektorene er forbundet med utrygghet, deltid og bemanningsfirmaer, påpeker forskerne.

Saken fortsetter under bildet.

Elisabeth Eide er professor ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Elisabeth Eide er professor ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Pressebilde

Yrkesstolthet

Antallet artikler med arbeiderkilder som hovedtema i sin dekning har ikke gått så drastisk ned – fra et totalantall på 160 i de to kvartalene i 1996/97 til 107 i 2016/17.

– Jeg ser ikke altfor mørkt på situasjonen, men det er mer behov for å få journalister ut på arbeidsplassene for å skape gjenkjennelse, identifikasjon og til en viss grad yrkesstolthet, sier hun.

– Samfunnet taper perspektiv på tilbakegangen av arbeidslivsdekningen i dagspresseredaksjonene. I en tid der mange går gradene fra ungdomspolitikken til politikk på heltid uten å ha vært ute i arbeidslivet, må det være viktig å bli minnet om nedenfra-perspektivet. Å bli foret med dette perspektivet er ganske sentralt for å kunne orientere seg og ta kloke beslutninger, sier Elisabeth Eide.

Bemanningsansatte kan ikke nektes dekking av reise, kost og losji

Stiller spørsmål ved tellemåte

Forskerne må ha brukt en svært spesiell tellemåte hvis de har kommet fram til 30 prosent arbeiderkilder i Magasinet for fagorganiserte.

Det sier ansvarlig redaktør for bladet, Eline Lønnå. Hun setter store spørsmålstegn ved forskernes metode.

– Hvis tillitsvalgte ikke regnes som arbeidere i deres verden, må forskerne ta seg en tur bort fra pulten og ut i det virkelige arbeidslivet og orientere seg på nytt, mener hun.

Basert på arbeiderkilder

Spørsmålene hun stiller seg er hva forskerne egentlig definerer som en arbeider.

– Er det kun bygningsarbeidere og omsorgsarbeidere som er arbeiderkilder? Som medlemsblad er nesten alle våre saker basert på arbeiderkilder. Vi reiser ut og snakker med arbeidsfolk, på arbeidsplassene deres i en rekke store bransjer, i så å si samtlige saker. Jeg vil si vi har gått lengre i retning av å reindyrke dette de siste åra enn tidligere da forbundsledelse og tillitsvalgte i høye posisjoner fikk mer spalteplass, påpeker Lønnå.

– Hadde forskerne talt alle arbeiderkilder og ikke bare arbeiderkilder fra én av de mange bransjene vi dekker, ville nok også resultatet sett annerledes ut for vårt vedkommende. I den perioden undersøkelsen dekker har vi fått inn flere nye bransjer som skal synliggjøres på våre tilmålte sider, hotell og restaurant og grafisk. Da går også andelen av saker fra andre bransjer ned, sier hun.

Bevisst skille

I undersøkelsen fant professorene Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou det mest formålstjenlig å skille mellom arbeidere «på golvet» og tillitsvalgte. Dette skillet ble ikke belyst nok i artikkelen, mener Eide.

– Det gjorde vi ikke fordi vi mente at sistnevnte ikke i hovedsak tilhører kategorien arbeidsfolk, men fordi dette skillet kan bidra til å kartlegge i hvilken grad journalistene kommer seg ut på arbeidsplassene, der de gruppene vi undersøker, befinner seg. Som journalistikkforskere er vi opptatt av denne siden ved profesjonsutøvelsen, forklarer hun.

Høyere andel

Ifølge Eide finnes det gode grunner til at de på grasrota ikke alltid kommer til orde i pressen. Enkelte grupper kan vegre seg, eller kommunikasjonen er overlatt til andre som snakker på vegne av dem.

– Materialet vårt er stort og komplisert, men våre analyser viser klart at de to fagbladene samlet har en klart høyere andel både av arbeidsfolk på grasrota, og av arbeider-tillitsvalgte. Dessuten har de to bladene en høyere andel artikler der tema er at arbeiderne er en ressurs for samfunnet, sier hun.

Kategorien tillitsvalgte i undersøkelsen favner bredt - fra arbeiderne på plassen til de som er i forbund og i hovedsammenslutningene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.01.2019
14:49
10.04.2019 20:37



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

Werner Juvik

Nav-sjefen: Regjeringa har «store og gode ambisjoner» for Nav

Tormod Ytrehus

SAS-ansatte leverer inn uniformen i protest: – Ledelsen har gått til krig mot sine ansatte

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Roy Solstad/Werner Juvik

SV og Rødt sikrer stortingsflertall om norsk lønn for sjøfolk

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Helge Rønning Birkelund

Støre henter industrilederen som fagbevegelsen elsker


Flere saker