Reise, kost og losji:
Arbeidstilsynet kontrollerte reise, kost og losji 1.000 ganger – ga hele 172 pålegg
16 virksomheter måtte stanse virksomheten eller fikk tvangsmulkt.
Illustrasjonsfoto.
Håvard Sæbø
helge@lomedia.no
Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, har et todelt syn på statistikken.
– 1.026 tilsyn på nesten to år er et lite tall. Det avdekker likevel at det er mange selskap som forsøker å snike seg unna. Når så mange brudd likevel avdekkes viser det at de fleste slipper unna, sier Steinar Krogstad til Frifagbevegelse.
– Dette viser bare toppen av isfjellet, mener Krogstad.
• Fellesforbundet vil avskaffe «apartheid-lignende tendenser» i byggebransjen
Oversikten
Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden fra 1. januar 2017 til 10. desember 2018 nøyaktig 1.026 tilsyn hvor bestemmelser om reise, kost og losji i allmenngjøringsforskrifter ble kontrollert.
Tilsynene resulterte i 172 reaksjoner, de fleste i form av varsel om pålegg eller vedtak om pålegg.
Av disse var det 16 virksomheter som ikke etterkom påleggene i henhold til fastsatte frister, og som Arbeidstilsynet fulgte opp videre med vedtak om stans av virksomheten eller tvangsmulkt.
(Saken fortsetter under bildet.)
Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad.
Erlend Angelo
Tilsynene gjelder både utsendte og ikke utsendte arbeidstakere.
Det er stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) som har bedt om tallene fra arbeid- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
– Kostnader til reise, kost og losji kan utgjøre store beløp. Dersom allmenngjøringsforskriftenes bestemmelser om dekning av disse kostnadene ikke etterleves, og reisende arbeidere må dekke dette selv, vil det bety at de i realiteten tjener langt under forskriftenes minstelønnsbestemmelser, er begrunnelsen for det skriftlige spørsmålet han nå har fått svar på.
– Dette spørsmålet vil bli fulgt opp av et nytt på hvordan dette fordeler seg de to årene. Vi vil fortsatt følge med på hvordan vi kan sikre at bestemmelsene knyttet til reise, kost og losji blir fulgt opp, sier Arild Grande til Frifagbevegelse.
– Mye tyder på at det er for enkelt å slippe unna hvis det er ikke er tilstrekkelig tilsyn, legger han til.
(Saken fortsetter under bildet.)
Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap).
Sissel M. Rasmussen
75 kroner timen
Fellesforbundet og LO har en god dialog med Arbeidstilsynet. Men tilsynet får stadig nye arbeidsoppgaver og ikke tilsvarende økning i bevilgninger.
Fellesforbundet har regnet seg fram til at bedrifter kan spare 75 kroner i timen på å omgå dagens regelverk. Det kan skje ved at arbeidstakere blir definert som såkalt frivillig pendlere.
Arbeiderpartiets forslag om at det skal kreves en landsomfattende tariffavtale for å få gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, kan løse dette problemet.
– Hvis myndighetene skal klare å følge opp dette må det til langt større ressurser. Men det aller mest forebyggende tiltaket er å øke organisasjonsgraden slik forslaget fra Arbeiderpartiet vil få som konsekvens, mener Krogstad.
Ap-politikerne Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen og Leif Sande har foreslått at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett».
I praksis vil det si at om arbeidsgiver vil utvide arbeidstiden til de ansatte i perioder og gi dem fri når det er mindre å gjøre, må dette avtales med Fellesforbundet eller et annet stort forbund med såkalt innstillingsrett.
• Følg oss på Facebook
• Meld deg på nyhetsbrevet vårt
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.